De
på alle punkt. Familien på tre måtte få bli i Norge, mente Oslo tingrett og erklærte utkastelsesvedtaket til utlendingsnemnda for ugyldig, menDa hadde Farida bodd i Norge i tre og et halvt år. Den da 9 år gamle jenta og moren bodde på Dokka og var godt integrert i lokalsamfunnet, på skole og aktiviteter med stort nettverk og mange venner. De hadde fått opphold og bosetting i en norsk kommune, og Farida, følte seg mer og mer norsk. Da faren kom til landet ble imidlertid oppholdstillatelsene inndratt, og familien sendt ut av landet.
Farida ble et symbol på lengeværende asylbarn, og saka har fått mye oppmerksomhet.
Vil sette standard
– Mor og datter fikk beskyttelse fordi de var alene, sier seksjonssjef i Utlendingsnemda Ingun M. Halle.
Hun sier de har sett flere tilfeller fra Afghanistan der mor og barn kommer først og far kommer etterpå. Nå ønsker Utlendingsnemda å unngå at dette blir en metode for afghanske familier for å få opphold i Norge.
De bruker nå Farida-saken for å se hva som skal til for å trekke tilbake en beskyttelsestillatelse som det Farida og moren fikk.
At Farida opplever seg som norsk og har vært såpass lenge i landet, har ikke vært avgjørende, ifølge Halle.
Støttes av venner på Dokka
I Kabul sitter en redd Farida inne i leiligheten der familien nå bor. Via Skype forteller hun om stadige jordskjelv og bombeangrep som får huset til å riste. Hun tør ikke å gå ut, og opplever at livet i den Afghanske hovedstaden er farlig.
Ukentlig får hun undervisning av læreren på Dokka, og hun skyper og chatter med vennene sine der. Hun blir trist når hun hører at UNE bruker familiens sak som prøvestein for regelverket i utlendingsloven.
Borgarting lagmannsrett har satt av tre dager til å behandle saken. Ei støttegruppe rundt familien har engasjert advokat. Vera Vikki hos advokat Humlen, mener at både familiens tilknytning til Dokka, og forholda i Afghanistan tilsier at de bør ha rett til beskyttelse.
Selv sier Farida, at fremtiden hennes vil bli ødelagt hvis lagmannsretten støtter UNE i retten. Hun velger å se positivt på de tre neste dagene i Borgarting lagmannsrett.
– Jeg vil ikke dø i Afghanistan, så jeg tenker ikke på at vi får nei og håper bare at vi får ja, sier hun.