Hopp til innhold

Fant forsvunnet Prøysen-opptak

Opptaket av den aller første visa Alf Prøysen spilte i barnetimen er funnet igjen etter å ha vært ansett som tapt.

Alf Prøysen

VISESANGER OG BARNETIMEONKEL: Alf Prøysen med mikrofon og gitar. Han vanket i NRK og var en kjent radiostemme fra 1946 til 1970.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Og nå vil Onkel Alf synge og spiller litt for dere, begynner det lett knitrende opptaket som man til nå har trodd at ikke ble bevart i sin tid.

Noe av det tidligste Alf Prøysen gjorde i regi av NRK var å spille tre viser i Lørdagsbarnetimen 17. august 1946. To av dem har vært registrert i NRK sitt historiske radioarkiv, nemlig «Sirkusvisa» og «Godnattsang». Sistnevnte ble til og med gitt ut på samleplate i 1993 i CD-boksen «Original Prøysen».

Første bevarte opptak

Lauritz Johnson

ONKEL LAURITZ: Lauritz Johnsen var en av de første i NRK som ble klar over Prøysen. Det var også han som engasjerte ham fast i Barnetimen.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Det har vært litt tvil om rekkefølgen på sangene, men «Godnattsang» avsluttes med et lett «god natt, god natt, alle sammen». Derfor har «Sirkusvisa» til nå blitt ansett som det tidligst bevarte opptaket av visesangeren i NRK-regi.

«Sirkusvisa» har imidlertid en litt brå start der Prøysen referer til noe han nettopp har spilt:

– ....ja slik gikk det den gangen. De kom hjem uten et eneste blåbær. Men dagen etter gikk de opp i skogen igjen og da plukket de mange liter og fikk med seg hjem, sier han.

De som kjenner sin Prøysen vet at han dermed med stor sannsynlighet nettopp har avsluttet visa «Blåbærturen». I en barnetime senere denne høsten refererer han også til «disse ungene som var på blåbærtur og satte opp sirkus på låven». Men det opptaket av «Blåbærturen» har ikke vært å oppdrive. Til nå...

– Moro at klippet kom til rette

Elin Prøysen (12.2.14)

MORO: Elin Prøysen er glad for at opptaket har kommet til rette.

Foto: Kjetil F. Skaug / NRK

For opptaket dukket plutselig opp under arbeidet med radioserien «Dagens Prøysen».

Under et søk i NRKs radioarkiv etter en helt annen vise, viste det seg at det som skulle være et opptak fra en viseklubb i Oslo i 2002, nettopp var denne barnetimen.

– Da ble det kaldt nedover ryggen og gåsehud litt om hverandre, sier Audun Kristiansen som lager radioserien som sender én Prøysen-vise hver hverdag i hele 2014.

– Det var moro at opptaket kom til rette, sier Elin Prøysen som nettopp har gitt ut bokverket «Alf Prøysen viser og dikt».

Samlingen inneholder alle visene hennes far skrev mellom 1932 og 1970. Bokverket daterer nemlig visa til 1948 da den kom ut på plate, men har med referansen «Onkel Alf» gjorde til den i 1946. Visene er nemlig plassert etter når man har funnet dem publisert. Flere av Alf Prøysens viser kan ha dukket opp i barnetimer som ikke ble tatt vare på flere år før de kom på trykk eller plate.

– Nå har vi fått bekreftet når disse visene ble framført for første gang, sier hun.

Senderapporten barnetimen

Senderapporten fra Lørdagsbarnetimen 17. august 1946: 10 minutter fra 18.20 til 18.30 - Alf Prøysen: Visesang og resitasjon.

Foto: NRK

Debut for Pelle, Kari, Mari, Kjell og Lillebror

Alf Prøysens innslag i denne Lørdagsbarnetimen ble tatt opp mandag 12. august 1946. Dagen innslaget ble sendt (17. august) befant faktisk Prøysen seg to steder samtidig for deler av publikum.

Da var han i radioen, og på Hamar der han opptrådte på Hamar-dagen, den antatt tredje opptredenen han hadde på Hedmarken etter at han begynte å slå igjennom i mai.

Da gjorde han stor lykke med ei vise om Trygve Lie i studentrevyen «Ad Undas» i Oslo. En revy som NRK for øvrig tok opp, og visa Prøysen ble ofte sendt i reprise.

Det førte senere til platekontrakt der de første barnesangene som ble spilt inn var nettopp de om Pelle, Kari, Mari, Kjell og Lillebror. Persongalleriet fra «Blåbærturen» og viseboka «Lillebrors viser» som kom ut i 1949 i et opplag på 60.000.

Det er på det nyoppdagede opptaket at femkløveret for aller første gang ble presentert for norske barn. Og det på forfinet riksmål. Melodien Prøysen brukte er også annerledes enn den Finn Ludt komponerte senere, nemlig det som nok er arbeidsmelodien han brukte da han skrev teksten.

Flere saker fra Innlandet