Få kommuner har søkt om fattigdompenger

Se om din kommune har søkt nederst i artikkelen.

Stadig flere barn og unge vokser opp i familier med lav inntekt. En rapport som Redd Barna la frem i fjor viste at det i løpet av seks år var blitt 35.000 flere fattige barn i Norge.

• Les: Flere barn i fattigdom
• Les: Fattige barn får mer

Får mat hos Frelsesarmeen

I byer som Hamar og Lillehammer merker Frelsesarmeen barnefattigdommen ved at stadig flere familier kommer til dem og ber om hjelp.

– Før jul hadde vi noen familier, men etter jul så har vi nok hatt dobbelt så mange. De kommer for å få mat, men også for å snakke, sier leder Laila Granseth.

De fleste barna som rammes av fattigdom bor i byer, men det finnes fattige barn i nesten alle kommuner.

Likevel valgte bare en av fem kommuner i år å søke om penger som myndighetene har satt av til fattigdomsbekjempelse blant barn og unge.

– Dette viser jo tydelig at man ikke har interesse av å jobbe med fattigdomspørsmålet i kommunene. De demonstrerer på en enestående måte at ansvarsløshet hersker i disse kommunene, sier en opprørt Ola Ødegård, generalsekretær i stiftelsen Rettferd for taperne.

Barn skjuler fattigdommen

Forskningen viser at de fattige barna i hovedsak bor i familier som mottar sosialhjelp. Også blant innvandrerfamilier og i familier med kun en forsørger er det flere fattige barn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Erling Seglestad jobber i barnevernet og møter mange av disse barna. Han ser hva fattigdommen gjør med mange av dem.

– Ingen smerter er vondere å bære enn den ingen ser. Veldig mange av de fattige barna bruker uforholdsmessig mye krefter og ressurser på å skjule fattigdommen sin.

Segelstad forteller at barn merker fattigdom på flere måter.

– De kan ikke være med på normale aktiviteter, de er alltid hjemme i feriene og de kan ikke gå på kino. De kan altså ikke gjøre ting som gjør deg og meg til samfunnsdeltagere, og de prøver å skjule det så godt de kan, sier Segelstad.

Vegrer seg for å søke om midler

I år deler NAV ut 24 millioner kroner til fattigdomsbekjempelse blant barn og unge. Kommuner som har søkt om penger for å bekjempe barnefattigdom har satt i gang tiltak som handler om å gi disse barna de samme mulighetenes som andre barn.

Tiltakene kan være alt fra sommerjobb til ferieaktiviteter. Leder i kommunenes sentralforbund i Hedmark, Arnfinn Nergård, tror mindre kommuner vegrer seg for å søke fordi de er redde for at de ikke klarer å opprettholde tilbudet når pengestøtten fra staten tar slutt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kommuner som ikke har søkt, sier til NRK at de ikke kjente til tilbudet, at de ikke har hatt kapasitet til å søke eller at de er redd for å opprette tilbud som kan virke stigmatiserende.

Ikke barnas skyld

Ola Ødegård i rettferd for taperne mener det er en dårlig unnskyldning.

– Jeg håper at man får øynene opp hos de kommuneansatte så man får gjort noe for disse ressurssvake familiene. Det er ikke barna sin skyld at de er utsatt for fattigdom, det er egentlig samfunnets skyld, sier Ødegård.