Evig kamp for grendeskolene

FAU-lederen i nordre Ringsaker kjemper for at skola, som var viktig grunn til at hun flytta til Åsmarka, skal bestå. I samme kommune jubler foreldre over at fem grendeskoler ved Mjøsa ble slått sammen.

Evig kamp for grendeskolene

BRA TILBUD: FAU-leder ved Åsen skole Britt Helene Buraas-Evensen kjemper for at skolen skal bestå.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

I Norge kan vi faktisk velge om vi vil bo i en storby med masse folk rundt oss eller om vi vil bo et sted med mindre folk. Jeg skjønner ikke hvorfor en skole som fungerer bra skal bli vurdert nedlagt på grunn av størrelse, sier Britt Hele Buraas-Evensen som er FAU-leder ved Åsen skole i Åsmarka som har 62 elever.

Hun jobber i Lillehammer, og skolen var viktig da familien vurderte om de skulle flytte tilbake til Åsmarka etter hun var ferdig med utdanninga. Skolen ligger med panoramautsikt over innsjøen Næra på vegen mot Sjusjøen i Nordre Ringsaker. Der ligger det fire andre grendeskoler som alle mener de har livets rett med ei mils avstand. Men politikerne er ikke like sikre på at det er beste løsning i framtida.

Unga er viktigst

Sjøl om det ikke er umiddelbare planer om å legge ned de fem grendeskolene i nordre Ringsaker, innrømmer ordfører Anita Ihle Steen (Ap) at diskusjonen nok vil komme opp i løpet av neste valgperiode.

Anita Ihle Steen

UNGA ER VIKTIGST: Ordfører Anita Ihle Steen kan ikke frede grendeskoler fordi bygda mener den er viktig.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Jeg har stor forståelse for at folk sier at skolen er viktig for at bygdene skal bestå, men for meg er det viktigste at skolen er til for unga og at vi greier å gi god undervisning der ungene er, sier hun.

På denne skolen må taket støttes opp for ikke å ramle ned

Hun sier at ved noen grendeskoler velger foreldre å søke barna sine til andre skoler fordi de mener det blir et for lite miljø ved skolen. Antall elever på skolen alene er ikke kriterie for om det er en god eller mindre god skole, mener hun, men det kan likevel bli avgjørende i framtida.

Vi skal ha både små og store skoler i framtida. Men hvis det er stort behov for rehabilitering av skolebygg i framtida må vi ta stilling til hvor vi skal bruke pengene. Om vi skal bruke det på skoler som har sprengt kapasitet og der det er tilvekst av elever eller der elevtallet går ned, sier hun.

Antall småskoler nær halvert på ti år

Frykter over 200 offentlige småskoler forsvinner

Ville sprenge brua til Helgøya

Ringsaker-ordføreren husker diskusjonen om grendeskolene på Nes der noen fleipet med at de ville sprenge brua over til Helgøya for å sikre at øya fikk beholde skolen.

Det husker Anne Dobloug også, for hun var av de som ropte høyest for bevaring av grendeskolene der.

Evig kamp for grendeskolene

SNUDDE: Anne Dobloug snudde i kampen for å bevare grendeskolene på Nes.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Mine tre barn skulle gå på Helgøya skole, og jeg var helt sikkert på at det var det beste for dem, sier hun.

Hun engasjerte seg så sterkt for saken at hun ble valgt inn i kommunestyret i 1999, for Høyre. Men så snudde både hun og andre foreldre i FAU på Nes.

Vi så framover og fant ut at hver av skolene kom til å bli for små, sier hun.

Derfor ble de fem grendeskolene slått sammen til en nybygd Nes barne og ungdomsskole med nesten 300 elever.

Evig kamp for grendeskolene

NY SKOLE: Flere grendeskoler ble slått sammen til helt ny barne og ungdomsskole på Nes.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

De fleste virker til å være fornøyd med det. Om det er sammenlignbart med nordre Ringsaker vet jeg ikke, men noe kommer jo til å skje uansett. Vi ville være i forkant, sier Anne Dobloug.

Da fem skoler ble til én

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND