Etterlyser ulvesamarbeid mellom Norge og Sverige

I løpet av de siste ukene er mer enn 200 sauer tatt av en eller to ulver i Nord-Østerdal. Den ene er trolig en svensk streifulv og det er disse streifende ulvene som ofte gjør mest skade på beitedyr.

– Ulv er og forblir mye politikk og jus, men det er også en biologibit som er litt uteglemt, sier Petter Wabakken.

Han har forsket på ulv i 40 år og leder forskningsprosjektet Skandulv som følger den skandinaviske ulvestammen.

For ulvebestanden i Norge og Sverige henger sammen. Norskfødte ulver vandrer mot Sverige, mens de svenske ulvene trekker mot Norge. Det viser en rapport laget av Høgskolen i Innlandet.

– Jeg har etterlyst en mer overordna strategi på ulvebestanden i Norge og Sverige i mange år. I stedet sitter man på hver sin tue og bestemmer etter lokale mål, sier han.

Ulven bryr seg uansett lite om at politikerne i de to landene har ulik oppfatning av hvor mange dyr de vil ha i sitt land.

• Hele bygda leter etter sauekadaver - 200 døde til nå

Ingen lisensjakt i Sverige

Svenske myndigheter har bestemt at det ikke blir noe lisensjakt på ulv til vinteren. Grunnen er at ulvestammen er på litt over 300 dyr, noe svenskene mener er for lavt til å opprettholde ulvebestanden.

– Sverige er et EU-land og må forholde oss til direktiver derfra, sier saksbehandler i viltforvaltningsenheten i Naturvårdsverket, Mikael Wallen.

I Norge er det registrert mellom 105 og 112 dyr. I juni vedtok rovviltnemndene i Hedmark, Østfold, Oslo og Akershus at 30 ulver skal felles under lisensjakta i vinter.

– Vi følger bestandsmålet for ulv som Stortinget har bestemt, sier leder av rovviltnemnda i Hedmark, Arnfinn Nergård.

Bestandsmålet som norske politikere har vedtatt, sier at hvis det fødes 4–6 valpekull kan det tas ut ulv i lisensjakt. Så langt i sommer er det registrert valpekull både i Østmarka, Mangen, Letjenna og Juvberget.

Hjelper ikke å ta ut hele flokker

Sist vinter ble 28 ulver skutt under lisensjakta. To hele flokker ble tatt ut innenfor ulvesona.

Målet var å dempe ulvekonflikten. Men Petter Wabakken mener det er feil medisin. Territorier med ulv kan nemlig virke som et «gjerde» mot dyr fra den andre siden av grensa.

– Tar man vekk de territoriene åpner det for mer innvandring og skadeomfanget kan i verste fall øke, sier Wabakken.

Rovviltnemndas Arnfinn Nergård mener at når man tar vekk ulveflokkene kan det hende nye ulver fra Sverige etablerer seg der i stedet for å vandre videre utenfor ulvesona. Og om de skulle vandre utenfor, skal de være mulig å ta ut.

– Vi kan velge å skyte vekk ulveflokkene fortløpende, det er et politisk valg. Men det er ikke sikkert det reduserer skadene. I Rendalen ble det tatt vekk flere flokker, og etter at det er gjort har skade på sau økt, sier Petter Wabakken.

• Rekordmange ulv felt i lisensjakta

Vil ha mer samarbeid

Uttak av ulv i Norge påvirker hvor mange dyr svenskene kan felle. Wallen i Naturvårdsverket sier det er usikkert om det har noe å si for ulvebestanden, men mener det kan få konsekvenser på sikt.

– På faglig nivå har vi et godt samarbeid med svenskene. Norge har et selvstendig ansvar for å bevare ulvestammen, men vi ønsker et sterkere politisk samarbeid og en felles forvaltning, sier klima og miljøminister Ola Elvestuen.