Hopp til innhold

Forsker: – Enkelte kommuner driver ekstrem hyttebygging

NINA mener kommuner lar seg friste av raske penger og etterlyser nasjonal styring av hyttebygging i fjell- og kystområdene.

Nytt hytteområde på Sjusjøen

BYGGER NYTT: Hytteområdet på Sjusjøen vokser i retning av Natrudstilen. Det har vært en hytteboom i Ringsakerfjellet.

Foto: Halvor Mykleby / NRK

Bjørn Kaltenborn

NINA-forsker Bjørn Kaltenborn mener noen kommuner bygger ut for mange hytter, for fort.

Foto: Dag Kessel / NRK

– Sjusjøen i Ringsaker er jo et ekstremt tilfelle. Der har det vært mye og rask utbygging med moderne infrastruktur, sier Bjørn Kaltenborn.

Han er seniorrådgiver ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og mener nasjonale retningslinjer for hytteutbygging må legges på bordet.

– Nå er det stort sett opp til kommunene selv og det er i all hovedsak markedsdrevet politikk som føres, sier han.

– Store skjermede områder

På flere hytteområder i Ringsaker fjellet reises stadig nye hytter. Kommunen har nå åpnet for å kunne bygge opptil 2000 nye hytter i løpet av de neste 20 åra.

– Det er mange som ønsker seg hytte i de flotte områdene ved Sjusjøen, Natrudstilen og på Ljøsheim, sier varaordfører i kommunen, Geir Roger Borgedal.

Han lar seg ikke ryste av kritikken fra Kaltenborn.

– Det blir for lett å se på Sjusjøen for seg selv. Ringsakerfjellet er stort og det er mange områder der det er helt uaktuelt å bygge, og det er områder med strenge restriksjoner, sier han og viser blant annet til området rundt Midtfjellet.

Kronprins Haakon i Birkebeinerrennet

Kronprinsen gikk Birken vinteren 2015. I dette området, ved Midtfjellet er det ikke aktuelt med hyttebygging.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– De lar seg friste av mulige inntekter

– Jeg mener at svært mange kommuner har latt seg friste av blant annet mulige inntekter i form av eiendomsskatt, sier Bjørn Kaltenborn.

Han viser til at NINA mange ganger har etterlyst en nasjonale politikk for hytteutbygging, men at det lokale selvstyret i kommunene står sterkt.

– Alle kommuner med store utmarksområder leter etter måter å få nye inntekter på. Etter min mening overstyrer det lokale selvstyret både miljø- og annen arealutvikling, sier han.

Viser til Ottadalen

Ordfører i Vågå, Iselin Jonassen ( Ap)

Ordføreren i Vågå, Iselin Jonassen er opptatt av å verne områder for framtida.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Men Kaltenborn mener også at det finnes unntak, for eksempel kommunene i Ottadalen.

– Der føres det en restriktiv politikk som tar mer hensyn til naturen, sier han.

Ordfører i Vågå kommune, Iselin Jonassen, sier at de lenge har vært bevisst på å verne enkelte områder, nettopp for at friluftsområdene skal ligge tilgjengelige for alle.

– Det har vært snakk om utbygging i indre Sjodalen, men der er vi bestemte på at den spredte bebyggelsen skal forbli slik. Det er et viktig område både for oss og for kommende generasjoner, sier hun.

Og hun er positiv til tanken om nasjonale retningslinjer.

– Da ville det vært lettere å styre etter det som er nasjonen Norges interesser. Det er store verdier som mange steder blir lagt ut for hyttebygging, sier hun.

Balanse mellom vern og bruk

Varaordføreren i Ringsaker mener reglene er strenge nok.

– Vi har hatt flere møter med Fylkesmannen for å få vår kommuneplan på plass, og vi føler at vi blir ganske godt passet på, sier han.

Han legger til:

– Det er viktig med vern, men det er også viktig å legge til rette slik at folk bruker de fantastiske områdene.

Grunna med utsikt til Mostefjell, Snørvillen og Midtfjellet

Varaordføreren i Ringsaker viser til at Ringsakerfjellet er større enn Sjusjøen og har store, urørte områder.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

Flere saker fra Innlandet