Hopp til innhold

– Mister retten til beskyttelse og trygghet

Hadde du våget å gi fra deg bankkort og PIN-kode til en tilfeldig forbipasserende? Det er ofte eneste alternativ for synshemmede som vil ta ut penger fra en minibank.

Svein Tore Iversen

SPESIELL MINIBANK: Svein Tore Iversen er glad for at det fins en minibank i Lillehammer som han kan bruke uten hjelp. Men Blindeforbundet mener minibanker og annen hverdagsteknologi i altfor liten grad er tilpasset de synshemmede i det norske samfunnet.

Foto: Elin Fossum / NRK

Blinde Svein Tore Iversen har øreproppene godt festet, mens han betjener den eneste minibanken han kan bruke i Lillehammer. Nordea sin minibank i OL-byen har nemlig talestøtte, så Svein Tore selv kan få med seg alle instruksene.

– Man kunne ha lært seg ting utenat på en vanlig minibank, men trykker man feil så står man der og vet ikke hva man skal gjøre. Men på de tilrettelagte minibankene får du talehjelp om hva som skal skje, sier Svein Tore til NRK.

En av fire har gitt koden

En undersøkelse Norges blindeforbund har gjennomført viser at hver fjerde synshemmede nordmann har gitt fra seg kortkoden i forbindelse med bruk av minibank.

Forsker Jonny Nersveen, som jobber ved Norsk forskningslaboratorium for universell utforming og i Blindeforbundet, mener at minibanker i Norge burde være mulig å betjene for alle.

Dette er en bransje som henger etter. Resten av samfunnet blir jo på det sterkeste advart mot det å gi fra seg koder, mens blinde i mange tilfeller ikke har noe annet valg. De mister dermed retten som resten av samfunnet har, som dreier seg om beskyttelse og trygghet.

Svein Tore Iversen

TALESTØTTE: Denne minibanken har et hull hvor man kan stikke inn en øreplugg, så man kan få talestøtte og muntlig bruksanvisning. Det er til stor hjelp for mange synshemmede.

Foto: Elin Fossum / NRK

Hverdagsteknologi er aksjonssak

Denne uka har Blindeforbundet sin aksjonsuke, med fokus på hverdagsteknologi.

For er man blind eller svaksynt kan utfordringene bli ekstra store i vår digitale samtid. Undersøkelsen til Blindeforbundet viser for eksempel at dårlig tilrettelagte kølappsystemer på apoteker og postkontor fører til at mange blinde og svaksynte helt unngår slike steder.

– Jeg kunne selvfølgelig spurt noen «Kan du si fra når det er min tur?», men det føles litt unødvendig, og jeg er litt sjenert. Så jeg har ikke så lyst til det, sier Svein Tore Iversen.

Jonny Nersveen sitter inne på sanselaboratoriet på Høgskolen i Gjøvik

UTESTENGTE: Forsker Jonny Nersveen forstår godt at mange føler seg utestengt fra visse steder på grunn av teknologibarrierer. Han mener ny teknologi må gjøres brukervennlig for ulike grupper funksjonshemmede.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Forsker Jonny Nersveen forstår godt at Svein Tore og andre vegrer seg for å oppsøke visse steder.

– Man møter motstand og barrierer i hverdagslivet, og må bruke mer krefter og energi enn funksjonsfriske. Så det er veldig viktig at folk blir oppmerksomme på denne problemstillingen, så det kan påvirke politikere og holdninger i samfunnet.

– Tilrettelegging gir livskvalitet

Nersveen tror mange funksjonshemmede går en enklere fremtid i møte.

– Vi vil få mye ny teknologi som kan persontilpasses. Men det er mange typer funksjonshemninger, og mange hensyn å ta, sier han.

Det er hele 180.000 nordmenn som har så dårlig syn at de regnes som synshemmede. For dem er det veldig viktig at teknologien blir tilrettelagt, slik at den blir en hjelp og ikke et hinder, sier Svein Tore Iversen:

– Det er veldig avgjørende, for da kan du klare ting selv. Man føler mer enn nok på det å være funksjonshemmet ellers. Men hvis du har noe som er godt tilrettelagt, så blir du "normal", det skaper god livskvalitet.

Flere saker fra Innlandet