I fjor kolliderte tog og bil fire ganger i Norge. Alle skjedde på Rørosbanen

Hvert andre minutt passerer toget en planovergang på Rørosbanen. I fjor omkom to bilister i kollisjon med toget.

Lokførere om ulykker og nesten-ulykker

FORBEREDT: Lokførerne Jon-Amund Pabsdorff (t.v.) og Jørgen Evensen er forberedt på at ulykker kan skje, hver eneste dag de fører et tog. I fjor var det fire kollisjoner mellom tog og bil i Norge, alle skjedde på Rørosbanen.

Foto: Ola Bjørlo Strande / NRK

Lokfører Jon-Amund Pabsdorff ser det sannsynligvis ikke kommer til å gå bra. Toget har en hastighet på godt over 100 kilometer i timen. Foran seg på planovergangen ved Sorknes på Rena har han en bil med en båt på tilhenger. Pabsdorff bremser og tuter, men vet at han ikke kan svinge unna.

Med en klaring på noen få centimeter unngår han bilen. Toget braser inn i bilhengeren, som rives av bilen. Både hengeren og båten på hengeren knuses til små deler og biter. Men han slipper unna alle lokføreres verste skrekk, Jon-Amund Pabsdorff. Den sjokkerte bilisten kommer fysisk uskadd fra kollisjonen.

Men ikke alle er like heldige som Pabsdorff.

Reaksjonen kom etterpå

Sammenstøtet ved Sorknes 21. juni var en av totalt fire kollisjoner mellom tog og bil i 2017 i Norge. Samtlige kollisjoner skjedde på Rørosbanen.

Bare tre dager etter kollisjonen på Sorknes omkom en mann i 50-åra ved en planovergang rett nord for Opphus i Stor-Elvdal. Snaut to uker senere omkom en kvinne i 60-åra etter å ha kollidert med toget ved en planovergang sør for Auma i Alvdal.

Lokfører Pabsdorff fulgte alle rutiner og prosedyrer etter kollisjonen på Sorknes. Reaksjonene kom senere.

– Du får reaksjoner i form av at du tenker hvor få sekunder, hvor få meter, som avgjør om det er en dødsulykke eller ikke. Du legger det aldri helt fra deg. Så hver gang jeg passerer den samme planovergangen, så har jeg den episoden i bakhodet, sier Jon-Amund Pabsdorff.

2017 et spesielt år

At samtlige fire kollisjoner mellom tog og bil i Norge i fjor skjedde på akkurat Rørosbanen,

er litt tilfeldig, mener banesjef for Røros- og Solørbanen, Stig Moen.

Stig Moen

TILFELDIG: Banesjef ved Røros- og Solørbanen, Stig Moen, tror det er tilfeldig at samtlige fire kollisjoner mellom tog og bil ved planoverganger i Norge skjedde på Rørosbanen i 2017.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

– Nå var nok 2017 et litt spesielt år. Av og til kan det gå noen år hvor man ikke har påkjørsler, men vi har absolutt vår andel av slike uønskede hendelser, sier Moen.

Siden 2013 har det vært 40 kollisjoner mellom tog og bil eller personer i Norge. Åtte av dem på Rørosbanen.

Stig Moen mener Rørosbanen er spesielt utsatt fordi det er mange planoverganger her.

– Vi har jo totalt over 450 planoverganger på strekningen mellom Hamar og Støren. Forholdsvis mange av dem er usikra og i daglig drift, sier han.

Lokførerne på Rørosbanen skal tute når de nærmer seg slike planoverganger. Det blir mye tuting for Jørgen Even Evensen, på en tur som tar rundt tre og en halv time.

– Jeg tuter for en slik planovergang annethvert minutt, fra Hamar til Røros, sier Evensen.

Ikke bare ulykker

Lokførere melder inn ulykker og nestenulykker til Bane Nor. I 2017 ble det registrert 286 hendelser ved planoverganger der biler eller andre kjøretøy var involvert. I tillegg kom 310 innrapportere tilfeller av personer som krysset planoverganger på en måte som lokførere opplevde som farlige. Ni av disse personene var barn.

Planovergang tog Finstad

NESTENULYKKE: Ved Finstad planovergang, rett sør for Løten stasjon, kjørte en personbil slalåm mellom bommene på julaften for å komme over skinnene før toget dundret forbi.

Foto: Ola Bjørlo Strande / NRK

En hendelsesrapport NRK har fått tilgang til fra en slik nestenulykke skjedde på julaften, ved planovergangen Finstad, litt sør for Løten stasjon. Her opplevde en lokfører at en bilist kjørte slalåm mellom to bommer for å komme seg over togskinnene før toget. Lokføreren rakk ikke engang å bremse.

Kjørte på person som reiste seg

Verken Pabsdorff eller lokfører-kollega Jørgen Evensen har opplevd det verste – det å kjøre i hjel et menneske. Men for Evensen, som har vært lokfører i 30 år, har det vært nære på. Mange ganger.

– Jeg har vært med og kjørt over et menneske. Vedkommende reiste seg opp bare vi hadde fått kjørt over han. Det gikk helt fint, han gjorde seg ingen verdens ting. Det var rett utenfor Hamar her, på Rørosbanen, for en cirka 15–16 år siden, sier Evensen.

Han glemmer heller aldri da han braste inn i et hundespann. Da fryktet han at også føreren av hundespannet ble tatt av toget, men han berget.

– På Vestfoldbanen hadde jeg en gang tre Helly Hansen-dresser som dukka opp i skinnegangen foran meg; unger på en fem–seks år som hadde blitt borte fra foreldrene sine. De var på tomta rett ved siden av jernbanen. Jeg har vært nære, ja.

Et tog har kollidert med en gravemaskin.

NÆRE: Det kunne gått ille da et tog kjørte på en gravemaskin på Dovrebanen 11. mars i fjor. Kollisjonen skjedde ikke ved en planovergang, og er derfor ikke en del av statistikken i nettsaken.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Må tenke seg om

Selv om det som oftest går bra, vet lokfører Jørgen Evensen at det skal så lite til før en nestenulykke blir en dødsulykke. Nå ber han folk tenke seg om.

– De folka som gir blaffen og kjører over slik, de tror det bare er et tog som kommer der. Og det er jo helt riktig. Men ethvert tog har en person som sitter fremst og lurer på om dette går bra. Det sitter en lokfører foran der. Og det er et menneske, med familie og unger, som skal hjem igjen fra jobb, sier Evensen.

Et togsett veier mange tonn. Evensen tror ikke bilister tenker over akkurat det når de kjører over en planovergang, gjerne bare noen meter unna et tog som kommer dundrende i 100 kilometer i timen eller mer.

– Når vi kommer med den tonnasjen vi har og kjører på en personbil, så blir det omtrent som om du kjører personbilen din på en handlekurv som står i veien. Det er rått parti.

Vil ha færre planoverganger

Stig Moen sier BaneNOR jobber systematisk og konkret med å redusere antallet planoverganger, men at dette er tunge prosesser som ofte tar lang tid.

– Det er etablert en planovergangsgruppe som kontinuerlig jobber med løsninger for å få fjernet planoverganger. BaneNOR ønsker jo primært å forsøke å slå sammen antallet planoverganger slik at det blir færre krysninger samtidig som vi forsøker å få planovergangen enten over eller under jernbanen. Dette kan medføre lengre vei for bruksberettigede som anser dette da som en ulempe, sier han..

– Primært ønsker Bane Nor å bygge for framtida, og framtida er jo planløst. Det vil si at planovergangen da enten går under og at jernbanen går over, eller at planovergangen går over ei bru og at jernbanen da går under.

Traktor over overgang

FARLIG: Lokførere opplever at mange krysser planoverganger som ikke er regulert med lys eller bom, uten å se seg for.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Men dette er ikke alltid enkelt å få til, både på grunn av topografiske forhold, økonomi eller eksisterende avtaler med grunneiere.

Lokførerne Pabsdorff og Evensen vil også ha så få planoverganger som mulig. At alle planoverganger skal utstyres med bommer og lys er heller ikke en ønskesituasjon, mener Evensen.

– Det er i alle fall ikke praktisk mulig å sette opp lyssignaler ved hver eneste planovergang langs Rørosbanen. Da vil jo hele Østerdalen se omtrent ut som et slikt amerikansk juletre når vi kommer kjørende oppover der. Det går ikke, så det må være andre løsninger, sier Evensen.