Ville leve videre etter å ha fått elektrosjokk

Tapene ble for mange og tunge for Magnar Østli (69) fra Moelv. I 1994 mistet han en sønn i en motorsykkelulykke. Ti år seinere døde hans narkomane sønn. I januar mistet han kona i kreft etter å ha pleiet henne sjøl hjemme.

– Alt var jævlig

Magnar var da utslitt.

– Jeg hadde det så jævlig som et menneske kan ha det. Jeg var helt på bunnen og så ikke lyst på noe. Det ballet på seg. Til slutt ville jeg ikke leve lenger, forteller Magnar Østli.

Han ble reddet av søsteren som kom på besøk. Magnar ble så lagt inn på alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet.

Overlege Ståle Fredriksen behandlet Østli.

– Magnar var alvorlig deprimert. Han var i en livstruende tilstand der han hadde sluttet å fungere. Det er ikke bare å være trist, men du klarer ikke å tenke, sove, spise eller omgås andre mennesker, forteller Fredriksen.

Valget ble tatt om å starte med elektrosjokk (ECT) som en del av behandlinga. Magnar var skeptisk sjøl om han var helt nede.

– Jeg leste om det på nett og det var ikke bare solskinnshistorier. Men jeg ville jo prøve. Det er jo frivillig.

Øker bruken

Sjukehuset Innlandet øker bruken av den omstridte behandlingsformen, og er det sjukehuset som bruker det desidert mest.. Før behandlet de rundt 100 pasienter i Hamar, nå er de oppe i 125 etter å ha fått et nytt behandlingsrom. Det er en overvekt av de over 65. Trenden på landsbasis er at bruken øker, og at antallet pasenter ligger i overkant av 500.

– Vi ser at det er en gruppe pasienter som har veldig god nytte av denne behandlinga, og det redder liv. Det er den mest effektive behandlinga vi kjenner når det gjelder alvorlige depresjon, spesielt de alvorlige med psykose. Men vi vet også at det hjelper pasienter som har mindre alvorlige depresjoner, men som ikke har hatt effekt av medikamentell eller samtalebehandling, sier avdelingsoverlege Eivind Aakhus.

• Kritisk til elektrosjokkbehandling ved Ahus
• Kritisk til elektrosjokkbehandling ved Ahus

– Skremmende

Mental Helse er skeptisk til behandlingsformen.

– Det er endel bivirkninger som hukommelsestap spesielt der det er kjent at folk mister minner om for eksempel barndom og at de har giftet seg. Vi vet også om konsentrasjonssvikt og søvnforstyrrelser, sier fylkesleder i Oppland Mental Helse, Anne Grete Mortensen.

– Jeg synes dette er skremmende, og det er ike spesielt godt dokumentert. Vi vet for lite av langstidseffekten, mener hun.

Hun avviser ikke at det hjelper noen.

Avdelingsoverlege Eivind Aakhus har følgende svar til skeptikerne:

– Så å si alle pasienter som får ECT får hukommelsesproblemer underveis i behandlinga, men den går tilbake i løpet av to-tre uker, kanskje noen måneder.

Han mener at det er mye dokumentasjon på at langtidseffekten ikke gir noen sikker skade.

Har det mye bedre

Over lege Ståle Fredriksen beskriver effekten elektrosjokk har hatt på Magnar Østli slik:

– Den er veldig god. Han var dødssjuk, nå er han frisk. Vi skjønte nesten med en gang at dette blir bra.

Og Magnar Østli har et helt annet liv i dag:

Nå har jeg det ganske bra og føler jeg har det brukbart. Elektrosjokk har virket for meg og det ville nok ha gått mye lengre tid før jeg kom meg igjen uten denne behandlinga.