Drar til Øst-Europa for å lære seg tradisjonshåndverk

Som NRK har fortalt tidligere denne uka er det stor mangel på håndverkere som kan restaurere gamle og freda bygninger her i landet.

Norsk Handverksutvikling, som holder til på Maihaugen på Lillehammer, tror utveksling kan bidra til å gjøre noe med dette:

– Vi skal ha et leirmuringsprosjekt i Bulgaria nå og der tror jeg det vil være mye viktig kunnskap som vi kan hente ut, og som også kan brukes i Norge, sier daglig leder Eivind Falk.

Nasjonalt ansvar

Selskapet har det nasjonale ansvaret for det som kalles den immaterielle kulturarven, altså det som dreier seg om kunnskap og ikke om hus og båter og gjenstander. Et eksempel er teknikker for bruk av øks på tømmerbygninger.

De siste seks årene har de hatt mange samarbeidsprosjekter med håndverkere i land som Latvia, Tsjekkia og Ukraina. Hit drar de som skal spesialisere seg i restaurering av lafta hus og andre gamle bygg som vi tenker på som erkenorske.

– Det er oppsiktsvekkende mange likheter, vil jeg si. Og det er store forskjeller i Norge også, det finnes mange ulike typer laft, for eksempel, sier han.

– Står tradisjonshåndverket sterkere i disse landene enn i Norge?

– Ja, du kan si i noen land så gjør det nok det. Vi ser at på noen områder av tradisjonshåndverket, så har de nok vært flinkere enn oss.

– Lite og sårbart miljø

Bakteppet i Norge er stort behov for opprusting av freda bygninger og samtidig stor mangel på håndverkere med kunnskap.

– Mangel på håndverkskunnskap er ikke bare i ferd med å gå utover verneverdige bygg, det har allerede gått utover denne type bygg i mange år, sier Henning Olstad.

Eivind Falk mener det å kurse håndverkere utenlands er ett av mange tiltak som vil hjelpe. For det norske miljøet er lite og sårbart:

– Ja, veldig mye kunnskap har gått tapt, eller er i ferd med å forsvinne i Norge. Vi ser hvor sårbart det er når det er få tradisjonsbærere som sitter igjen med en type kunnskap. Når de blir borte, blir kunnskapen borte, sier han.

Han peker på Gjørterfaget som et eksempel. De lager blant annet messinghåndtak og beslag. I dag er det bare to personer med den kunnskapen igjen i Norge.

– Trenger storsatsning

Akkurat nå er en gruppe fra Lillehammer i Ukraina. Byggmester Per Willy Færgestad i Drøbak har vært i Kuldiga i Latvia flere ganger som leder for et restaureringsprosjekt i Akershus fylke:

– Vi har hatt kurs der borte i vindusrestaurering, dørrestaurering og mye forskjellig annet.

– Det høres kanskje litt rart ut å dra til Latvia for å hente inspirasjon til norske håndtverkstradisjoner?

– Ja, det trodde jeg også før jeg dro over dit. Danmark, Sverige og Norge og de baltiske land har veldig stor påvirkning fra tysk og hollandsk byggeskikk. Vi ser det i materialbruk, i verktøyspor og verktøybruk, høvler, profiler og smedarbeider.

Eivind Falk mener det må til en storsatsing på flere fronter for å redde håndverkstradisjonene:

– Grunnen til at vi skal jobbe med etter- og videreutdanning for håndverkere i Norge er ikke bare fordi vi skal reparere og restaurere gamle hus. Det må også være fordi den tradisjonelle håndverkskunnskapen har en verdi i seg selv som en kulturarv. Og da snakker vi ganske omfattende arbeid som må løftes opp på et helt annet nivå enn i dag, sier han.