NRK Meny
Normal

Dømt til døden for å fjerne fosteret

Før i tiden ble kvinner halshugget hvis de tok abort. I dag vil regjeringen at fastleger skal få nekte å henvise kvinner som ønsker å avslutte svangerskapet. Aborthistorien har skapt bølger i Norge siden 1600-tallet.

Foster

På store deler av 1980- og 1990-tallet iscenesatte prestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa protestaksjoner mot abort. Abortdebatten har blusset opp igjen i dag på grunn av regjeringens forslag om reservasjonsrett for leger.

Foto: Brun, Agnete / NTB scanpix

Mona Holm

Mona Holm er historiker ved Kvinnemuseet i Kongsvinger.

Foto: Christine Ferner Apalsnes / NRK

– Se her, strikkepinner er et veldig tydelig symbol på illegal abort. Under demonstrasjonene på 70-tallet sto det på mange paroler «aldri mer strikkepinner», forteller historiker Mona Holm ved Kvinnemuseet i Kongsvinger.

Foran henne står det et slitt vaskevannsfat med flere strikkepinner oppi. Det er en del av utstillingen «Fortiet. Aborthistorien».

I høst har abortdebatten blusset opp igjen etter at KrF og regjeringspartiene foreslo at fastleger skulle få mulighet til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort.

Men hvor starter egentlig aborthistorien?

Aborter for 2500 år siden

Funn fra rundt om i verden tyder på at kvinner til alle tider har hatt behov for å avslutte svangerskapet.

Det første beviset på en abort er et kinesisk dokument som forteller at aborter ble utført på kongelige elskerinner i Kina 500 år f. Kr.

  • Se hvordan kvinner som tar abort har blitt behandlet gjennom historien:

I Norge er det funnet eldgamle svartebøker med råd om hvordan man kan fordrive et foster. Giften fra ulike planter skulle for eksempel få kroppen til å avstøte fosteret.

– Giften virket ofte veldig dårlig, eller så tok kvinnene så mye at de ble forgiftet selv, forteller Jakob Nakling, overlege i gynekologi og obstetrikk ved sykehuset på Lillehammer.

  • Hør første del i serien til Norgesglasset om aborthistorien:

Risikerte dødsstraff

Kvinnene som tok abort før i tiden risikerte ikke bare sin egen helse, men også veldig strenge straffer.

I 1687 kom det en lov i Norge som sa at kvinner som tok livet av et foster skulle halshugges og hodet skulle settes på en stake.

Jakob Nakling, overlege fødeavdelingen Lillehammer sykehus

Overlege Jakob Nakling ved sykehuset på Lillehammer.

Foto: Onsheim/Stenersen / NRK

– Hodet ble stående i lang tid, slik at alle som gikk forbi skulle se at der er hun som drepte fosteret sitt, eller barnet sitt. Det var to sider av samme sak den gangen, forteller Holm.

Det var relativt vanlig at kvinner tok livet av barna sine, og sa de var dødfødte. Men allerede på 1600-tallet hadde man metoder for å finne ut om de løy.

– Hvis man senket lungene i vann og de sank, så hadde barnet aldri pustet ved fødsel. Men hvis barnet hadde pustet, ville lungene blitt gassfylte og da ville de ikke sunket, forteller Nakling.

Dømt til straffarbeid

I 1842 ble dødsstraffen fjernet, og erstattet med straffarbeid fra seks måneder til seks år.

– De som utførte abort på andre enn seg selv kunne få inntil 6 år i fengsel. Hvis det var mot kvinnens egen vilje risikerte man 15 år i fengsel, og hvis de døde kunne det bety dødsstraff, forteller Nakling.

På begynnelsen av 1900-tallet var det fortsatt mange illegale aborter, og de fleste skjedde i lyssky omgivelser.

Katti Anker Møller

Katti Anker Møller kjempet for at abort skulle bli lovlig allerede på 1920-tallet.

Foto: Kvinnemuseet i Kongsvinger

– Det var lugubre steder hvor såkalte kloke koner satte inn et kateter i livmoren og fylte det med vann slik at det skjedde en reaksjon i livmoren. Kvinnene fikk lett infeksjoner og det fantes ikke antibiotika på den tida, så mange døde av det, forteller Nakling.

Opprettet «prevensjonskontor»

Mellom 1920 og 1930 døde 87 kvinner som følge av ulovlig abort, bare i Oslo. Da fikk kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller nok. Hun mente at kvinnen måtte få bestemme over sin egen kropp.

– Hun hadde ni søsken, og så hvordan moren ble mer og mer utslitt for hver fødsel, sier Holm.

I 1924 opprettet hun det første mødrehygienekontoret med støtte fra arbeiderkvinnene.

– Det var ikke lett å vite at et mødrehygienekontor var et prevensjonskontor, men det skjønte jo alle som var voksne nok, sier Nakling.

  • Hør hvordan krigen påvirket aborthistorien:

Blodige dukker på operasjonsstuen

Først våren 1978 fikk kvinnene det de krevde. Nemlig retten til å bestemme over sin egen kropp.

Men utover 80-tallet vokste det frem en ekstrem abortmotstand i Norge, med prestene Børre Knutsen og Ludvig Nessa i spissen.

Metodene deres var inspirert av amerikanske abortmotstandere, og de sendte blant annet blodige dukker til samfunnsrepresentanter og leger.

Motstanderne har også dukket opp inne på operasjonsstuen på sykehusene.

– For mange år siden hendte det at de kom helt inn på operasjonsstuen med små dukker som var tilgriset med ketsjup. Vi har også opplevd stille demonstrasjoner, hvor de står i svarte klær og ber utenfor. Andre setter seg blant pasientene inne i poliklinikken, og løper bort til første lege som viser seg og ber dem om å reservere seg, forteller Heidi Thornhill, assisterende klinikkoverlege ved Haukeland Universitetssykehus.

  • Hør mer om abortkampen på 70-tallet:

Bør fastleger få reservere seg?

Nå blusser abortdebatten opp igjen, etter KrF sitt forslag om at fastleger kan reservere seg mot å henvise til abort.

– Jeg opplever det som et tilbakeskritt, sier Thornhill.

Men for de som står bak forslaget, veier samvittighetsfriheten tyngre enn pasientens rettigheter.

– Når det gjelder spørsmål om henvisning om abort har jeg ikke bare en pasient foran meg, men to, sa fastlege Eilif Håland til NRK tidligere i høst.

Han er leder for foreningen helsepersonellets reservasjonsrett.

Ny teknologi skaper utfordringer

En annen nyere problemstilling, er selektering. Diskusjonen om sorteringssamfunnet begynte med ultralydteknologien på 80-tallet, forteller Nakling.

– På det tidspunktet begynte vi å kunne se feil hos fosteret. I dag kan vi sende inn en blodprøve fra mor, og få vite alt om barnets kjønn og sykdommer. Det er en kjempeutfordring for oss, og ikke minst for foreldrene.

Likevel har ikke den nye teknologien ført til flere svangerskapsbrudd.

– Antall tenåringsaborter har falt de siste fem årene, og det er veldig gledelig, sier Nakling.

Det er kvinner i aldersgruppen 20-24 år som tar flest aborter i Norge.

– Det er alle slags forskjellige typer kvinner. Vi har en livstidsrisiko på 40 prosent for at vi tar abort i løpet av livet, og det er veldig høyt, sier Thornhill.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kvinnehånd på mage
Foto: Illustrasjonsfoto

Abortpillen kan gi ensomhet

Tidligere ble svangerskapsavbrudd kun utført som et kirurgisk inngrep. Men etter 1998 ble det blitt mulig å ta i bruk medikamentell behandling. Nå velger 80% å ta abortpillen. Den har gjort rutinen effektiv, men ensom, tror Nakling.

–- Man kommer inn på sykehuset, får en tablett og så er det ut igjen og man blir overlatt til seg selv. Det er utfordring.

Løsningen ligger i få flest mulig til å bruke prevensjon, mener Thornill.

– Men likevel vil mange kvinner, også i fremtiden, bli gravide i en livssituasjon hvor de ikke føler at de kan ta i mot et barn, sier hun.

  • Hør mer om abort i dag:

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

Video fra Hedmark og Oppland

Elena fra Lillehammer er opptatt av de små bedriftene
Nils Thore Jansson fra Finnskogen mener mye om mangt, særlig om politikere og sentralisering.
Bar Hassan fra Follebu skal stemme for første gang