NRK Meny
Normal

– Det var alltid rabalder rundt Bredo Greve

Filmskaper Bredo Greve sjokkerte sitt publikum og ble arrestert på grunn av filmene sine på 60- og 70-tallet. Allikevel nevnes han bare med bisetninger i norsk filmhistorie. Nå dokumenteres livet hans av tidligere filmstudenter på Lillehammer.

Filmjunkiene DA

De tidligere filmstudentene Adrian Ophus, Aleksander U. Serigstad og Ivar Nikolai Fallet ble så fascinert av filmrebellen Bredo Greve, at de bestemte seg for å lage en dokumentarfilm om anarkisten og provokatøren som utfordret både kinomonopol og filmsensur på 1960- og 70-tallet. Filmen har blitt til på en hybel i Lillehammer, og er nå premiereklar.

Foto: Halvor Mykleby / NRK

Filmjunkiene DA

Dokumentarfilmen om Bredo Greve har blitt realitet selv med beskjedne midler. Filmusikken har de tre kameratene spilt inn selv.

Foto: Halvor Mykleby / NRK

– Det ble rettssaker, filmene hans ble nektet visning på norske kinoer, det var alltid rabalder rundt Bredo Greve. Han var en evig opprører.

Etter tre år med møysommelig arbeid er de tre kameratene Adrian Ophus, Aleksander U. Serigstad og Ivar Nikolai Fallet snart premiereklare med en dokumentar om en filmskaper som sjokkerte det norske publikummet på 1960- og 70-tallet.

Bredo Greve var en av Norges få filmrebeller, men som siden havnet i filmhistoriens glemmebok.

Men nå er anarkisten og opprøreren fra Oslo igjen aktuell for kinolerretet.

Filmrebellen vekket nysgjerrigheten

Ivar Nikolai Fallet og Aleksander U. Serigstad har alltid hatt en interesse for filmer som står utenfor de klassiske Hollywood-historiene.

Siden 2009 har de to anmeldt kult- og B-filmer på Youtube gjennom sitt eget filmanmeldershow «Filmjunkiene».

Begge har studert film- og fjernsynsvitenskap på Høgskolen i Lillehammer. Sammen med medstudent Adrian Ophus startet de produksjonsselskapet Filmjunkiene DA i 2011, med et langsiktig mål om å lage egne spillefilmer.

Alle tre ble raskt fascinert av filmskaperen Bredo Greve. I de fleste bøker som har blitt skrevet om norsk filmhistorie blir han stort sett kun omtalt i fotnoter.

Men filmtitler som «Heksene fra den forstenede skog» og «Operasjon Blodsprøyt» gjorde kameratene nysgjerrige på filmrebellen.

– Filmene hans virket veldig annerledes enn det vi er vant til fra norsk filmhistorie, sier Serigstad, som også har skrevet en masteroppgave om filmrebellen.

Kameratene ble så fascinert av provokatøren og samfunnskritikeren, som gjorde sitt inntog i det gode filmselskap på 1960-tallet, at de bestemte seg for å lage en dokumentarfilm som kunne levendegjøre denne ufortalte delen av norsk filmhistorie.

Med begrensede midler men enorm entusiasme har dokumentaren har blitt til på en hybel i Lillehammer. Filmmusikken har de spilt inn på egen hånd.

Her kan du se kortfilmen «Den fine pelskåpa di»

Forut for sin tid

Bredo Greve var en uavhengig filmskaper, som ønsket å lage filmer på sin egne premisser.

For å kunne ha muligheten til å gjøre det, innredet han derfor sin egen leilighet på Grønland til et filmstudio.

Og gjennom to tiår produserte han en rekke lavbudsjettfilmer som utfordret både filmsensur og kinomonopol.

Han satte fingeren på problemer han så i samfunnet han levde i – temaer som kanskje er mer aktuelle i dag.

Bredo Greve

Bredo Greve var en av de store provokatørene innenfor norsk filmbransje.

Foto: Thor Thrane / NRK

– Bredo Greve var veldig forut for sin tid. Mange av temaene han omtaler har blitt enda mer aktuelle i dag enn det de var da. Han angrep for eksempel pelsindustrien på 70-tallet, en tid hvor alle gikk i pels og det ikke fantes noen stor motstand mot pels, slik som det gjør i dag, forklarer Adrian Ophus.

I kortfilmen «Den fine pelskåpa di» fra 1977 har Bredo Greve filmet på en pelsdyrfarm i gerilja-stil, hvor man får se brutale bilder som er helt unike i dag, ifølge Ivar Nikolai Fallet.

– Jeg vil si den kortfilmen er det drøyeste Bredo Greve har gjort, sier Fallet.

Men Bredo Greve fortsatte å vekke oppsikt med filmene sine. I spillefilmen «Filmens vidunderlige verden» trosset han bevist filmsensuren.

– Her iscenesetter han det som har blitt kalt Norges drøyeste sex- og voldsscener av Dagbladet, forklarer Ophus.

Blandet samfunnskritikk og humor

I 1980 lanserte Bredo Greve filmen «La elva leve!» med utgangspunkt i konflikten mellom demonstranter og kraftutbyggere i Alta og Kautokeino.

Filmen ble slaktet av kritikere på grunn av måten dokumentar og fiksjon ble blandet sammen. Etter dette forsvant Bredo Greve fra offentligheten.

– I tiden etter «La elva leve!» skrev han en rekke manus, men så gikk til seilbåtbransjen med en ide om å bygge verdens raskeste seilbåt, forklarer Serigstad.

Men selv om filmene til Bredo Greve retter et kritisk blikk mot samfunnet, er de også fulle av humor og ironi. Ophus tror derfor dokumentarfilmen om filmrebellen kan favne et bredt publikum.

– Jeg tror dokumentarfilmen kan være en morsom film for mange andre enn bare filmnerder, sier Ophus.

De tre kameratene i Filmjunkiene DA viste den ferdigstilte dokumentarfilmen for Bredo Greve selv for bare noen uker siden. Og tilbakemeldingene fra filmrebellen var positive.

– Han mente vi har skapt en ny sjanger, nemlig dokumentar-komedie, forteller Serigstad.

Og dokumentarfilmen «Bredo Greve – filmrebell» har premiere på dokumentarfilmfestivalen i Volda i slutten av april.

Her kan du se traileren til dokumentarfilmen om Bredo Greve: