Utedoen taper terreng

Utedo er kulturhistorie. Det mener i alle fall den selvoppnevnte dogruppa i Østby Historielag i Trysil. Nå vil de sørge for at denne kulturen bilr bevart – både husene og historiene.

Frank Bjørseth og Roar Vingelsgaard ser på utedo

Roar Vingelsgaard (foran i bildet) og Frank Bjørseth studerer utedoen på Grønland i Trysil. Doen var tidligere skoledo, før den ble flytta til gården på Grønland.

Foto: Bjørn Opsahl / NRK

Ivrig strekker Roar Vingelsgaard målebåndet over hullet på en gammel utedo i enden av en fjøsgang.

– 33 cm i diameter. Her er det plass til det meste, utbryter han.

Rett bak står Frank Bjørseth og noterer mål og andre detaljer om utedoen vi studerer på gården på Østby Plass.

Den siste tida har den selvoppnevnte dogruppa i Østby Historielag reist fra grend til grend i Trysil for å registrere alle utedoer de kommer over.

– Vi har en god sans for humor, sier Roar.

- En del av kulturhistorien vår er dobesøket. Det er derfor viktig at vi tar vare på utedoene. Både bygningene og historiene.

Roar Vingelsgaard, medlem av dogruppa

Det kan virke som de driver med useriøs moro, men i bunn ligger det et alvor og en bekymring for at en del av kulturhistorien vår skal gå i glemmeboka.

For selv om utedoen fortsatt er i bruk landet rundt, taper den terreng når stadig flere hytter får innlagt strøm og vann, og folks krav til hygiene og komfort øker.

– En del av kulturhistorien vår er dobesøket. Det er derfor viktig at vi tar vare på utedoene. Både bygningene og historiene, sier Roar Vingelsgaard.

Video Tysk soldat stjal brev på utedo

Dogruppa i Østby Historielag er redd utedoen skal gå i glemmeboka.

Mannedo med plass til pungen

Til nå har de registrert rundt 20 utedoer. Detaljerte beskrivelser og bilder av hver do havner i en registeringsbok. Er det ett eller flere dohull? Er doen tilpasset barn? Er det bilder på doen og hva er det i så fall bilde av? Alt skal noteres og dokumenteres.

– Vi hadde ingen anelse om at utedoene var så forskjellige. Vi har blant annet kommet over dohull som er lagd slik at mannen har plass til pungen når han sitter, ler Frank Bjørseth.

Kongen på do

Frank Bjørseth

Utedo trolig fra 1800-tallet på Bjrkholla i Trysil.

Foto: Bjørn Opsahl / NRK

Som oftest er det natur og dyrebilder på utedoene. Dogruppa har også lurt på hvorfor mange velger å ha bilder av de kongelige.

– Vår teori er at folk brukte alle sidene i avisen eller ukebladet til å tørke seg bak med, bortsett fra sidene med bilder av de kongelige. Derfor havnet disse på veggen, forteller Vingelsgaard.

Folk var også kreative når det gjaldt å bli kvitt dostank. Friskt løv ble brukt både som pynt og for å fjerne lukt. I tillegg var det vanlig i Trysil å ha ei bøtte med tjære stående på do. Tjærelukta var såpass stram at den kamuflerte annen lukt.

Utrolige historier

Hver utedo de har besøkt har sitt særpreg og sin historie. Og folk som har brukt doen har vært villige til å dele sine morsomste og utroligste doøyeblikk med gruppa.

– Dobesøk er tabubelagt, men fordi dette er hendelser langt tilbake i tid er det lettere for folk å fortelle. Men vi kunne nok ikke gjort dette for femti år siden, sier Roar.

En av de mange som gladelig tar imot dogruppa er Gunnar Bjørseth på Østby. Han vil gjerne vise frem utedoen i fjøset som ikke lenger er i bruk. På gårdene var det svært vanlig å ha utedoen i tilknytning fjøset, slik at avfall fra folk og dyr gikk i samme møkkjeller.

Se folk fortelle sin utedohistorie lenger ned i saken.

Fikk rev i fanget

– Jeg var lenge redd for å gå på do alene, forteller Gunnar.

Årsaken var en opplevelse han hadde som guttunge. På gården hadde de utedo med plass til to, og Gunnar og broren hadde slått følge.

Mens de gjorde sitt fornødne hørte de en revelos. Plutselig kom reven inn i fjøset med hunden i hælene. Den vettskremte reven landet i fanget på Gunnar.

– Jeg skrek til, forteller Gunnar.

En snekker som jobbet på gården så hva som skjedde og kom springende. Han lukket fjøsdøra og dermed var både rev, hund og to vettskremte guttunger stengt inne.

Hør Gunnar fortelle hvordan historien endte:

Video Fikk rev i fanget da han satt på utedo

Gunnar Bjørseth fikk rev i fanget da han satt på utedo

Tysker stjal dobrev

Dogruppe-medlem Olav Teppen husker en spesiell dohistorie fra krigens dager.

Familie pleide å få Amerika-brev, og disse ble lagt på do slik at alle skulle få tid og ro til å lese de spennende brevene.

Brevene lå der inntil den dagen de ble oppdaget av en tysk soldat på dobesøk.

Hør Olav Teppen fortelle sin dohistorier:

Video Tysk soldat stjal brev på utedo

Olav Teppen forteller om da tysk soldat stjal brev på utedo

Frekke tegninger på do

Hos Tore Lennart Broman på Grønland i Trysil står en gammel utedo som tidligere var skoledo. Noe av det første moren hans gjorde da doen ble flyttet fra skolen til gården, var å fjerne skriblerier på doveggen.

Video Frekke tegninger på do

Frekke tegninger på do

Også frøkner går på do

Ved skoler og forsamlingslokaler var det vanlig å bygge utedoer med plass til flere. Og det er ikke bare bar å gjøre sitt fornødne i andres påsyn.

Olav Teppen forteller:

Video Også frøkner går på do

Også frøkner går på do

Skal lage dohefte

I løpet av høsten kommer dogruppa med eget dohefte. De kommer også til å arrangere en litt annerledes historietime for folk som vil høre og lære mer om utedoen. Roar kan allerede røpe noe av det som står på timeplanen.

– Vi har film fra dokøen under NM på ski i Trysil i 1955. Doen kalte vi kongedoen, selv om det var Kronprinsen som var på besøk, forteller Roar.

Er det noen historier som dere ikke tør viderefortelle?

– Ja, det er det kanskje. Men vi serverer det aller meste, smiler Roar.