– Det er så mye ulykker og så mye som skjer. Personene det gjelder blir glemt. Det gjelder ikke for Petter. Det presiserer de som skriver i gruppa. «Aldri glemt», skriver de. Det gjør godt, sier Tone Sanne fra Vestre Gausdal i Oppland.
Fredag 10. juni 2011 går bilen til sønnen Petter Olav Sanne (18) og vennene bensintom i Brumunddal. Mens ungdommene sitter rolig i bilen, blir de påkjørt bakfra. På Ullevål blir Petter erklært hjernedød. Etter begravelsen blir Facebooksida «Til minne om Petter Sanne» opprettet.
– Åpenheten har hjulpet oss mye med både tanker og følelser. Det er også godt å kunne scrolle seg bakover i tid og se hva som er skrevet i løpet av årene, sier hun.
Fire år senere har gruppa nærmere 500 medlemmer.
KJÆR BOK: Tone Sanne fra Gausdal sier at denne minneboka hun lagde for sønnen Petter er det kjæreste hun har. Minnesiden på Facebook betyr også svært mye.
Foto: Nina Rundsveen / NRKKan få forsinka reaksjon
Sogneprest i Gjøvik, Dagfinn Folleraas, har jobba mye med sorgstøtte og mener det blir vanligere og vanligere å sørge åpent på sosiale medier.
– Jeg opplever ganske ofte at etterlatte sier at det har vært godt for dem å skrive på Facebook. De sier at oppdateringene er viktig og at det fungerer som bearbeiding. Jeg har derimot også møtt mennesker som to år etterpå sier at de angrer på alt de har skrevet, sier presten.
REFLEKSJON: Sogneprest i Gjøvik, Dagfinn Folleraas, mener det er viktig å tenke over hva man skriver på sosiale medier når man sørger.
Foto: Nina Rundsveen / NRKFolleraas påpeker at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er riktig eller galt i en sorgprosess, men mener det er viktig å reflektere over bruken av sosiale medier.
– Det kan kanskje være sånn at når man stadig inviteres til å skrive til den som er død, så kan det bidra til at man får en forsinka sorgprosess. Man står fast i det som har vært og kommer seg ikke videre, sier han.
Betydde mye for mange
Tone forteller at tiden etter at sønnen døde var forferdelig. Da hjalp omtanken hun fikk både i virkeligheten og på sosiale medier.
– Jeg følte at jeg var med i en forferdelig film. Alt suste forbi og livet rundt spilte ingen rolle. Jeg hadde følelsen av å være revet i filler, sier hun.
Hundrevis møtte opp i begravelsen i 2011. I ettertid har Tone sett hvor godt likt sønnen hennes egentlig var.
– Han betydde mye for mange. Jeg skjønte det på en måte før han døde også, men etter ulykka innså jeg at det var enda større enn jeg var klar over, sier hun.
