NRK Meny
Normal

De mistet barnet sitt på grunn av legefeil: Valgte samme lege på nytt

GAUSDAL (NRK): De opplevde marerittet da deres nyfødte datter døde etter en legefeil. Likevel føltes det naturlig at den samme legen hjalp dem gjennom det nye svangerskapet.

Lege Stian Westad og paret som mista et barn

TETT OPPFØLGING: Olaf Skjelsvold (t.v. i bildet) og Birgit Afseth Holen har full tillit til overlege Stian Westad (midt i bildet). Westad tok på seg ansvaret da paret mista sitt første barn, og han hadde senere oppfølgingen av paret da de venta sønnen Vebjørn (1 år).

Foto: Arne Sørenes / NRK

– Vi fikk ha Solveig hos oss i tre uker. Det gjorde at vi fikk tatt avskjed med henne, og forsonet oss med alt det vonde, sier Birgit Afseth Holen og Olaf Skjelsvold. Det unge paret sitter i den varme låveveggen på idylliske Holen gård i Follebu i Gausdal. Dagene går med til flytting og oppussing, for snart tar de over driften av gården som forfedrene til Birgit har drevet siden 1600-tallet.

Sammen med dem sitter overlege og gynekolog Stian Westad ved sykehuset på Lillehammer. Forrige mandag fortalte han til NRK om feilen han gjorde da Solveig ble født. En feil som førte til at barnet senere døde.

– Det var stort av Stian å stå fram i media på den måten han gjorde. Både han og de andre ved sykehuset har vært veldig ydmyke og behandlet oss veldig bra etter det som skjedde med Solveig. Men at han ville stå fram i media, slik at det ble stående svart på hvitt, det var ekstra stort, smiler Birgit.

Bekymret for at barnet var stort

Birgit hadde termin med Solveig 30. juni 2013, men allerede tidlig i juni var hun bekymret fordi hun syntes magen var så stor.

– Jeg tok kontakt med legen min og sykehuset fordi magen i løpet av kort tid hadde vokst mye. Moren min har smalt bekken, og jeg var bekymret for at jeg ikke skulle greie å føde det store barnet, forteller hun.

Vi følte oss helt trygge på at en lege som innrømmer en slik feil, ikke ville gjøre det samme igjen.

Birgit Afseth Holen

Likevel ble det bestemt at hun skulle føde normalt. Barnet ble målt til å være så stort som 4500 gram i uke 36 av svangerskapet, men da de målte igjen i uke 38, viste det seg at barnet "bare" var 4200 gram. Da ble fødselen satt i gang. Fødselen varte og rakk, og etter mange timer ble det konstatert at barnet satt fast med en skulder.

– Da hun til slutt var ute, fikk vi beskjed om at hun var død. Men en liten stund etterpå fikk vi beskjed om at hun hadde begynt å puste. Det var forvirrende, men akkurat da tenkte jeg at alt var greit, og at hun var frisk og fin, sier Birgit.

Mistet barn etter legefeil

MINNER: Flere bilder fra tiden med Solveig henger på veggen i stua.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Fløyet til Ullevål

Det var dessverre ikke slik. Solveig ble fløyet i all hast til Ullevål, Birgit kom etter i ambulanse, og Olaf kjørte selv etter sammen med sin mor og søster. Birgit var medtatt etter den lange fødselen, og Olaf var også sliten etter å ha vært med på den dramatiske fødselen og de motstridende beskjedene.

På Ullevål ble Solveig nedkjølt for å begrense skadene hun hadde fått på grunn av liten oksygentilgang under fødselen. Først da fikk foreldrene den tunge beskjeden om at deres lille jente var sterkt hjerneskadet, og at skadene kunne være så alvorlige at de kanskje ikke ville være forenlige med liv.

– Det var tunge uker på sykehuset. Solveig lå nedkjølt i to dager, og vi fikk tilbud om vi ville døpe henne. Det ville vi først ikke, fordi vi følte at det var den endelige dødsdommen. Men til slutt landet vi på at vi ville gjøre det likevel, forklarer det unge paret.

På grunn av alle slangene Solveig var koblet til fikk de ikke på henne dåpskjolen, men la den i stedet oppå den vesle jenta. Dåpskjolen har vært i familien i rundt hundre år, og seremonien ble en fin stund. De ansatte på sykehuset hadde dekket på og ordnet til med kaffe, kake og saft på et rom de fikk låne.

Birgit Afseth Holen og Olaf

LIVET GÅR VIDERE: I dag har Birgit og Olaf sønnen Vebjørn på ett år. – Vi har vært opptatt av å ikke bære nag etter det som skjedde. Vi vil ha et godt liv og være glade, og det blir man ikke hvis man er bitter, sier de.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Store hjerneskader

Etter noen dager ble det bestemt at Solveig skulle varmes opp igjen, og for første gang fikk foreldrene holde henne inntil seg. Men den tunge beskjeden var fortsatt at Solveig ikke ville klare å ta til seg næring uten sonden hun hadde hatt siden hun ble født, og hjerneskadene var svært store.

Det ble det tatt en beslutning om å koble fra respiratoren da jenta var fem dager gammel.

– Det var så tungt å høre at den lille jenta vår pustet tyngre og tyngre, forteller Birgit med gråt i stemmen.

– Det var også så forferdelig tungt at vi ikke kunne gi den lille jenta vår mat. Hun klarte ikke å spise uten at det ble gjort kunstig. Selv om hun ble født med runde, store bollekinn ble de merkbart mindre, forteller Birgit mens tårene renner.

Den vesle jenta døde med begge foreldrene til stede den 19. juli 2013. Da var familien tilbakeført til sykehuset på Lillehammer. Både Birgit og Olaf følte at de hadde fått tatt avskjed med henne i løpet av tiden de hadde hatt sammen på sykehuset, men likevel ble de oppringt fra sykehuset med oppfordring om å ta en ekstra avskjed med Solveig etter at hun var død.

– Vi bestemte oss for å gjøre det, og vi er så takknemlige for det. Solveig var så fin. Vi skylder sykehuset en stor takk for at de faktisk ba oss se henne, det har betydd mye for oss i ettertid, sier det unge paret.

Det var stort av Stian å stå fram i media på den måten han gjorde. Både han og de andre ved sykehuset har vært veldig ydmyke og behandlet oss veldig bra etter det som skjedde med Solveig. Men at han ville stå fram i media, slik at det ble stående svart på hvitt, det var ekstra stort.

Birgit Afseth Holen

La seg flat

Overlege og gynekolog Stian Westad tok på seg det hele og fulle ansvaret for at Birgit og Olaf mistet Solveig. Han fortalte NRK om dette i en reportasje 15. juni i år.

Det var nemlig slik at Birgit hadde blitt lovet keisersnitt fordi barnet var så stort, men det ble gjort en ny vurdering en uke etter den første. Ved den andre vurderingen ble det bestemt at fødselen skulle gå normalt, fordi barnet antagelig ikke var så stort som først antatt.

– Det endte med at vi satte i gang fødselen ved å ta fostervannet. Feilen var at vi lot en kvinne med et så stort barn føde vaginalt i stedet for keisersnitt, slik hun egentlig var lovet. Det endte tragisk. Barnet satt fast under forløsningen, fikk en alvorlig hjerneskade og døde noen uker senere, sa Westad.

– Ville barnet ha overlevd hvis dere ikke hadde gjort denne feilen?

– Ja. Avtalen vi gjorde med foreldrene på første møte, var at hvis det ikke var spontan start av fødsel, så skulle vi gjøre keisersnitt. Det var ikke en spontan start av fødsel, fordi vi tok fostervannet og satte i gang fødselen på den måten, stikk i strid med det vi hadde avtalt. Det er helt klart at dersom vi hadde vært tro mot det vi avtalte med pasienten, hadde vi hatt et friskt barn i dag.

Overlege Stian Westad står inne i en fødestue

– ET MARERITT: Overlege og gynekolog Stian Westad opplevde marerittet inne på fødestua. – Å oppleve at man med sine vurderinger har gjort at et lite barn dør, er alle fødselslegers mareritt, sier han. For ham ble åpenhet både overfor de pårørende og kollegaer nøkkelen.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Den samme ydmyke holdningen ble Birgit og Olaf møtt med da de hadde et møte med Westad i midten av august 2013, noen uker etter begravelsen til Solveig.

– Vi hadde forberedt oss godt, og skrevet ned en lang liste med argumenter vi skulle fortelle om. Det var tross alt sykehuset og beslutningen legen tok om naturlig fødsel som gjorde at vi mistet Solveig, forteller Birgit og Olaf.

Men, på sykehuset fikk de aldri bruk for argumentene sine, for legen la seg flat med en gang.

– Før vi rakk å framføre det vi hadde planlagt, sa legene med Stian Westad i spissen at «dette er vår feil, dere gjorde alt riktig.» Dermed var tilliten tilbake nesten med det samme, forteller Birgit og Olaf.

Da paret ble gravide på ny ikke lenge etter, ble det derfor naturlig at det var Stian som skulle følge dem opp.

– Vi følte oss helt trygge på at en lege som innrømmer en slik feil, ikke ville gjøre det samme igjen, sier Birgit.

Nytt svangerskap med planlagt keisersnitt

I det nye svangerskapet til Birgit ble det fra første stund planlagt keisersnitt. Men to uker før den planlagte fødselen fikk foreldrene imidlertid en telefon om at Birgit hadde hatt en blodpropp i morkaken da hun var gravid med Solveig, og at denne kunne ha medført at Solveig på en måte hadde hatt dobbel surstoffmangel.

– Derfor ble det bestemt at Vebjørn skulle ut med én gang, to uker før det planlagte keisersnittet, forteller Birgit.

Birgit og Vebjørn

NYTT LIV PÅ FAMILIETUNET: Vebjørn er ett år gammel. Snart flytter han og foreldrene til Holen gård. – Dette er et godt sted å vokse opp, jeg hadde det i allefall fint her, sier mor Birgit.

Foto: arne sørenes / nrk

Først i januar 2014, over et halvt år senere, kom den endelige rapporten om hva som hadde skjedd med Solveig.

– Den viste at det var fødselen som hadde vært årsaken til oksygenmangelen. Det var godt å få vite, at det ikke var meg det var noe feil med, sier Birgit.

Familien ønsker seg flere barn i tida som kommer.

– Men Solveig vil alltid være med oss, og vi snakker om henne hver dag. Eller tenker i alle fall på henne, sier Olaf, mens han ser ned på Vebjørn og smiler.

Ikke forgjeves

I solveggen på Holen går praten lett mellom paret som mistet jenta si, og legen som innrømmet den alvorlige feilvurderingen. Håpet har de felles; nemlig at historien om Solveig kanskje kan bidra til større åpenhet i helsevesenet.

– Det at Stian innrømmet feilen, gjorde sorgen lettere for oss å bære, sier Birgit.

Nå håper vi at andre i samme situasjon også skal møte leger som Stian Westad. I såfall har vi fått til noe stort. Da døde ikke Solveig helt forgjeves.

Stor tillit

SAMMEN: Stian Westad på Holen gård sammen med Birgit, Olaf og Vebjørn.

Foto: arne sørenes / nrk

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND