Det er lite som minner om sommer rundt det nedsnødde drivhuset på Bjørke forsøksgård ved Hamar, men inne har kornet kommet langt. Det jobbes med å dyrke fram robuste kornsorter som tåler et mer ustabilt klima i framtida. Graminor AS utvikler plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge, og nå krysses ulike hvetesorter med hverandre for å utvikle nye sorter.
I fjor ødela en fuktig høst for mange kornbønder. Kornet ble stående lenge ute, og sopp, spiring og sykdommer ga dårligere kvalitet.
Det viktigste matkornet, hvete, gikk i stor grad til dyrefor. Det er det de håper å unngå med nye sorter.
– Vi ønsker å kombinere de beste egenskapene fra " foreldrene", som høy avling, god bakekvalitet og god motstand mot sykdom. Vi ønsker at "avkommet" skal få en kombinasjon av disse egenskapene, så vi får gode sorter i framtida. Det sier Margit Oami Kim. Hun jobber som assisterende foredler ved Graminor.
Tar lang tid å utvikle nye sorter
Det tar mellom 12 og 15 år å få fram en ny kornsort. Hveteavlingene har variert mye i kvalitet de siste åra, og fordi hvete er en viktig vekst her i landet er det viktig å få fram nye sorter.
–Vi må ha vekster som tåler det norske klimaet. Hvis ikke kan vi ikke dyrke hvete. Det sier direktør ved Graminor, Idun Christie.
Hun får støtte av lederen i Hedmark bondelag, Erling Aas Eng.
–Med det klima vi ser for oss i framtida er det viktig at vi lager oss et opplegg for egen matproduksjon. I den sammenhengen er dyrking av hvete helt avgjørende for å brødfø vår egen befolkning, bokstavelig talt, sier Bondelags-lederen.