Mariann Grønnerud og Anna Gustavsen er begge tatre. Derfor synes de det er ekstra viktig å ta vare på språket. Når de nå kan presentere en ferdig bok med taterhistorier på taternes eget språk, har det en lang forhistorie.
- Les også:
Samlet inn ord og uttrykk i flere år
Det hele begynte med at Tatrenes Landsforening hadde et prosjekt der de skulle samle inn ord fra Romani-språket. Derfor reiste mor og datter Gustavsen rundt på vegne av landsforeningen og samlet inn ord og uttrykk. Deretter fant de ut at de ville bruke det til noe mer.
Det ble en bok, den første i sitt slag.
Romani-teksten i boka er en oversettelse til norsk romani av heftet Taterne forteller, som blei utgitt i 2006. Fortellingene ble gitt ut av Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskoleutdanning i Trondheim i samarbeid med Taternes landsforening. Teksten var nedskrevet og redigert av Anna Gustavsen og Anne-Mari Larsen.
– Nå kan vi lettere bevare språket for ettertida, sier Anna Gustavsen.
Hun mener minoritetsspråk har en tendens til å bli borte, men at det er lettere å bevare det når det finnes skriftlige kilder.
– I dag er det et levende språk, men vi vet ikke hva som er situasjonen om 30 – 40 år, sier Gustavsen.
- Les også:
Har bygd et skriftspråk
Anna Gustavsen og Mariann Grønnerud har sammen med linggvist Rolf Theil ved Universitetet i Oslo bygd et skriftspråk. De innrømmer at det har vært vanskelig.
– Å skrive ord som aldri har vært skrevet før er svært vanskelig, forteller mor og datter Gustavsen.
De har imidlertid blitt enige om en ny rettskrivining for norsk romani. Rolf Theil har laget rettsrivinga.
Nå håper de at boka kan bidra til at flere tatre skal få god kunnskap om romani.
En liten overgang blir det trolig imidlertid å venne seg til å lese romani.
– Det er uvant å se det nedskrevet, man må vende seg til det, sier Anna Gustavsen.
De to kvinnene stolte over jobben de har gjort.
– Vi håper folk blir fornøyde over jobben og kan dra nytte av det, avslutter Anna Gustavsen.