NRK Meny
Normal

Dagens Prøysen

I 2014 var det 100 år siden Alf Prøysen ble født. Det feiret vi i NRK med å servere en vise av Prøysen hver eneste hverdag hele året. Her kan du høre serien på nytt.

Alf Prøysen

JUBILEUM: Alf Prøysen poserer for fotografen i studio.

Foto: NTB / Scanpix
Programskaper

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Innslagene ligger slik de ble sendt gjennom året sortert på dato.

Hvis du er ute etter et bestemt innslag, så prøv og søk i nettleseren (Ctrl+F).

2. januar: «Nyttårsvise»

Også kjent som: «Nyttårsvisa oppi lia», «Godvisa», «Klapp for året » og som en del av plateutgivelsen «Kari og Ola i lia del 2». Her hentet fra «Barnetimen for de minste» i januar 1969, en nyinnspilling av en barnetime som ble sendt i 1962.

3. januar: «Du og jeg og dompapen»

Mange av Alf Prøysens sanger er koblet sammen av historien de er med i. «Nyttårsvise» for eksempel har sammenheng med «Du og jeg og dompapen». Sangen er en del av plateutgivelsen "Kari og Ola i lia". Trykt og spilt inn første gang i 1953. Her fra barnetimen januar 1969 der den i NRK-arkivet ble kalt «Høgt oppi lia».

6. januar: «I Indialand»

En av de mer abstrakte barnesangene. «I Indialand» kunne høres blant annet i barnetimen om Kolosialand der Alf Prøysen og Robert Normann fremførte den. Komponist: Hans-Åke Gäfvert. Teksten har Prøysen gjendiktet fra Lennart Hellsings svenske tekst «Trollkarlen». En liten trudelutt om «Busemann Stav » er også med.

7. januar: «Sko Blakka» («Godsangen til Blakken»)

Man kan nok ha et inntrykk av at Alf Prøysen hadde et godt håndlag med dyr. Det hadde han nok også, men ikke med alle.

Fra «Barnetimen for de minste» i februar 1953. Det Prøysen fortalte om hester er hentet fra programserien «Det var da det og itte nå» fra 1967.

8. januar: «Det var på Lillehammer»

Alf Prøysen og Odd Gryhte sang «Det var på Lillehammer» fra programmet «Mine, dine og våre viser» den 8. januar 1966 der Arild Feldborg var programleder.

Komponist: Bjarne Amdahl. Piano: Johan Øian.

9. januar: «Bolleruds bil»

Det var ikke bare hester Alf Prøysen ikke var helt trygg på. Å kjøre bil var også skummelt. I hvert fall første gangen. «Bolleruds bil» eller «Bollerud-visa» er fra barnetimen 8. januar 1969. Fortellingen om første gangen han (nesten) kjørte bil er fra barnetimen i 1965, da han fortalte om barndommen sin.

10. januar: «Hompetitten»

Vi har kjørt med Bolleruds bil. Vi holder oss i bilen og blir med på mjølkeruta.

Fra barnetimen 1965: «Humpevise», «Hompetittvise» eller «Hompetitten». Melodi: Gaston Renè Wahlberg.

13. januar: «Fysst ska' je spørja» («Bånsull på mårå-kvisten»)

En kuriøs sang. Det er en slags fortsettelse av en av Alf Prøysens mest kjente barnesanger. En omvendt «Bånsull» - fra barnetimen i 1970.

14. januar: «Alfabetvise»

Alf Prøysens mor Julie var veldig glad i å lese. Og dette smittet over på sønnen som kunne å lese da han var 5 år gammel. Men i «Alfabetvise» (også kjent som «A-B-C-D-vise») mangler bokstaven «J»...

15. januar: «Krakken til Putte»

Mange av Alf Prøysens viser var gjengangere i barnetimen. Mens noen gikk kun èn gang. For eksempel denne fra barnetimen 29. januar 1957.

16. januar: Gåsemorboka

Alf Prøysen gjendiktet en del utenlandsk barnelitteratur til norsk. Han oversatte ikke, for han kunne ikke engelsk. Så han fikk råoversatt stoffet norsk og så gjendiktet han ut i fra det. Barnerimene «Det blåser fra nord», «Furte-Lise», «Bare gråt», «Hakebakken», «Jeg så et skip» og «Gamle kong Latter» finner man i Gåsemorboka. Melodiene er av Johan Øian som også spiller piano.

17. januar: «Trippe-tripp»

Flukten fra landsbygda er tema i Alf Prøysens eneste roman: «Trost i Taklampa». Den ble en suksess, og gjennom årenes løp spredte den seg til de fleste kanaler: scene, radio, plate og lerret. «Trippe-Tripp» ble skrevet til filmen «Trost i Taklampa» (regi Erik Borge) fra 1955. Melodi: Maj Sønstevold. Intervju-strekkene om flukten fra landsbygda er hentet fra et intervju gjort av Arve Granlund i 1969. Et utdrag av «Den rotlause visa» er også med.

20. januar: Den grønne votten

En av Alf Prøysens fineste barnebøker var også barnetime, nemlig «Den grønne votten». Boka med Borghild Ruds tegninger kom i 1964. Den vant også Barnebokprisen dette året. Visene «En vott er grønn», «Kjerringa på Toten» og «Bustebartepinn» var med i barnetimen om «Den grønne votten» sendt 1970.

21. januar: «Hu Martina Mo»

Et portrett av en enke med penger. Komponist: Bjarne Amdahl.

22. januar: «Kjærringkjeft»

Fra hu Martina Mo til et nytt kvinneportrett. Vi skal rett og slett snu plata og høre på B-siden. Komponist: Bjarne Amdahl.

23. januar: «Skoleregle»

Alf Prøysen kunne altså lese før han begynte på skolen der han begynte våren 1922. I friminuttene på skolen ble han valgt sist hvis han ble valgt i det hele tatt. Men i timen var han ettertraktet stilskriver. «Skoleregle» som også er kjent under titlene «Skolereglevise» og «Kom skal vi gå til skolen» er fra skoleradioserien «Da je var liten» fra 1961.

24. januar: 3 viser om mus

Det er ikke bare i «Musevisa» Prøysen synger om mus. «Museløftet», «Musenes morgensang» og «Det var en gang en liten mus» er fra barnetimen om «Den grønne votten». «Museløftet» har sin bakgrunn fra hørespillet «Per Sprellemann i Museland», der melodien er av Kristian Hauger.

27. januar: «Vakre viser er æiller lange»

At viser ikke trenger være så veldig lange gav Alf Prøysen et eksempel på i Søndagsposten den 26. januar 1958. Da hadde nemlig programmet en av sine mange visekonkurranser på gang. Et sammendrag av sitt eget forfatterskap på 35 sekunder. Melodi: Emil Hagström.

28. januar: «Pannekakevise»

En barnevise hentet fra en av barnetimene om «Jørgen, Mattea og Grisen» den 28. januar 1957.

29. januar: «Hver kveld når lampen lyser»

Vuggeviser burde ende lett og godt mente Prøysen. Dette snakket han med Solveig Bøhle om i programserien «Min veg til barneboken» i 1968.

30. januar: «Marte og Baldrian»

Gamle Marte og katten Baldrian er bestevenner. Radarparet har bursdag på samme dag og feiret jubileum i barnetimen den 30. januar 1957.

31. januar: «Svart vise»

Alf Prøysen brukte språket og moderniserte gamle viser. I «Svart vise» moderniserer han en gammel middelalderballade. Alf Prøysen sammen med Inger Jacobsen og Johan Øian på piano fremførte «Svart Vise» i programserien «Mine, dine og våre viser» 31. januar 1967.

3. februar: «Blåklokkeleiken»

En annen vise fra filmen «Trost i taklampa». For lite visste vel den 12 år gamle Alf Olafsen at han selv en dag skulle være med å lage film, og å være med i en, da han var på besøk hos søster Marje i Oslo og så stumfilm.

I tillegg til «Blåklokkeleiken»: «Den vonde visa» og et lite avslutningsvers fra filmen.

4. februar: «Helene Harefrøken»

En type vise som har røtter helt tilbake til antikken. Aller først en «Morn'sang» fra barnetimen.

5. februar: «En glasveranda»

En sjeldent hørt vise. Den ble nemlig spilt kun én gang i et NRK-program i 1965 og ble utgitt først i 1993. Den handler om drømmen om velstand, symbolisert av en glassveranda. Melodi: Jolly Kramer-Johansen.

6. februar: «Et lite kjærtegn»

Utover i karrieren fikk Alf Prøysen andre til å synge for seg. Et eksempel på det er «Et lite kjærtegn» som er skrevet til Inger Jacobsen som sammen med Kringkastingsorkesteret fremførte den i programmet «Etter noter» i 1965. Melodi er av Bjarne Amdahl.

7. februar: «Tango for to»

Det er lørdag 2. februar 1957. Underholdnings Programmet Marienlyst er på lufta. Programleder Leif Rustad introduserer en ny programpost - Morgendagens melodi. De skal slå et slag for norske slagere har de funnet ut. Og det kommer de virkelig til å gjøre og det i det første programmet. Dette er historien om Norges første store slager: «Tango for to», signert radarparet Amdahl/Prøysen.

10. februar: Trost i taklampa (del 1)

Teateroppsetningen av «Trost i taklampa» hadde premiere den 10. februar 1952. Til oppsetningen ble Alf Prøysen bedt om å skrive noen sanger som han kunne fremføre mellom aktene. Noen av disse skal du få her: «Åpningsvisa», «Gunvor-visa» (melodi: Niels Clemmensen og Alf Prøysen) og «Visa om motivet».

1952-utgaven av Trost i taklampa ble en suksess og ble spilt 208 ganger og reddet Det norske teater økonomisk. Sangene sto senere på trykk i den svenske oversettelsen av boka, «Trastsommar», med melodier av «folkligt ursprung» arrangert av Ulf Peder Olrog. Du hørte også så vidt Amund Rydland som Lundjordet og Siri Rom som Gunvor Smikkstugun. Se 17. februar for flere viser fra oppsetningen.

11. februar: «Storgards-Erik og Småstugu-Lena»

En duett med Torhild Lindal som var på samme plateselskap som Prøysen. En gjendiktet svensk vise.

12. februar: «Per infanterist og Olea kokkepike»

Alf Prøysen og Nora Brockstedt hadde ingen duetter sammen på plate ettersom de var på forskjellige plateselskap. Men én gang sang de faktisk sammen. Det var i radioen, og med en type vise som sto Prøysens hjerte nær, nemlig skillingsvisen.

Dette er den eneste bevarte duetten med Brockstedt og Prøysen. Skrevet av Knut Haugen, til en melodi av Gunnar Wennerberg.

13. februar: «De rette trinn»

Alf Prøysen var han en ihuga samler og kjenner av skillingsviser. Og han kjempet for annerkjennelsen av dem. Men han angriper faktisk skillingsvisene i en av visene sine.

Nora Brockstedt med Willy Andresens kvintett fra LP'en «Nora synger Prøysen» fra 1971. Opptaket der Prøysen sang selv er fra et intervju Arve Granlund gjorde i Prøysenstua 17. mai 1969.

14. februar: «Gutteklubben Varg»

Ei vise skrevet til OL i Oslo i 1952. Den har også gått under titlene: «Olympiavise», «Olympiavise 1952», «Olympiaden» og «Plassgrenna».

17. februar: Trost i taklampa (del 2)

Prøysen skrev 5 viser til den teateroppsetningen av «Trost i taklampa» og fremførte dem mellom aktene. Her er de to siste sangene «Visa like før» og «Tia og timen». Først «Den rotlause visa» fra filmversjonen fra 1955.

18. februar: «Pelles luftfart»

En sjeldent hørt barnesang fra barnetimen i 1949.

19. februar: Frøken Ensam Hemma åker gungstol (Frøken Hjemmefrøken)

En svensk barnebok av Gunnel Linde oversatt av Alf Prøysen og sendt i barnetimen. Den inneholdt flere viser. Her får du høre:

  • «Gyngestolregle»
  • «Mystimysker i skrivebordhulen»
  • «På utkikk ved vindusstranda»

Melodiene er av Håkan Norlén og Ulf Peder Olrog.


20. februar: «Brøllupp i Smalgangen»

Alf Prøysen var glad i revy. Han drev mye med det før han slo igjennom. Her kan du høre hvordan det gikk med revykarrieren hans i tillegg til visa «Brøllupp i Smalgangen av Henrik Fjeld og Alf Peaters.

21. februar: «Klunkerud»

Visa er skrevet av Hans Aleksander Hansen som Prøysen møtte i Drammen. En historie som viser en mann med hjerte for vanlige folk og for de som ikke var som alle andre.

24. februar: «Lam-visa»

Alf Prøysen likte å være for seg selv. Således var det ikke han imot å være gjeter på Ringsaker-fjellet om sommeren. Men på «høgt oppå fjellet» kan det være lang til folk. Og for Prøysen fikk denne kombinasjonen et uheldig utfall.

Visa er fra barnetimen den 26. februar 1965.

25. februar: «Feiervise»

Fra barnetimen om Teskjekjerringa 26. februar 1968.

26. februar: «Dørbjellevise»

Ei vise om dørbjella i butikken til Fru Bollerud. Inspirasjonen til Fru Bollerud fant Prøysen i nærbutikken.

27. februar: «Samling vid pumpen» & «Næsning på Hamarmarten»

Den 27. februar 1919 ble den svenske visesangeren Ulf Peder Olrog født i Stockholm. Olrog er veldig sentral i historien om Alf Prøysen. Og her skal du få høre hvorfor.

Alf Prøysen og Ulf Peder Olrog sang annethvert vers av «Samling vid pumpen» og «Næsning på Hamarmarten» sammen med Kringkastingsorkesteret, i samsending med svensk radio fra Morokulien i 1959. (Se 29. oktober for mer om «Næsning på Hamarmarten»).

28. februar: «Vet du hva du kommer til å få»

Prøysen var mer og mer innom sjukehus utover på 60-tallet. Men dette var faktisk et sted han likte seg. Der kunne han slappe av, komme unna deadlines og mas, lese og ta imot besøkende når det passet ham. Men det er klart: er man syk kan man trenge en oppmuntring.

Først hørte du visa i en versjon fra 1951, da under tittelen «Visen til syke barn», så fra barnetimen om teskjekjerringa 29. februar 1968 og deretter barnetimen om «Den Grønne Votten» fra 1970.

3. mars: «Jørgen Hattemaker»

Den 1. mars 1926 ble Erik Bye født i Brooklyn i New York. Bye var en av Prøysens nære samarbeidspartnere. De jobbet sammen i radioprogrammet Søndagsposten og var også medlemmer av foreningen Visens Venner. Og Prøysen gjorde en gang stor ære på sin venn.

Erik Bye og Willy Andresens ensemble fremførte Jørgen Hattemaker av Bjarne Amdahl og Alf Prøysen. Erik Bye og Otto Nielsen snakker også om hvordan visa ble til.

4. mars: «Bentevisa»

En gang fikk Alf Prøysen et illebefinnende på grunn av diabetes og ble samtidig værfast i Nord-Norge. Da møtte han ei lita jente som het Bente.

Bentevisa eller «Visa hennes Bentemor» avsluttet barnetimen om da teskjekjerringa hadde barneselskap den 1. mars 1968. Willy Andresen spilte klaver. Bjarne Amdahl hadde laget melodien.

5. mars: «Svartsjuk Samba»

«Tango for to» innledet samarbeidet mellom Nora Brockstedt, Bjarne Amdahl og Alf Prøysen. Og som kjent ble det flere sanger etter dette. Som for eksempel «Svartsjuk samba». Utgitt våren 1964.

6. mars: «Horoskop»

En vise levert over telefonen til Søndagsposten under et sykehusopphold på Rikshospitalet i 1970. Sunget av Nora Brockstedt i Søndagsposten 6. mars 1970 sammen med Carsten Klouman Dixieland Band. Melodi Christian Hartmann.

7. mars: «Mjøsvisa»

En gammel skillingsvise fremført av Alf Prøysen i programmet «Husmannsunger. Skisser og viser om småkårsfolk» den 7. mars 1960, der programleder var Odd Nordland og dr.philos Ingrid Semmingsen deltok.

10. mars: «Med en fiol bak øret»

Mange ganger fant Prøysen inspirasjon i det han så rundt seg, og små finurligheter kunne bli til noe stort. Men en gang kom faktisk en artist og gav ham et direkte utgangspunkt for ei vise, forteller Erik Bye.

Nora Brockstedt sammen med Frank Cook-orkester. Brockstedt som altså fikk overlevert resultatet av sangforslaget sitt over telefonen. Melodi: Bjarne Amdahl.
Og dette er B-siden på singelen «Æille så nær som a Ingebjørg». Spilt inn 3. mars 1962.

11. mars: «Karl Gustav» / «Hanan i Drammen»

Da Alf Prøysen vokste opp hadde de høns på husmannsplassen. Dette fortalte han om i barnetimen og i serien om da han var liten. Her er et par viser om haner. Blant annet en dyrefabel - en kamuflert nidvise - om den innbilske hanen i Drammen som ikke nødvendigvis handler om en hane. Tenker vi oss om, så ligger det nok et satirisk blikk på oppførselen til visse mannfolk her også. Fra barnetimen 22. februar 1965.

12. mars: «Dina med buteljen»

En av Alf Prøysens tidlige viser. Den ble skrevet på norsk/svensk i Asker under krigen, inspirert av rallarvise-tradisjonen. Den var kjent i vennekretsen rundt Prøysen, men den kom aldri ut på plate. Her fremført i radioprogrammet «Over kjølens rand» den 12. mars 1958.

13. mars: «Nøttetreet» / «Selje, selje» / «Puslegrisen»

Johan Øian var en av Alf Prøysens samarbeidspartnere. Han har skrevet melodien til flere av visene hans, blant annet «Bolla Pinnsvin» og «Helene Harefrøken». Men han akkompagnerte på piano også. Den 13. mars 1957 er Prøysen og Øian i studio og spiller inn en del viser og snutter som skal brukes i barnetimen. Her er tre av dem.

14. mars: «Riskvisten syng»

En kuriøs vise som har sitt opphav fra Søndagsposten 1. mars 1959.
Melodi: Bjarne Amdahl.

17. mars: «Den skyldige»

Alf Prøysen var veldig glad i gamle folkeviser, men han påpekte også feil og mangler i moralen og virkelighetsbildet de serverte (som i visa «De rette trinn»).
Det samme gjorde han i visa «Den skyldige». Innspilt 21. mars 1949.

18. mars: «Noen sover inne» / «Utestengt»

To korte viser om å sove. «Noen sover inne» - fremført av Sille Merete Halvorsen, og
Alf Prøysen og Robert Normann med «Utestengt». Sistnevnte fremført hos Erik Bye i Søndagsposten i 1961.

19. mars: Trafikk-potpurri

Et trafikkpotpurri bestående av «Lise lærer trafikk-vise», «Trafikk-lys-vise», «Gå på venstre side-vise» og «Skiltvise».
Fremført av Alf Prøysen, Kirsten Langbo, Ingebrigt Davik, Kjell Lund, Lille Elin og Ragnar Danielsen - orkester. Teksten er av barnebokforfatter, låtskriver og programleder i NRK Ragnhild Knagenhjelm.

20. mars: «Vårvise»

I anledning vårjevndøgn. Visa ble spilt inn den 12. oktober 1950 og var også med i boka «Viser i tusmørke». Melodien er av Prøysens plateselskapssjef Haakon Tveten.

21. mars: «Steinrøysa neri bakken»

«Steinrøysa neri bakken» er en av Prøysens mest populære viser, og mange forbinder den med idyll. Men under overflaten ligger det nok en litt alvorligere mening. Fra visa så dagens lys til den satt fast på platerillene (21. mars 1949), så tok det 9 år.

24. mars: «Æille så ner som a Ingebjørg»

Innsendt til Melodi Grand Prix i 1962. Visa ble ikke med i selve konkurransen, men ble den store hitten det året med Nora Brockstedt sammen med Frank Cook orkester. Melodi: Bjarne Amdahl.

Rettelse: Det var «Billedbladet NÅ» som hadde reportasje fra komitémøtet.

25. mars: «Kjærlighetsvisa hennes Dagros»

Opprinnelig en svensk vise av Carl Anton Axelsson. Denne visa er en av de som fikk Prøysens platekarriere på gli igjen.

26. mars: «Sjarmør-Even»

Var med på plata som fikk Prøysens platekarriere på gli igjen etter at han tok seg en lengre pause. Melodi av Robert Normann.

27. mars: «Viseregle»

I 1959 hadde Prøysen såpass mange kjente sanger at det ble laget et realt visepotpurri arrangert av Ragnar Danielsen. Dessuten fikk det plass på én side på de nymotens 45-singlene.

28. mars: «Å, den som var en løvetann»

Alf Prøysen kunne innimellom føle seg ensom når det gjaldt sin lidenskap for gamle viser. Men så møtte han en annen Alf, nemlig Alf Cranner.
Og der utviklet det seg et vennskap som etter hvert ble til "mesteren og lærlingen".

Fra Søndagsposten den 28. mars 1965. Melodi: Alf Cranner.

31. mars: «Da mor hadde bursdag»

Hentet fra Barnetimen i november 1948. Visa sto på trykk i Arbeidermagasinet 31. mars 1951.

1. april: «Gaukelåt»

En gang ble Alf Prøysen lei all «gaukinga» fra scenen.

Fra programmet «Mine, dine og våre viser» 1. april 1966 med Bjarne Amdahl på piano.
Selve sangen de brukte i programmet var et opptak fra programmet «Viser i lauvspretten».

2. april: «Kjærest på en stol»

Mange av Alf Prøysens viser var skrevet på oppdrag for NRK. Dette var viser det fort ble gjort plateinnspillinger av. Det skjedde også i dette tilfellet. Visa er signert radarparet Amdahl/Prøysen (arrangør Ragnar Danielsen) og beskriver det sosiale maskespillet vi fører for å overleve litt beklemte situasjoner. Den gir gode råd i hvordan man bør håndtere dette riktig i en situasjon veldig mange sikkert vil kjenne seg igjen i.

3. april: «Onkel Barskis» / «Takk og adjø»

Fra barnetimen «Onkel Barskis forsvinner igjen» av Allan Rune Petterson som Prøysen hadde bearbeidet til norsk. Alf Blyverket, en av Prøysens mange samarbeidspartnere, spilte trekkspill. Petterson har også komponert melodiene.

4. april: «Visa om husmannsstua» / «Soltrall»

Når man kun er kjent fra radio har folk sin egen oppfatning av hvordan du ser ut. Hvordan Alf Prøysen merket dette - og en vise som passer bra til årstiden - får du høre her.

«Visa om husmannsstua» er en egen versjon av teksten til «Skreddervise» (8. august) som bruker melodien til «Soltrall». Den ble brukt i en av barnetimene der Prøysen forteller om «Da je var liten» i 1960.

7. april: «Lekeregle»

«Lekeregle» - som i dette tilfellet ble kalt «Leikevisa» - fra Barnetimen i 1951. Komponist: Bjarne Amdahl.

8. april: «Eventyr»

Det gikk lang tid før folk oppdaget lyrikken i Prøysens tekster. Reidar Anthonsen i Dagbladet spurte en gang i et intervju i Søndagsposten hvordan Prøysen begynte å skrive:

«Eventyr» lest inn den 8. april 1970 til plata «Alf Prøysen leser egne dikt» i regi av Bokklubbens lyrikkvenner.

9. april: «Vekkevise»

Alf Prøysen var en populær mann etter at han slo igjennom. For eksempel våren 1949:

Vekkevise var først ut i viseboka «Lillebrors viser» som kom høsten 1949.
Melodi: Finn Ludt.

10. april: «Mannen på holdeplassen»

De som har hørt denne visa husker den godt. For de har gjerne sin egen tolkning av den. Fra Søndagsposten 11. april 1965. Melodi: Robert Normann.

Da visa først sto på trykk i Arbeiderbladet i august 1964 var tittelen «Formaning» og var signert «Alf Prøysen (på byspråk)».

11. april: «Strangers in the night»

Alf Prøysen kunne ikke engelsk. Når han oversatte barnerim fra engelsk var de allerede grov-oversatt til ham, slik at han bare diktet videre på norsk. Men en gang sang han faktisk på engelsk i radio og hadde det kjempegøy i samme slengen.

Alf Prøysen sammen med Sigurd Jansens 13-manns orkester, med «Strangers in the night» fra Hørerøret i 1966. Det hører med til historien av Prøysen kom på førsteplass i denne slagerkonkurranseparodien.

14. april: «Lille vakre Anna»

Dette er ei vise som Alf Prøysen gjorde populær igjen nesten 130 år etter at den ble skrevet. Redaktør Nils Johan Rud forteller at det som lå i bunnen for Prøysen musikalsk, var mye eldre enn ham selv.

«Lille vakre Anna» (noen ganger kjent under navnet «Värmlandsvisa») fremført av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar. Skrevet av presten Bengt Henrik Alstermark i 1824 og kom inn gjennom Magasinets viseinnsamling i 1954.

15. april: «Disponer meg»

Ei vise Prøysen skrev om sin egen arbeidssituasjon.

Komponist Kjell Krane spiller piano.

16. april: «Kveldssang for Laffen»

Ei barnevise som har en litt fiffig måte å få frem budskapet sitt overfor barn på. Nemlig å gjøre barnet til forteller.

«Kveldssang for Laffen» (i dette tilfellet kalt «Skøyergutten») fra Barnetimen i april 1951.
Melodien var ved Bjarne Amdahl.

22. april: «Spargrisvisan»

Barna (og ganske mange voksne) møtte Alf Prøysen gjennom barnetimen i radio. Den kanskje mest kjente visa derfra fikk også barna i Sverige ta del i etter hvert. De fikk også en helt nye sang skrevet for seg som ikke kom ut i Norge.

Alf Prøysen med Göte Wilhelmson orkester med «Gårdfarihandlaren» fra plata «Alf Pröysen Sjunger Teskedsgumman Och Andra Barnvisor» som ble spilt inn den 22. april 1968. Før det fikk du den svenske utgaven av «Sparegrisvisa», og selvfølgelig den norske 1-øres versjonen fra barnetimen i 1953. (Se også 12. september og 12. desember)

23. april: «Bare pappa hadde tid»

Historien om hvordan Alf Prøysen ble oppdaget av platebransjen.

Alf Prøysen med Columbia Salongorkester og «Bare pappa hadde tid» - Prøysens debut på grammofon.

24. april: «Frøken, gi meg himlens nummer»

Haakon Tveten i plateselskapet Columbia oppdaget Prøysen på radio og tilbød platekontrakt. Sangen «Bare pappa hadde tid» som Tveten hadde liggende ble den første sangen Prøysen spilte inn på grammofon for salg. Her er den andre siden av plata. Spilt inn med Columbia Salongorkester. Melodi: Charles K. Harris.

25. april: «Bya dokka» («Dokkevise»)

En vuggevise spilt inn for bruk i barnetimen 25. april 1953.

28. april: Musikalen «Trost i taklampa» (1:2)

«Trost i taklampa» var Alf Prøysens eneste roman. Den ble adaptert en rekke ganger og endte til slutt opp som musikal skrevet sammen med Asbjørn Toms. Dette er del 1 av historien om musikalen.

Sølvi Wang med «Bære vent» er en av de få sangene fra musikalen utgitt på plate. Gudrun Waadeland sang også «Bikkje-lenkje». Utdragene av «Liv i fillom» og «Hælja midt i viku'n» er fra NRK-opptaket av musikalen gjort den 30. april 1963 (to dager etter premieren). Musikken i oppsetningen var arrangert av Egil Monn-Iversen og var hans første jobb for Det Norske Teatret. Musikken er skrevet av Finn Ludt.

29. april: Musikalen «Trost i taklampa» (2:2)

Musikalen Trost i Taklampa hadde premiere på Det Norske Teatret den 28. april 1963. Den ble en suksess. Over 40.000 publikummere overvar 57 forestillinger det året. Musikalen ble aldri gitt ut på plate, bortsett fra noen få singler innspilt av andre. Én sang ble faktisk spilt inn av besetningen, men ikke gitt ut.

Lasse Kolstad, Ola. B. Johannessen, Tom Tellefsen og Jack Fjeldstad i rollene som Snekkersve-kara som de også spilte i musikalen med «Snekkersve-karas marsj». Du hørte også «Dobbelt bokholderi» med Børt-Erik Thoresen og «Tonettas masurka» (også kjent som «Masurkamæinn») med Elisabeth Granneman, samt litt av slagerparodien «Darling» fra original-oppsetningen i 1963, tatt opp av NRK den 30. april. Musikken er skrevet av Finn Ludt.

30. april: «Humla og Per»

Den 30. april 1949 spilte Alf Prøysen inn fire sanger til barnetimen. Blant dem er «Humla og Per» også kjent under titlene «Peremann og humla» og «Den første humla». Uten dialekt, men med aktiv bruk av gitaren. Både Bjarne Amdahl og Finn Ludt skrev melodi til visa, men denne er av Ludt.

2. mai: «Visa om Trygve Lie »

Alf Prøysen var alltid glad i revyer, og den interessen kom tidlig. Hele veien fra den lille begynnelsen hjemme i Ringsaker til scenen i Oslo ble en viktig øvingsarena for ham som artist og den direkte årsaken til at han ble oppdaget.

Den store hitten fra Oslo-studentenes revy «Ad Undas»" i 1946 skrevet av Alf Prøysen og Mentz Schulerud. Melodi: Lasse Dahlquist. Opprinnelig kjent som «Når man ser det hele littegrann fra oven». Dette er det første opptaket som finnes av Alf Prøysen.

5. mai: «Vi er barn av lapskausen og Løiten» / «Optimistiade»

Hør hvorfor revyen «Ad undas» fikk såpass innvirkning på Prøysens karriere.

«Det går, det går (optimistiade)» med resten av studentene i revyen Ad Undas fra 1946.
Før det visa «Vi er barn av lapskausen og Løiten».

6. mai: «Far cha-cha»

Alf Prøysen deltok også i Melodi Grand Prix på 60-tallet som tekstforfatter. Sølvi Wang fremførte "Far cha-cha" som var bidraget i 1961. Melodi: Karl Westby.

7. mai: «Dovreslow»

En mindre kjent vise som originalt er skrevet av Prøysens svenske visevenn Ulf Peder Olrog («I Bergakungens land»). Fra Søndagsposten 9. mai 1965.

8. mai: «En glad calypso om våren»

Alf Prøysen gjendiktet mye fra svensk. Her kan du får høre hvordan det gikk da han tok for seg en av Olle Adolphsons store slagere.

Per Asplin og The Monn-Keys med «En glad calypso om våren» fra NRK-programmet «Det ligger i luften» i mai 1958.

9. mai: «Lille måltrost»

Alf Prøysens barnesanger kan virke veldig enkle fordi de er ment for barn. Og de er enkle, men under overflaten ligger det kompliserte saker til grunn.

Alf Prøysen med Bjørn Fongaard på gitar fremførte «Lille måltrost» fra en barnetime i mai 1961. Melodi: Finn Ludt. De spilte også «Mornsangen».

12. mai: «Ei vise om ei vise»

Alf Prøysen sammenliknet en vises tilblivelse med to mennesker som møtes og blir forelsket.

Fremført for Visens Venner i Universitetets Aula i 1967. Melodi: Bjarne Amdahl. I innslaget hører du også Ulf Peder Olrog, Kari Borg Mannsåker, Alf Cranner, Erik Bye og Arild Feldborg snakke om og med Alf Prøysen.

13. mai: «Narrevise»

Alf Prøysen identifiserte seg med middelalder-narren, og hadde narren som forbilde når det gjaldt det å være kunstner.

Fremført for Visens Venner i et opptak sendt på radio 12. mai 1967. Du hørte også Alf Cranner i tillegg til intervjuer Liv Haavik.

14. mai: «Mai-måne»

Månen i mai har faktisk fått hovedrollen i denne Bjarne Amdahl-komponerte Prøysen-visa som ble fremført hos Erik Bye i Søndagsposten i mai 1960. Da den sto på trykk i Arbeiderbladet i juni samme år het visa «Juni-måne».

15. mai: «Jubileumsvisa» («Da Oslo hadde bursda'»)

Ei vise skrevet til Oslos 900 års jubileum den 15. mai 1950.

16. mai: «Trassvisa hennes Tora»

Denne visa som het «Ekte lykke» som lørdagsstubb var ikke så veldig kjent mens Prøysen levde. Med bearbeidet tekst var den med i boka «12 viser på villstrå» i 1964 med nåværende tittel, men det gikk langt utpå 80-tallet før visa fikk nytt liv.


Mari Maurstad, Kari Stokke og Aage Kvalbein med «Trassvisa hennes Tora», med melodi av Egil Monn-Iversen utgitt i 1990. Du hører også Magne Lindholm fremføre litt av samme sang med sin egen melodi, samt Alf Prøysen selv som leser sitt eget dikt i 1970.

19. mai: «Æille har et syskenbån på Gjøvik»

Alf Prøysen gikk for å være litt umoderne utover på 60-tallet. Men så gjorde han comeback. Og med hans siste slager viste han at han ikke var så gammeldags allikevel. For i den visa kjente folk både igjen seg selv og andre.

Dette er originalopptaket med Alf Prøysen og Willy Andresens orkester fra Søndagsposten 18. mai 1969. Melodi: Christian Hartmann.

20. mai: «Burobeng-visa»

Alf Prøysen var begeistret for taterne som noen ganger tok turen forbi husmannsstua ved Prestvegen. Tatere og taterfølger fikk også plass i det han skrev, for det var fargerike mennesker som kom forbi.

«Burobengen» eller «Burobeng-visa» er en gammel skillingsvise fremført av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar. Spilt inn den 20. mai 1955.

21. mai: «En splitterny vise om kjærligheten og dens ubegripelige makt over alle folk»

Mellom 40 og 50 kg papir med viser ble sendt inn til "Magasinet for alle" hadde Alf Prøysen med seg til Sverige der de er katalogisert av Svensk Visarkiv. «En splitterny vise om kjærligheten og dens ubegripelige makt over alle folk» er en av disse visene. Spilt inn på plate den 20. mai 1955 med Robert Normann på gitar.

22. mai: «Den uskyldige»

En følgesvenn til «Den skyldige» som den deler store deler av samme melodi med. Innspilt 23. mai 1949 med ett vers mindre enn i boka «Drengestu'viser».

23. mai: «Griskokktrøsta»

En av Prøysens tidligste og også en av de krasseste viser. Men akkurat det er godt kamuflert. Etter eget utsagn var dette en av de visene han satte høyest, og den ble skrevet mens han fortsatt jobbet på gård. Et oppgjør med klassesamfunnet som eksisterte der. Spilt inn 23. mai 1949.

26. mai: «Parlez-moi d'amour»

Alf Prøysen elsket å overraske og gjøre uventede ting. Som da han ble med i Anne-Cath. og Johan Vestlys tv-serie «Kanutten». Da han dukket opp som statist i filmen «Mannen som ikke kunne le» med Rolv Wesenlund. Da han i radioprogrammet Hørerøret sang Frank Sinatra-klassikeren «Strangers in the night» - på engelsk. Og da han sang «Parlez-moi d'amour» av Jean Lenoir - på fransk - med Sigurd Jansen Trio. Også det i Hørerøret, den 26. mai 1967.

27. mai: «Liljan uti dalen»

Tusenvis av mennesker sendte inn gamle viser de hadde liggende til viseinnsamlingen i «Magasinet for alle». Noen av disse spilte Prøysen inn på plate. En av dem var «Liljan uti dalen» som ble trykt i 1954. Ei vise Prøysen kjente i fra før fra sin far Olaf som igjen hadde lært den av Svensk-Pelle under tømmerhugging i Odalen. Spilt inn på plate i mai 1955 med Robert Normann på gitar. Visa er skrevet av Anton Nilsson fra Värnamo. De Prøysen snakker med i innslaget er Birgitte Grimstad og Olaf Kleveland.

28. mai: «Duett i Småland»

Alf Prøysen og Torhild Lindal spilte inn 4 duetter sammen. En av dem er «Duett i Småland» av Ruben Nilson. Spilt inn 31. mai 1956. Introduksjonen er av Prøysen selv sammen med Arild Feldborg fra programmet «Mine, dine og våre viser» i 1966.

30. mai: «Anders og Brita»

Her er duett nummer fire med Torhild Lindal, og den hele duett-samarbeidet begynte med. Opprinnelig skrevet og komponert av Owe Thörnqvist.

2. juni: «Mari du bedåre»

Etter suksessen med «Tango for to» merker Alf Prøysen at folk begynner å bli lei ham. Platesalget mot slutten av 50-åra går nemlig ned. Men «Mari du bedåre» som kom i 1958 slo an og ble allsang-dynamitt. Og den visa har en litt spesiell bakgrunnshistorie som begynner i Søndagsposten.

Prøysen sang visa i dens premiere i Søndagsposten 1. juni 1958 med komponist Bjarne Amdahl på klaver. Senere spilte Gerd (uten Otto) og Alf Prøysen den inn på singel. (Visa spiller også en rolle i Klaus Hagerups roman «Høyere enn himmelen»)

3. juni: «Gamla går» / «Bendiks vise»

Alf Prøysens bidrag til norsk film består av både manus, eget skuespill og musikk. Som «Gamla går» (fremført av Leif Juster, komponist: Gunnar Sønstevold) fra filmen «Bussen» og «Bendiks vise» (fremført av Rolf Søder, musikk: Bjarne Amdahl) fra filmen "«Ung flukt»" som var Liv Ullmanns skuespillerdebut.

4. juni: Et seterbesøk / Hilma og Roger

Her kan du høre utviklingen av en vise som Prøysen jobbet med gjennom flere versjoner over flere år. Det begynte med ei skillingsvise han hørte som liten og endte opp som en modernisert utgave av denne - med parodiske trekk. Temaet virker å være inspirert av noen Prøysen la merke til utenfor festlokalet, nemlig de han kalte for «Storgransjentene».

Alf Prøysen og Ragnar Danielsen Orkester med «Hilma og Roger» innspilt den 4. juni 1962. Du hørte også denne visas forløper: «Et seterbesøk» fremført i Søndagsposten i juni 1960, og et lite klipp av visa de alle har opphav fra, «Alperosen», fremført av Rita Engebretsen.

5. juni: «Jeg ser på vise»

Dette er ei vise som var en gjenganger i barnetimen opp i gjennom åra, der barna som hørte på måtte bli med selv. Noe som førte til at mange fikk et nært forhold til barnetime-onkelen. Denne visa fikk også æren av å avslutte Alf Prøysens radio-karriere hva viser angår. Fra barnetimen 5. juni 1970 med Svein Johan Ose på gitar. Melodi: Ulf Peder Olrog.

6. juni: «Tingeltangel i natt»

I 1954 kom boka «Tingel-tangel i natt» ut. Ei bok med 8 viser av Ulf Peder Olrog som Prøysen hadde gjendiktet til norsk. I 1959 ble denne boka utgangspunktet for en forestilling med samme navn, spilt på Det Norske Teateret skrevet av Asbjørn Toms og Prøysen. Det som ble tittelmelodien til stykket spilte Prøysen og The Monn Keys inn på lakk-plate i NRK i 1953.

«Nei - jo», «Nattens stjerne» og «Brunos sang» er komponert av Bjarne Amdahl. Melodiene på «Teddybjønn-vise» og «Lykkehjulsduetten» er skrevet av Ulf Peder Olrog.

10. juni: «(For her er det) solskinn og sang»

Brukt i tv-serien om Kanutten. Melodi av Bjarne Amdahl.

11. juni: «Til by'n og kjøpe gryn»

En barnesang som kanskje har blitt litt glemt. Spilt inn på grammofon den 11. juni 1953 med Robert Normann på gitar. Dette er opprinnelig ei svensk vise med tekst av pseudonymene Gus Morris og Kai Gullmar (melodi).

12. juni: «Kyllingen»

Visa om kyllingen som går seg vill i gresset på veg fra buret til tørkestativet var med i boka «Lillebrors viser» og ble skrevet på ei vedkasse i et kjøkken i Asker. Den ble kjent tidlig i barnetimen for allerede i juli i 1949 hadde Prøysen spilt den inn i NRK med komponist Finn Ludt på piano.

13. juni: «Tivolivalsen»

Hovedmelodien ved siden av Ulf Peder Olrogs tittelmelodi fra musikkspillet "«Tingel-Tangel i natt» fremført av Nora Brockstedt og Bjarne Amdahls orkester. Tekst: Alf Prøysen og Asbjørn Toms, melodi: Bjarne Amdahl.

16. juni: «Vaskevise»

Teskjekjerringa har tipsene for at husvasken skal gå unna i en fei.

Alf Prøysen og Svein Johan Ose på gitar. Melodien til Ulf Peder Olrog er den samme som er brukt på «Visa hennes Nelly». «Vaskevise» er lengre enn sin svenske gjenpart «Teskedgummans städvisa».

17. juni: «Havregrøten»

Skillelinjen mellom barnevise og voksenvise hos Prøysen er ofte diffus. Det gjelder for denne visa, for den har en veldig alvorlig undertone. Fra barnetimen 17. juni 1950. Linja om «å drukne seg» er skrevet om til plateversjonen, men det ender likt for det.

18. juni: «Min elskede er som en strengelek»

Alf Prøysen var ingen gitar-gud, men hans rosemalte gitar er på mange måter varemerket hans. Det sies også at Prøysen ikke kunne mer enn tre-fire grep. Men det er ikke helt riktig.

Alf Prøysen kunne mer enn 4 grep på gitar, men valgte bare å ikke bruke alle. For ham tilhørte grepene visa «Prinsessans strumpeband» av Fritz Gustav og Nils Björklund. Du hørte også Alf Cranner synge «Min elskede er som en strengelek» med sin egen melodi. Samtalen mellom Prøysen og Cranner er fra TV-serien «Visestund med Alf Prøysen», der Cranner var en av gjestene.

19. juni «Lillebror alene inne»

Lillebror er en kjent fyr fra Prøysens barneviser. Her en versjon av «Lillebror alene inne»" som ikke er utgitt på plate, med en annen melodi enn den Haakon Tveten og Fritz Austin komponerte til plateutgivelsen. Fremført i barnetimen 17. juni 1950.

20. juni: «Patriot-Paula»

Da Alf Prøysen vokste opp var Brumunddal et lite tettsted, men stort nok for de som vokste opp på de små husmannsplassene på Rudshøgda. I Søndagsposten 12. juni 1964 fremførte Alf Prøysen og Robert Normanns Trio «Patriot-Paula» («Ska det vara, så ska det vara brumunddøl») med melodi av Bjarne Amdahl.

23. juni: «Den lystige ungersvend»

En gammel svensk rallarvise om en lystig ungkar fremført av Alf Prøysen med John Kongshaug på gitar, i en såkalt trickinnspilling (flersporsopptak).

I tillegg: «Mina barfota ben» som Prøysen kalte visa da han sang den i radio i 1947.

24. juni: Spelldåsen

Dette er en av Prøysens seneste viser, og den tar for seg selve livet og at nettopp det er en skjør ting.

Åse Thoresen med Ragnar Danielsen og Willy Andresen spilte visa firhendig på celesta i Søndagsposten 14. juni 1970. Melodien er av Christian Hartmann.

25. juni: «Din barndoms eventyr»

Nora Brockstedt og Bjarne Amdahls Orkester spilte inn denne visa fra syngespillet «Tingel-Tangel i natt». Tekst: Alf Prøysen og Asbjørn Toms. Melodi: Bjarne Amdahl.

Teksten finnes i en versjon med franske ord innimellom slik den synges i stykket, i tillegg til på bokmål og på nynorsk.

26. juni: «Slåttevise»

En muntlig overlevert tekst som hadde sitt opphav hos svenske Carl Anton Wetterberghs tekst «Skördemannen» med melodi av J. Fogelberg. Bearbeided og arrangert av Prøysen/Amdahl. Her fremførst av Alf Prøysen og Bjarne Amdahl Ensemble i 1958.

27. juni: «Tordivelen og flua»

Ei veldig gammel vise som IKKE er skrevet av Prøysen.

Innspilt 27. juni 1955 med Aage Wallins ensemble . Senere moderniserte Prøysen denne visa og gav den ut på nytt (se 7. august).

30. juni: «Basarvisa»

Fra Barnetimen i 1951. Da var barna fra, og basaren arrangert i, Brugata 9. På plateutgivelsen er barna fra nummer 9 og basaren arrangert i nummer 10.

1. juli: «Pa's gone to market»

Alf Prøysen forbindes nok ikke med en bereist verdensmann. Barnelitteraturen hans reiste mye mer enn ham selv. Men en gang dro faktisk Prøysen til USA - på turné - da Erik Bye oversatte "På Hamar med slakt" senere spilte den inn med Willie Andresens orkester i 1962.

«Little Liza from Stoney Valley»

Gitt ut på singel sammen med «Pa's gone to market». Denne oversettelsen av «Den skyldige» fikk Prøysen forklart i Søndagposten i 1961.

2. juli: Skipper'n synger

Alf Prøysen lekte en del med ord og rim. Dette trodde mange at han kom på der og da, men det var ikke tilfellet. Det hadde nok kvernet lenge inni hodet før det kom ned på papiret. Slik som i «Skipper'n synger» som også er kjent under navnene «Skipper Ludvigsen» og «Skippervise». Melodi: Kåre Siem.

3. juli: «Drømmevise»

Den er nok ikke en av Prøysens mest brukte vuggesanger, eller barnesanger for den del. Innspilt 3. juli 1954. Den er også kjent under tittelen «Ole Lukkøye».

4. juli: «Bolla Pinnsvin»

Alf Prøysen med Johan Øians ensemble med «Bolla Pinnsvin» som ble utgitt i 1955. Melodi: Johan Øian. På «Mornsangen» der alle dyrene på dyreskolen telles, spilte Bjørn Fongaard gitar.

7. juli: «Langt utpå enga»


Alf Prøysen var veldig nøyaktig i sine naturskildringer. I «Langt utpå enga», som er et gjendiktet engelsk barnerim, får vi dette og i et kulturlandskap som vi nesten ikke har lenger i dag.

8. juli: «Anakreons øl-vise»

Ryktene er mange om Alf Prøysens alkoholvaner.

«Øl er i alle fall øl», «Øl», «Øl-vise» eller «Anakreons øl-vise» fra studentrevyen Ad Undas i 1946. Skrevet av Alf Prøysen og Finn Ludt.

9. juli: «Dukken i Danmark»

Nora Brockstedts innspillinger av Alf Prøysen ble så populære - og gjorde hedmarksdialekta så populær at det etter hvert dukket opp utgivelser man kan kalle Prøysen-etterlikninger. Og de ble innspilt av nettopp Nora Brockstedt.
Men ikke alle visene Prøysen skrev til henne var på dialekt som f.eks. «Dukken i Danmark». Melodi: Bjarne Amdahl.

10. juli: «Kristins vals»

Mange av visene Alf Prøysen skrev, spilte han ikke inn selv. Dermed har disse visene blitt litt ukjente og obskure. Men det er mange andre som har brukt visene hans.
Og når man leter litt, så dukker det opp viser av Prøysen på de mest overraskende steder. Som Kirsti Sparboe med Carsten Kloumans orkester og «Kristins vals» fra plata «Dager med deg» fra 1972. Melodi: Christian Hartmann.

11. juli: «Sommervise» («Juli-klonken»)

En vise om sommeren med samme reinlender-melodi som «Musevisa». Teksten «neger-ryggen» får vi nok sette på kontoen for «sånn var det på den tida». Dette opptaket er fra 1953, men visa ble også brukt senere i barnetimen om Teskjekjerringa. Den sto også på trykk i boka "Fra Hompetitten til Bakvendtland" som kom i 1966.

14. juli: «Boogie Woogie i St. Eriksgränd»

Inger Jacobsen fikk i 1966 æren av å være den første og eneste til å synge et knippe Prøysen-viser. Det skjedde i programmet «Dans på sletta». Flere av visene herfra ble slagere, mens andre ikke har blitt hørt siden. Dette er en av de saftigste. Opprinnelig ei vise av Ulf Peder Olrog.

15. juli: «Trestemt sang»

Ei finurlig vise som veldig sjelden synges eller brukes til tross for at den var med i Alf Prøysens første visesamling «Drengestu'viser» fra 1948.

Alf Cranner, Inger Lise Rypdal og Lars Klevstrand med «Trestemt sang» fra Cranners plate «Trykt i år» fra 1974.

16. juli: «Pelles bursda'»

En av barnevisene som kom ut «det året je var geni». «Pelles bursda» eller «Pepperkakemannen» som den også ble kalt på denne lakkplaten som ble spilt inn i NRK den 20. juli 1949 med komponist Finn Ludt på piano.

17. juli: «Så underlig»

Basarene som ble arrangert på lokalet var viktige for Alf Prøysen. Han fikk mye av stoffet sitt derfra. Her var det dans og liv og folk, og arrangementet varte som regel over tre dager. Håpet om å vinne både på utlodning og på andre områder var tilstede. Men så går det ikke alltid slik man tror.

Fra et av «På lokale»-programmene den 17. juli 1963. Sverre Bergh skrev melodi til visa, men i innslaget brukes en annen melodi. Visa går også under tittelen «Gutten og kringla».

18. juli: «Klara på Dal»

Å dra bort på sommerferie er noe de fleste gleder seg til. Men ikke alle har den muligheten.

Fra programmet «Feriemagasinet» den 18. juli 1957. Intervjuer var Julius Hougen.

21. juli: «Kjerringa i stampen»

Det var nemlig ikke bare Alf Prøysen som var fra Hedmark og skrev viser på 50- og 60-tallet. Den 21. juli 1918 ble Vidar Sandbeck født. Hverken Sandbeck eller Prøysen ville at de skulle sammenlignes, og at Sandbeck skulle få en «Prøysen-hale». Men det var nesten ikke til å unngå.

Alf Prøysen med Vidar Sandbecks «Kjerringa i stampen», innspilt i 1955. Du hørte også Prøysen fremføre «Under heggen» i Søndagsposten i 1958 med melodi av Bjarne Amdahl.

22. juli: «Evig sammarstid» / «Minnestrofe»

Når bjørketreet dukker opp hos Prøysen handler det ofte om det å mimre og å minnes. Her er to eksempler på det: Erik Bye og Willy Andresen på klaver med "«Minnestrofe»" - fremført i Søndagsposten i 1971. Melodi: Christian Hartmann. Og Gerd Røstad sammen med Alf Blyverkets orkester fremføre «Evig sammarstid», også kjent som «Sommertidsvise» eller «Bjørka», fra programmet «Inn i sommertid» fra 1964. Melodi: Bjarne Amdahl.

23. juli: «Bursda'visa»

23. juli 1914 ble Alf Olafsen ble født.

Alf Prøysen med «Bursda'visa» fra 1954, skrevet til Anne Cath. Vestly og Kåre Bings skuespill «Hvor er Kvikko?». Melodi: Kåre Siem.


24. juli: «Reven og kråka»

Alf Prøysen og Aage Wallins ensemble med «Reven og Kråka» som ble spilt inn på plate i juni, og som sto på trykk på Klimpre-klonk-sidene i Kooperatøren i juli 1955. Melodi: Johan Øian.

25. juli: «Blåklokkevikua»

For mange blir det ikke sommer uten visa «Blåklokkevikua». Her er det blomster, lek og sommer. «Blåklokkevikua» er også et begrep Alf Prøysen hadde på en bestemt tid av sommeren. Og for å skjønne bakgrunnen for visa og meningen med uttrykket, så må vi til musikaloppsetningen av «Trost i taklampa».

Sølvi Wang og Egil Monn-Iversens Orkester med «Blåklokkevikua», som ble fremført to ganger i musikalen. Melodi: Finn Ludt.

28. juli: «Bing bang bong»

En litt obskur og veldig ikke-typisk Prøysen-sang i datidens pop-innpakning. Nora Brockstedt og Bjarne Amdahl-orkester med «Bing Bang Bong». Melodi: Bjarne Amdahl.
Utgitt i 1964.

29. juli: «Sigfridstadsauen»

En veldig lite hørt Prøysen-vise. Den er nemlig fremført på radio kun én gang.

Inger Jacobsen med Johan Øian på piano - «Sigfridstadsauen», også kjent som «Morskjærlighet». Skrevet av Alf Prøysen og Bjarne Amdahl til oppsetningen av Ove Ansteinssons «Hu Dagmar» i 1964.

30. juli: «Mitt hjerte er ditt»

Fortsatt veldig populær i bryllup landet over. Teksten er av Nils Ferlin, men oversatt til norsk av Alf Prøysen. Maj Britt Andersen og Truls Mørk spilte inn «Mitt hjerte er ditt» i 1992 med melodi av Geir Holmsen. Her får du også en versjon med Josef Brinés opprinnelige melodi fra hørespillet «Auksjon» fremført av Sissel Ryen.

31. juli: «Je priser nå lell Vitabrill»

Reklamesangen «Je priser nå lell Vitabrill» fra 1958 ble kun gitt bort i frisørsalonger og aldri sluppet for vanlig salg. Visa bruker melodien til «Ungkarssorg». Tekstforfatteren er oppgitt som Alf Negård.

1. august: «Over regnbuen»

I dette innslaget er gjendiktninger tema. Først får du høre det aller siste Alf Prøysen gjorde i radio: opplesningsserien «Spesialisten».

Deretter: gjendiktningene Prøysen gjorde til oppsetningen av «Trollmannen fra Oz» i 1965.

Wenche Myhre med «Over regnbuen» av Harold Arlen og Edgar Yip Harburg i tillegg til Torill Ravnaas sin innspilling. Gjendiktet til norsk ved Alf Prøysen, fra den svenske oversettelsen av Kar de Mumma.

4. august: «Da slo tola ner» / «Fargeskala» / «Tre snegler»

Tre korte viser signert Alf Prøysen:

  • Gudrun Waadeland med «Da slo tola ner». Melodi: Finn Ludt.
  • Hans Robertsen med «Fargeskala» med sin egen melodi.
  • Alf Prøysen med Tre snegler.

5. august: «På Hamar med slakt»

Denne visa ble utrolig populær, men også veldig upopulær. Denne versjonen er spilt inn i NRK den 5. august 1948.

6. august: «Husmannspolka»

Alf Prøysens tekster er kjent for å inneholde flere sider, ironi, mørke tema, undertrykking osv. Men ikke alltid. En av hans mest populære viser er en feiring av livsglede selv om man ikke er høyt oppe på den materielle stigen. Det ble også den første landeplagen. Den har til og med et lite gitar-riff.

Alf Prøysen spilte gitar, og sang Husmannspolka i NRK den 5. august 1948.

7. august: «(Den nye) Tordivelen og flua»

Alf Prøysen var glad i gamle ballader og skillingsviser, og en av visene han spilte inn på 50-tallet var en middelalderballade kalt «Tordivelen og flua» (se 27. juni). På 60-tallet så han sitt snitt til å modernisere denne visa.

Alf Prøysen sammen med Petter Tjelle, Steinar Brauteset, Svein M. Kile og Finn R. Jørstad, med den nye moderniserte utgaven av «Tordivelen og flua» (også kjent som «fleipeversjonen») i et opptak fra 1962. Denne visa ble spilt inn på plate sammen med Gerd Røstad i august 1968, da med et annet sistevers.

8. august: «Skreddervise» / «Augustas skreddervise» / «Kjoleverset»

Det er ikke uten grunn at Alf Prøysen blir sett på som så koselig. Mange vokste opp med Prøysen i barnetimen - og akkurat der VAR han koselig. I tillegg til det skapte han en nærhet til de som hørte på som i dag er legendarisk. Dette kommer godt frem i barnetimen om familien i skredderstua.

Alf Prøysen med «Skreddervise», «Augustas skreddervise» og «Kjoleverset», også kjent som «Blå som himlen» (sistnevnte melodi: Ulf Peder Olrog) med Robert Normann på gitar. Alt fra barnetimen «I Skredderhuset» som ble tatt opp den 10. august 1967.

11. august: «Med sukker på»

Her kan du høre historien om melodien til en av Alf Prøysens mest sungne viser. Ei vise som egentlig hadde en helt annen melodi som i tillegg forsvant, og hvor komponisten lenge var ukjent.

Alf Prøysen sang «Med sukker på» med melodi av Bjarne Amdahl i et NRK-opptak fra 1963. Den ble altså senere hetende «Vise for gærne jinter», der Egil Monn-Iversenes melodi er den mest kjente.

12. august: «Sirkusvisa»

Andre verdenskrigs herjinger var fortsatt merkbare da Alf Prøysen fremførte «Sirkusvisa» (som også ble skrevet «Cirkusvisa») i sin første opptreden i Lørdagsbarnetimen. Dette opptaket ble gjort den 12. august 1946 og bruker en annen melodi enn den Finn Ludt skrev senere. Dessuten har den et ekstra vers.

13. august: «Godnattsang»

Visa som avsluttet Alf Prøysens første besøk i Lørdagsbarnetimen. Tatt opp i NRK den 12. august 1946. Melodien her er tradisjonell, altså en annen enn den Finn Ludt skrev til visa senere, da den kom i boka «Lillebrors Viser».

14. august: «Schottis i Valhall»

En omarbeidelse av ei vise skrevet av Ulf Peder Olrog.

Alf Prøysen med Willy Andresens orkester og mulige forsterkninger fra Kringkastingsorkesteret med «Schottis i Valhall». Spilt inn på plate den 14. august 1961. I tillegg: versjonen «Tor'vær på sletta» fra radioserien «Dans på sletta». Melodi: Ulf Peder Olrog.

15. august: «Resletat i mesterpløying»

En sjeldent hørt Prøysen-oversettelse av en Ulf Peder Olrog-vise fremført av en mystisk gruppe, nemlig Lørdagsguttene i radioprogrammet «Lån oss øre» i 1956.

18. august: «Skovise» / «Spell sjøl»

En nærmere kikk på begrepet Amdahl/Prøysen. Aller først en vise om sko til de som må gå til skolen.

«Spell sjøl» fremført og skrevet av Alf Prøysen og Bjarne Amdahl fra Søndagsposten desember 1960. Før det sang Alf Prøysen «Skovise» på Fredrik Schiöldbergs melodi «Gammel jegermarsj» fra Barnetimen i 1961.

19. august: «Sulua spår»

Ei vise om det gamle i møte med det moderne. Det hele baserer seg på et gammelt værtegn.

Alf Prøysen og Gerd Røstad med «Sulua spår» fra programmet «Treklang» i 1968. Melodien var av Bjarne Amdahl. Teksten ble først utgitt i bokform i 2014.

20. august: «Så seile vi på Mjøsa»

I Louvre i Paris henger det et maleri. Det har flere navn, men det er mest kjent som «Reisen til Cythere» og ble malt av den franske maleren Jean-Antoine Watteau i 1717. Maleriet er rokokko på sitt største og viser en «fête galantes», en kjærlighetsfest, en populær beskjeftigelse blant rike aristokrater på denne tiden, med små amor-figurer svevende blant parene som har tilhold på en gressbakke med utsikt mot havet og en båt på stranden. Dette maleriet lot svenske Ulf Peder Olrog seg inspirere av en gang på 1940-tallet og skrev ei vise med samme tittel som maleriet. Alf Prøysen lot seg igjen inspirere av dette, i hvert fall brukte han melodien, og skrev «Så seile vi på Mjøsa» som sto trykt i Arbeiderbladet den 20. august 1966. Visa sto senere i, og gav tittel til, Prøysens siste visebok som kom i 1969. (Jan Erik Volds analyse av visa kan leses i hans bok «Px3»)

21. august: «Da sku' du sett'n»

Alf Prøysen og Bjarne Amdahl benyttet seg av musikalske virkemidler som i dag er veldig populære da de skrev «Da sku' du sett'n» til operetten «Tingel tangel i natt». Innspilt på plate den 14. august 1961 med Willy Andresens orkester. Melodi: Bjarne Amdahl.

22. august: «Visa hennes Staslin»

Ei vise med rot i en virkelig hendelse. Her fremført på Domkirkeodden på Hamar under Oplandenes presseforenings show den 20. august 1966. Melodien er skrevet av irske Arthur Colahan og heter «Galway Bay».

25. august: «Pinnsvinskinnet» / «Sørkedalsjenta»

To litt obskure viser i danseinnpakning: Arnsteins med "Pinnsvinskinnet" (fra 1985). Og Anne-Grethe og Ragnar Danielsen Ensemble med «Sørkedalsjenta» fra 1959.

26. august: «Ya-ba-da-ba-do-Wilma»

Alf Prøysen gjendiktet mye fra svensk. I dag skal du få høre en av de mer ukjente sangene som fikk norsk tekst. Historien begynner med en av 60-tallets store farsotter på TV.

Arne Bendiksen med «Ya-ba-da-ba-do-Wilma» fra 1962, i tillegg til Grynet Molvigs TV-versjon. Originalt ved Ove Thörnqvist.

27. august: «Slipsteinsvæilsen»

Den hardeste visa Alf Prøysen syntes han hadde skrevet, har sitt opphav i en folkekomedie-oppsetning. Men hadde det gått slik det gikk med andre viser fra denne oppsetningen, så hadde vi ikke hatt visa i dag. Heldigvis skilte denne valsen seg såpass ut at den overlevde.

Nora Brockstedt og Willy Andresens orkester med «Slipsteinsvæilsen» fra plata «I lave sko» fra 1972. Melodi: Bjarne Amdahl.

28. august: «Hatten fra Kristiansand»

Vinden blir fascinert av en blå hatt i denne visa fremført i Barnetimen den 28. august 1948. Melodi: Finn Ludt.

29. august: «Frøken tankeløs»

Ei vise om motsetninger mellom by og land innspilt med Bjarne Amdahl ensemble i 1958. Visa er egentlig svensk. «Den tanklösa flicka» er skrevet av Levi Rickson som brukte pseudonymet Jeremias i Tröstlösa. Melodien er av Bjarne Amdahl.

1. september: «Jeger bom-bom»

En kort trall om en jeger som blir ertet opp av et ekorn. «Jeger bom-bom» sto på trykk første gang i september 1952.

2. september: «Den første løvetann»

Radarparet Bjarne Amdahl og Alf Prøysen har vært nevnt mange ganger. Her får du høre hvordan samarbeidet mellom dem startet og den første visa de lagde.

«Den første løvetann» ble innspilt den 3. september 1951. Melodien var av Bjarne Amdahl. Den het «Løvetannen» eller «Løvetannvisa» første gang den ble spilt i barnetimen.

3. september: «Sønnavind-valsen»

En av Alf Prøysen og Bjarne Amdahls store viser, men den slo ikke så godt an da den kom ut. Det er også ei vise som gjennomgikk forandringer både før den ble trykt første gang og etter at den kom ut på plate.

Den originale «Sønnavind-valsen» spilt inn den 3. september 1951. Den er ikke er gitt ut på CD. Melodi: Bjarne Amdahl.

4. september: «Drømmen hennes Tonetta»

Mange av tekstene Alf Prøysen skrev ble ikke satt melodi til mens han levde. Det er tilfellet med «Drømmen hennes Tonetta» som Lars Klevstrand etterhvert lagde melodi til. Han fremfører den her på en Prøysen-kveld i regi av Hedmarkslaget i 1984. Dette er en av de siste visene Prøysen skrev.

5. september: «Nøtteliten»

Et NRK-opptak fra 1961 der den eksperimentelle samtidskomponisten Bjørn Fongaard spilte gitar. I tillegg: «Morn'sangen» i åpning- og slutt-versjon, der vi møtte alle dyrene på skolen. Melodiene er ved Johan Øian.

8. september Alle barn i Lillestrøm

En litt merkelig og surrealistisk vise som tar oss med fra Afrika til Lillestrøm. Fra barnetimen den 7. september 1966. Melodien er skrevet av irske sir Arthur Colahan og ble også brukt av Prøysen på «Visa hennes Staslin». (Originalen heter «Galway Bay»).

9. september: «Pikeønsker fra en veranda»

Alf Prøysens datter Elin ble etter hvert også interessert i viser, og begynte å synge og spille gitar selv. Dermed fikk Prøysen en person han kunne teste visedetaljer på. Og det gjorde han med denne visa. Birgitte Grimstad spilte inn denne og fremfører den her i Søndagsposten i 1964. Den kalles også «Jeg ønsker meg» og var lørdagsstubb i Arbeiderbladet i september 1965.

10. september: «Skrøne» («Bendik i Bu»)

Ei skrøne om griseslakting og vannkoking fremført programmet «Viser i tussmørke» i september 1950. Her er faktisk melodien ved Prøysen selv.

11. september: «I Bakvendtland (med 5 nye vers)»

«I Bakvendtland» fikk en gang fem ekstra vers som ble trykt på en timeplan. Disse ble fremført med den opprinnelige melodien visa hadde i barnetimen i september 1965.

12. september: «Sparegrisen» (med 2-øring) / «Alle menn skulle ut i striden»

Flere generasjoner samlet seg foran radioen når Alf Prøysen holdt barnetime. Der fikk de alt fra klassiske eventyr, lekne fortellinger, fantasifulle verdener og fortellinger fra da han var liten, til mer surrealistiske og tullete viser. Som «Alle menn skulle ut i striden» fra barnetimen i september 1965.

Prøysens faste åpning av barnetimen med «Sparegris-visa» eller «Å, du gode sparegrisen min» skapte forøvrig debatt da han gikk over fra 1 øre til 2 øre. (Se også 22. april og 12. desember)

15. september: «Bånsull»

Den første barnevisa på dialekt som har et mer ukjent og veldig voksent opphav. Her fremført i programmet «Viser i tussmørke» den 15. september 1950.

16. september: «Pigen og paraplyen» / «Den sorte paraply»

Et par viser der paraply er tema. «Pigen og Paraplyen» fra programmet «Visens venner» i september 1951, opprinnelig ei vise av svenske Lars Bondeson. Så Jack Fjeldstad med «Den sorte paraply» med melodi av Bjarne Amdahl fra et av programmene i serien «Mine, dine og våre viser» som Alf Prøysen og Arild Feldborg hadde i september 1966. En måned senere var sistnevnte vise lørdagsstubb i Arbeiderbladet.

17. september: «Lillebrors vise»

Spilt inn den 17. september 1948. Finn Ludt hadde skrevet melodien og spilte klaver, men hverken han eller Prøysen vare fornøyd med visa.

I tillegg til denne og de andre barnevisene nevnt i innslaget, ble også "Husmannspolka" og "På Hamar med slakt" spilt inn denne dagen.

18. september: «Teskjekjerringvisa» / «Teskedsgummans visa»

Eventyrene om teskjekjerringa er tyngdepunktet i Alf Prøysens prosaforfatterskap for barn. Fra å nesten bli lagt vekk i starten, så nådde disse eventyrene etter hvert enorme høyder. For den lille kjerringa reiste så langt man kan komme både i øst og vest - bokstavelig talt.

Alf Prøysen og Göte Wilhelmsons orkester med «Teskedsgummans visa» med tekst og musikk av Ulf Peder Olrog - kjenningsmelodien til den svenske adventskalenderen i 1967. Du hørte også versjonen der Prøysen hadde oversatt teksten til norsk.

19. september: «Månevise»

En hyllest til månen med et stikk til romkappløpet. «Månevise» kom også en milepæl i romkappløpet så vidt i forkjøpet da den var lørdagsstubb den 19. september 1959. Pianisten her er ukjent, men melodien er ved Johan Øian.

22. september: «Kjæm du i kveld»

Ei vise om natt-besøk, folkesnakk og helgardering. Jente har lagt planer og tenkt på eventuelle sosiale konsekvenser. Fremført i programmet «Viser i tussmørke» i september 1950.

23. september: «Postbok-regle» («Navnevise»
/ «Vepsevise»)

Ei vise med mulig norgesrekord i stedsnavn.

24. september: «Blåbærtur'n»

En kjent blåbærtur som faktisk skjedde i sin tid. Her med det opprinnelige pianoforspillet som er klippet vekk på flere CD-utgivelser. Melodi og pianospill: Finn Ludt. I tillegg til en NRK-innspilling med Prøysens arbeidsmelodi og forklaringen på hvorfor han brukte den etter at Ludt hadde skrevet en ny. (Se også 21. november)

25. september: «Peppersvenn-vise»

Det å finne en å dele livet sammen med er ikke lett. Dette ble tema i en av de første visene Alf Prøysen skrev. En ungkar filosoferer over sin egen livssituasjon og hvorfor den er blitt slik. Tatt opp i NRK i august 1948. Her mener man Prøysen også skrev melodien selv.

26. september: «Huldra» («Huldrelåt»)

Ei vise Prøysen plukket opp som gårdsgutt og senere skrev om til en barnetimehistorie. I tillegg: «Huldra» eller «Huldrelåt» som den het da visa sto på trykk i Arbeiderbladet, her sunget av en 16 år gammel Åse Kleveland i Søndagsposten den 26. september 1965. Melodi: Robert Normann.

29. september: «Trollmannen Filiokus»

Også kjent som «Tryllevise» fra barnetimen i 1957. Opprinnelig en svensk vise av Ragnar Josephson som Prøysen gjendiktet til norsk. Melodien er tradisjonell, mens det korte eksemplet er komponert av Johan Øian.

30. september: «Folkevise»

Det finnes viser som Alf Prøysen skrev spesielt for enkeltprogrammer i NRK. De ble da gjerne fremført i det programmet og så aldri hørt fra igjen. Her hører du Alf Cranner fremføre «Folkevise» med sin egen melodi mens han blir heist opp gjennom et låvegulv i programmet «På rundreise - Vi stopper i Fyresdal» i 1968.

1. oktober: «I Kinaland»

Ei kort vise om Kina fra Barnetimen signert Alf Prøysen, Vise-Jørgen og Eventyr-Mattea og ikke minst Sparegrisen som starter det hele med en liten trudelutt.

Visa heter «I Kinaland og Holmestrand» i en utvidet versjon.

2. oktober: «Mora og dattera»

En mannfolk-diskusjon mellom mor og datter gjendiktet fra en svensk vise av Albert Engström. Melodien er originalt skrevet av Haakon Tveten, men her fremført i en forenklet utgave i 1951.

3. oktober: «Eplekartens sang»

Ei vise med flere undertoner som ved første innspilling i barnetimen den 3. oktober 1946 speilet Prøysens karriere og livssituasjon på en litt skummel måte. Melodien, her i en tidlig variant, var skrevet av Finn Ludt, og man antar at det var han som spilte piano.

6. oktober: «Den arge bonden»

Ei vise om en sint bonde bygd på en visestubb Alf Prøysen fant en gang. Her i en spesiell trick-innspilling fra Søndagsposten der Robert Normann spiller tre gitarer samtidig. Melodi: Bjarne Amdahl.

7. oktober «Høstvise» / «Alt i hus»

Et par viser om høsten. «Høstvise» eller «Karis høstvise» fra barnetimen om kua Rødgås i 1965, og et litt slitt lakkplateopptak fra 1948 der Prøysen synger «Alt i hus» med melodi av Finn Ludt.

8. oktober: Kolera-visa

En makaber vise om en skinndød mann som «itte vøl skam». Inspirert av en gammel vitsetegning og en enda eldre vise. Innspilt 12. oktober 1949 med Øivind Berghs orkester.

9. oktober: «Valgvise»

Her kan du høre mer om Alf Prøysens politiske engasjement.

«Valgvise» er fra programmet «Rundtomkring» den 10. oktober 1953, to dager før Stortingsvalget det året. Melodien her er den samme tradisjonelle Prøysen brukte på «Narrevise». Senere lagde Egil Monn-Iversen en ny melodi til visa som da hadde fått navnet «Alma Assosiala» til forestillingen «Når groværet kjem» som Det Norske Teatret satte opp i 1980.

10. oktober: «Lomnæsvisa»

Alf Prøysen var ikke bare den glade trubadur som lagde barnetimer. Han kunne også skrive mørke ting preget av vemod og fortvilelse.

Alf Prøysen og Willy Andresens trio med «Lomnæsvisa», fremført i Søndagsposten den 10. oktober 1965. Melodi: Robert Normann.

13. oktober: «Señor Manuel»

Familien Prøysen og familien Olrog reiste til Mallorca jule- og nyttårshelga 1960/61. Kan det hende inspirasjonen til denne visa kom der? Ei vise om norske kvinners ferieflørt i syden fremført av Nora Brockstedt som også var lørdagsstubb i april 1961. Melodi: Bjarne Amdahl.

14. oktober: Fløttardag

Dagen man flytter hjemmefra er vel en dag alle husker. En dag med delte følelser.
Alf Prøysen grudde seg til denne dagen gjennom hele oppveksten. Og han klarte å utsette den i det lengste.

Odd Grythe med «Fløttardag» skrevet til og hentet fra dokumentaren om Alf Prøysen som ble påbegynt i 1970 og som ble omgjort til en serie minneprogrammer. Visa sto på trykk i Arbeiderbladet den 17. september 1970. Melodi: Christian Hartmann.

15. oktober: «Tøyseregle» / «Kringlevrider Bollesen»

Historien om da Alf Prøysen nesten kjørte bil for første gang.

«Kringlevrider Bollesen» som sto på trykk på Klimpreklonk-sidene i Kooperatøren i oktober 1958. På gitar: Robert Normann. «Tøyseregle» om katta fra Møre finnes også i en versjon med kjerringa på Toten.

16. oktober: «Året rundt» (del 1 og del 2)

En sang om alle månedene i året slik den hørtes ut før man fikk plass til hele sangen på én plateside. Spilt inn den 16. oktober 1954 med Ragnar Danielsens orkester.

17. oktober: «Tør du legge tegnestift»

Et eksempel på forskjellen mellom Ulf Peder Olrog og Alf Prøysen og på viseforbrødring over grensen.

Alf Prøysen med «Tør du legge tegnestift» fra Søndagsposten 15. oktober 1961. Før det fikk du et utdrag av originalen «Sången om pur-Finland» av og med Ulf Peder Olrog (med Prøysen som korist på refrenget). Willy Andresens ensemble spilte. Lørdagen etter var visa lørdagsstubb i Arbeiderbladet.

20. oktober: «Strikkevise»

En gammel norsk barnevisetradisjon går ut på å skildre arbeidslivet på gården. Såkalt "didaktisk poesi" - eller læredikt. En vise Alf Prøysen skrev som likner litt på dette, og på tidligere tiders læredikt, der hensikten var å formidle litt tørr og kjedelig kunnskap på en mer underholdende måte med rim og rytme, er «Strikkevise». Basert på en svensk-finsk regle, skildrer den prosessen fra klippinga av sauen til ferdig strikkejakke fordelt på ukas 7 dager. Først trykt uten tittel på Klimpre-klonk-sidene i Kooperatøren i oktober 1952, men 9 år senere fikk den sin tittel i Magasinet for alle. Her fremført av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar i barnetimen om «Skredderhuset» i 1967.

21. oktober: «Ungkarssorg»

Ei vemodig vise om en ungkar og en sykkel. Et lite mesterstykke som Prøysen brukte lang tid på å skrive. «Ungkarssorg» ble innspilt 12. oktober 1950. Melodien er ved redaktør, journalist og forfatter Knut Roen fra Sarpsborg. Han har også skrevet alternative melodier til «Kjæm du i kveld», «Du ska få en dag i mårå» og «Romjulsdrøm», men det er denne som står igjen og som blir brukt.

22. oktober: «Konstabelvise» («Politivise»)

I 1953 var Anne-Cath. Vestly med på å skrive et skuespill for barn, som Prøysen skrev viser til. «Konstabelvise» ble innspilt på plate den 22. oktober 1954. Alle melodier: Kåre Siem.

23. oktober: «Kjøp en fiol (ellers fårru en blåveis)»

Ei vise som begynte sine dager på den svenske revyscenen skrevet av Ulf Peder Olrog. Prøysen gjendiktet og i Søndagsposten den 23. oktober 1960 fremførte Alf Prøysen, Otto Nielsen og Willy Andresens ensemble «Den siste fiol» som senere ble hetende «Kjøp en fiol (ellers fårru en blåveis)».

24. oktober: «Teddybjørnens vise»

Her i et opptak fra barnetimen i 1950. På plate ble visa bare kalt «Teddybjørnen» og ble spilt inn i oktober samme år. Visas opphav er ei jente som ønsket seg ei vise (og en teddybjørn). Melodien stammer fra revyscenen.

27. oktober: «Rosenbloms trio»

Ei vise Prøysen oversatte fra den mystiske svensken Edvard Rosenblom.

Alf Prøysen med orkester, og «Rosenbloms trio» innspilt på plate den 29. oktober 1953.
Melodi: Ulf Peder Olrog som beskrev sin original som «danseband-elendigheten sett gjennom en amatørmusikers litt for pessimistiske briller».

28. november: «Å, den som hadde seg ei lita jinte»

Dansen på sletta var noe av det morsomste Alf Prøysen visse da han vokste opp. Men det var ikke alltid han svingte seg. Da satt han og hørte på rytmen i trekkspillet, og så på de andre som hadde ei jente å danse med. Her fra innslaget «Våre gjester i kveld» fra programmet «Treklang» i 1968 med John Svendsen på trekkspill. Melodi: Johan Øian.

29. oktober: «Næsning på Hamarmarten»

Innspilt på plate den 29. oktober 1953 og har sitt opphav fra en av Ulf Peder Olrogs viser. (Se også 27. februar)

Visa ble også spilt inn på lakkplate i NRK den 3. desember samme år. Da var det gruppa The Monn-Keys som sørget for slåsskampen:

30. oktober: «Spring-stepp»

At de som flyttet inn til byen romantiserte bygda var noe Prøysen ikke hadde særlig sansen for. Dette kommenterte han i ei vise, og der var det dansingen i bygdelagene inne i byen som fikk gjennomgå. «Spring-stepp» ble tatt opp på plate den 29. oktober 1953. Melodien er skrevet av Ulf Peder Olrog, hvis original «Nig och kuta rundt» også fremføres her av Anders Börje og Sven Arefeldts orkester. (Du får også et utdrag av «Den rotlause visa».

31. oktober: «Storken Ibrahim»

En av de mindre brukte Prøysen-oversettelsene av Ulf Peder Olrog. Den handler om at livet byr på fristelser som er vanskelige å motstå, og plutselig sitter man i ulykka. Innspilt den 29. oktober 1953. Melodi: Ulf Peder Olrog.

3. november: «Genservise»

Fremført i Søndagsposten 3. november 1958. Visa sto som stubb i Arbeiderbladet lørdagen etter og sto senere i boka «12 viser på villstrå». Og da den kom ut på plate var den paret sammen med en annen par-vise, nemlig «Kjærest på en stol». Melodien på plateversjonen av denne visa er laget av Bjarne Amdal, men den som er brukt her er en annen tradisjonell melodi.

4. november: «Livets gang»

Her er det bygdesladderen som får gjennomgå. Visa sto på trykk i «Magasinet for alle» 6. november 1948, nesten ett år før den ble spilt inn på plate med Øivind Berghs orkester. Senere sto visa i boka «Drengestu'viser».

5. november: «Visa om løgna»

Alf Prøysen skrev også om de mørke sidene av livet og filosoferte for eksempel rundt kampen mellom sannhet og løgn.

Her fremføres visa av Knut Anders Sørum og Jon Anders Narum med Sørums melodi. (Én av mange melodier som er skrevet til visa).

6. november: «Visa hennes Nelly»

Med sitt blikk for kvinner hadde Alf Prøysen forståelse for at det kan ta tid å kjøre seg klar før man går ut, og beskrev det hele i «Visa hennes Nelly». Visa hadde premiere i underholdningsprogrammet «Marienlyst» med Leif Rustad i 1957, som for anledningen samsendte med Lennart Hyland og svenske Radiotjänst. Visa ble innspilt på plate den 6. november samme år. Melodien er fra Ulf Peder Olrogs «Vals i lördagsbrådskan».

7. november: «Skaff meg en synder»

Etter en bølgedal på 60-tallet får Alf Prøysen et lite comeback mot slutten av tiåret. Da viser nemlig en yngre generasjon musikere interesse for tekstene hans. Blant dem er Åse Kleveland som tok for seg denne visa og spilte den inn på plata «Vær velkommen» i 1973 sammen med Sigurd Jansens Orkester.

10. november: «Tango for te-ve»

Da fjernsynet gjorde sitt inntog i de norske stuer var mange bekymret over at ungdommen ville bli pasifisert. Alf Prøysen gir sin vinkling på dette i «Tango for te-ve» som han sammen med Otto Nielsen og Willy Andresens orkester spilte inn på plate den 9. november 1960. Melodi: Ulf Peder Olrog.

11. november «Folkeeventyr» / «Trollgubbevise» / «Trollgardsvise».

Eventyr både for små og store. Først stubben «Folkeeventyr» fremført i« Alf Prøysen Show» 13. desember 1958. Så «Trollgubbevise», dikte-visene til jenta og gutten og «Trollgardsvise» fra barnetimen om Grautgramsen i 1966.

12. november: «Stjernevise» / «Sønnavind»

Alf Prøysen bidro med visetekster til en rekke teaterstykker som i dag ikke er så kjent.
«Stjernevise» fra teaterstykket «Med flyvende tallerken til månen» for eksempel. Den blir her fremført i barnetimen i 1953. Melodien er den samme som ble brukt på «Griskokktrøsta». Prøysen spiller også visa Sønnavind i samme barnetime, med melodi av «Nikolai».

13. november: «Den andre»

Alf Prøysen elsket revy. Og som ung var han med i mange revyer. En gang prøvde han seg også på en sang i gammel varieté-stil. «Den andre» også kalt «Varieté-vise» ble fremført i Søndagsposten i november 1958. Melodien er ved Johan Øian som også spiller piano på opptaket. Det er Arild Feldborg som snakker med Prøysen om hans forhold til revyer.

14. november: «Til Elida med Florida»

Hva skjer når du setter en person uten utdannelse sammen med en gjeng akademikere?
Man kan tenke seg at det blir kulturkrasj. Som da Alf Prøysen kom med i foreningen Visens Venner.

«Til Elida med Florida» er ei vise Prøysen lærte som ung, her fremført i et program med Visens Venner i 1961. Foreningen ble avviklet i 2007.

17. november: «Forfatterjubileum»

I 1968 fylte Den norske Forfatterforening 75 år. Til banketten ble Alf Prøysen bedt om å skrive en prolog. Da skrev han ei satirisk vise som han kalte «Forfatterjubileum». Dagen etter, den 17. november 1968, fremførte han visa på nytt i Søndagsposten sammen med Robert Normanns ensemble.

Da visa kom på trykk som stubb ble den kalt «Bok-vise».

18. november: «Bier du litt, får du kveldsmat»

Ei vise Prøysen skrev til et matprogrammet «Krydder» med Ingrid Espelid Hovig. Teksten ble noen uker senere - i slutten av oktober 1967 - gjort om til lørdagsstubb i Arbeiderbladet med tittelen «Elskov og kveldsmat». Den leste Prøysen senere inn på plate. Alf Cranner fremførte senere «Bier du litt, får du kveldsmat» i Søndagsposten.

19. november: Hvor er Kvikko?

En gang skrev Prøysen viser til et barneteater av Anne-Cath. Vestly og Kåre Bing som het «Hvor er Kvikko?». Det ble også fremført i barnetimen, der Vestly og Prøysen begynte å jobbe samtidig.

«Teddy synger», «Trikkevise», «Hvor mye koster du da?» og «Nå tennes alle lysene» er skrevet av Kåre Siem (melodier) og Alf Prøysen. Spilt inn for bruk i barnetimen i november 1954.

20. november: «Hårrdagsvise»

Det at kjærlighetsviser ofte var overdådige, urealistiske og virkelighetsfjerne tok Alf Prøysen opp flere ganger. I dette eksemplet på hverdagspoesi får ikke de to utkårende hverandre i blomsterenga og i bjørkelia, men i potetåkeren. Fremført i programmet «Husmannsunger» fra 1960 der programleder Odd Nordland snakket med dr. philos Ingrid Semmingsen og Alf Prøysen om husmannslivet før i tiden. Visa sto på trykk i «Magasinet for alle» den 20. november 1948 og i boka «Drengestu'viser».

21. november: Den første «Blåbærturen»

Noe av det tidligste Alf Prøysen gjorde i regi av NRK var å spille tre viser i Lørdagsbarnetimen i august 1946. To av visene har man kunnet finne i NRK sitt radioarkiv («Sirkusvise» og «Godnattsang»). Den aller første har ikke vært å oppdrive og har blitt sett på som tapt, men ble funnet igjen under arbeidet med denne serien. «Blåbærturen» fra august 1946 er det aller første sang-opptaket Prøysen gjorde for NRK. (Se også 24. september for mer om denne visa).

24. november: «Adjø, farvel for siste gang»

I en liten bakke på Æreslunden på Vår Frelsers Gravlund i Oslo står en rekke prangende gravmonumenter. På sokkel med byste står de på rekke: Erik Werenskiold, Edvard Munch, Arnulf Øverland... Nederst i bakken står en anonym gråstein lett grønnfarget av mose. På den står det "Alf Prøysen 1914 - 1970". Den 23. november 1970 døde Alf Prøysen.

Alf Prøysen og Robert Normanns Trio med «Adjø, farvel for siste gang», innspilt i 1959. Visa er en svensk skillingsvise fra ca. 1800 og er kjent under en rekke titler. I 1930-årene var den ofte å se i norske lesebøker.

25. november: «Visa om a Fjøs-Lisa og prinsen av Siam»

Dette er den aller siste visa Alf Prøysen skrev. Melodi: Christian Hartmann.

(Merk: Fotograf Ivar Kalleberg er også mannen som lurte de aller fleste i 2004 da han fabrikkerte et brev der en alternativ slutt på «Musevisa» ble presentert).

26. november: «Hutte-tutte-tei»

I barnevisene sine så Alf Prøysen gjerne verden fra barnas egen vinkel. Det var en egenskap han brukte til gangs i visa som også kalles «Å huttetuttetei». Her i et opptak gjort i NRK den 26. november 1948 der det er noen små forskjeller i teksten sammenliknet med den kjente plateutgaven.

27. november: «Sjette gongen»

Det spørs hvor sunt forholdet er når ei dame forgjeves har ventet på kjæresten, blitt sint, fått en unnskyldning, tilgitt, men allikevel slått opp - seks ganger.


Gerd Røstad og Arnt Haugens kvartett med «Sjette gongen» fra programmet «På lokale» i 1963. Visa sto også i boka «12 viser på villstrå», men hadde premieren i søndagsposten 30. november 1958. Da med Prøysen selv. Melodien var ved både Bjarne Amdahl og Percy Montrose.

28. november: «Frida Tusenfryd»

Et portrett av en prostituert tater-kvinne. Alf Prøysen og Willy Andresens ensemble fremførte «Frida Tusenfryd» i Søndagsposten 1. desember 1968. Teksten var opprinnelig skrevet av Jens Østvang til en visekonkurranse i programmet, men Prøysen gjorde den om uten å spørre. Melodien er skrevet av Robert Normann som du får høre mer om i dette innslaget:

1. desember: «Adventvise»

Alf Prøysen og jul er synonymt for mange.

Du hørte også Einar Steen-Nøkleberg spille "I fjol gjætt e Geitinn" som er melodien Prøysen brukte på visa.

2. desember: «Dette har vi ventet på så lenge»

Nok ei vise om ventetida frem mot jul. Prøysen val nemlig veldig glad i denne ventingen. «Dette har vi ventet på så lenge» fra 1951 er også kjent som «Ventevise». Melodien var den tradisjonelle «På låven sitter nissen».

3. desember: «Kari og Ola i Lia del 1» / «Spinnvise»

«Kari og Ola i Lia del 1» er A-siden fra den plateinnspilte minibarnetimen fra 1953 som inneholdt en innføring i forskjellige bjeller og klokker og «Vedsagervisa».

«Spinnvise» ble innspilt til barnetimen i 1954.

4. desember: «Igjen og igjen»

«Tango for to» er kanskje Norges mest kjente tango. Den tok helt av da den ble presentert i Leif Rustads radioprogram «Marienlyst» i 1957. I 1969 var det klart for en ny tango. Men den tok ikke av på samme måten. Men det var Leif Rustad som introduserte den også i programmet «Musikaden». Nok en gang fremført av Nora Brockstedt nå sammen med Willy Andresens orkester. Melodi: Christian Hartmann.

5. desember: «Postregle»

En julekortutgave av «Postbok-regle» («Navnevise» / «Vepsevise»). (Se 23. september). Fremført i Barnetimen romjula 1967. Melodien er en tradisjonell reinlender etter spillemannen Lybekker'n.

8. desember: «Julepresangen»

Melodien til denne kjente julesangen har en ganske interessant bakgrunn. Her fremført i Barnetimen i desember 1951.

9. desember: «n' Johannes»

Alf Prøysen beskrev som oftest jenter og kvinner. Men her portretterer han en mann for en gangs skyld. Fremført i radioserien «Dans på sletta» i august 1966 sammen med Big Boy Band (alias Willy Andresens orkester). Melodi: Bjarne Amdahl. Denne og flere av visene fra denne serien kom ut i samleboksen «Original Prøysen» i 1993.

10. desember: «Det er gemt å bo på landet»

Det er ikke mange Alf Prøysen har sunget duett med. Vi kan nevne Gerd Røstad, Torhild Lindal og Inger Jacobsen f. eks. Men da det var duket for barneplate-innspilling i 1959, ble det slik at Prøysens datter Elin også ble med på det laget. «Det er gemt å bo på landet» ble innspilt i Aulaen i Oslo i desember 1959 sammen med Willy Andresens orkester. Prøysens kone Else og sønnen Ketil var også med og hørte på. «Og det lot til at de hadde det riktig moro mens opptaket foregikk», skrev avisa Varingen senere. Melodien er av Ole Mortensen.

11. desember: «Å, den som fikk være en julepresang»

Ei julevise skrevet som B-side til Alf Cranners singel «Å, den som var en løvetann». Cranner fremførte den med sin egen melodi i Søndagsposten i november 1966 (det er derfor Otto Nielsen syntes det var å ta jula litt på forskudd).

12. desember: «Sparegrisen med 10-øring» / «Visepotpurri»

Den 13. desember 1958 hadde Alf Prøysen sitt eget direktesendte radioshow i Store Studio. Flere kjente gjester som blant annet Kirsten Langbo, Anne-Cath. Vestly, Rolf Kirkvaag, Kjell Lund, Jens Bolling, Gerd Røstad og Otto Nielsen bidro med innslag. Prøysen selv fremførte blant annet et potpurri med egne viser arrangert av Bjarne Amdahl som også spilte piano, i tillegg til en spesiell utgave av «Sparegrisen». Det var tross alt barnetime for de voksne. Og ironi var det nok av...

(Se også 22. april og 12. september for de andre versjonene av «Sparegrise-visa»).

15. desember: «Skravlebøtta syng»

Ei vise arrangert for piano og sinkbøtte, traktert av henholdsvis Bjarne Amdahl og Erik Bye i Søndagsposten den 14. desember 1958.

16. desember: «I Bakvendtland»

«I Bakvendtland» er en upedagogisk vise som føyer seg inn i det "«omvendte verden»"-motivet i barnelitteraturen. Dette ble en av Alf Prøysens mest kjente og brukte barneviser som på 70-tallet også ble satt opp som teater i flere omganger. Men visas tilblivelse og lansering er en mindre kjent og ganske utrolig historie.

Alf og Elin Prøysen sammen med Willy Andresens orkester med «I Bakvendtland» som ble innspilt på plate den 16. desember 1959. Melodi: Bjarne Amdahl.

(Senere den høsten engasjerte også Kløverhuset Rolf Kirkvaag i sin rivalisering mot konkurrenten Sundt som på sin side satset på italiensk moteuke. Denne reklamekrigen fikk også spalteplass i VG. De gjorde et poeng ut av at Bergens varemagasiner underholdt mer, og var bedre besøkt, enn byens kulturtilbud ellers.)

17. desember: «Du ska få en dag i mårå»

Ei vise Prøysens skrev som et minnesmerke til sin mor Julie som døde den 17. desember 1961. Den er samtidig en av hans mest avholdte viser med flere spesielle historier, både når det gjelder bakgrunn, tekst og melodi. For eksempel, så glemte de hvem som hadde laget melodien. Men det viste seg at det var Otto Nielsen.

(Se også 31. desember)

18. desember: «De tolv juledagene»

Alf Prøysen og Robert Normann fremførte «De tolv juledagene», i hvert fall noen av dem, i Søndagsposten den 18. desember 1960. Der ble visa forøvrig kalt «Den første juledagen». Melodien var ved Robert Normann, teksten hadde Prøysen fått av svenske Jan Fridegård og så gjendiktet den til norsk. Visa har også en slags slektning på engelsk.

19. desember Jule-potpurri

Alf Prøysen er kjent for sine julesanger. De han skrev ble veldig populære, derfor var han nok selvskreven da det i 1959 skulle lages juleplate med Sølvguttene. Det var et sammenhengende potpurri av julesanger der Prøysen bidro på «Musevisa», «O jul med din glede», «Så går vi rundt om en enebærbusk», «Julekveldsvisa», «Juleregle» og «Jeg gikk meg over sjø og land». I CD-boksen «På Grammofon - Komplette Plateinnspillinger» får man en redigert utgave av denne plata som heter «O jul med din glede».

22. desember: «Månevers» / «Ringdæinsen» / «Juledans»

Et knippe viser om å danse i ring. Både rundt juletreet og månen.

  • Erik Bye om de tre astronautene med øyne blå i «Måne-vers» fra 1968 med melodi av Caroline Schytte Jensen.
  • Alf Prøysen med «Ringdæinsen» fra programmet «Julekurven» sendt julaften 1951.
  • Alf Prøysen med «Juledans» fremført i 1960.

23. desember: «Musevisa»

Alf Prøysen skrev en rekke viser i NRK-sammenheng opp igjennom tida. Den første av dem var også den første julesangen han noensinne skrev. Men da han var ferdig med denne, ble han plutselig veldig usikker på det han hadde skrevet. Akkurat det kunne han spart seg, for visa ble kjempepopulær.

Alf Prøysen med ensemble og guttekor spilte inn «Musevisa» på plate i 1949.

(Musevisa ble også populær i det gamle Sovjet og i Øst-Europa og ble gitt ut i bokform der i et totalt opplag som bikker 400 000 eksemplarer. Tittelen her ble «Det glade nyttåret» fordi den nyttårsfeiringen står sterkere der. Honorar for disse utgivelsene fikk Prøysen aldri.)

24. desember: «Julekveldsvisa»

Historien om «Julekveldsvisa» begynner under andre verdenskrig.

«Julekveldsvisa» slik den hørtes ut da den ble spilt i radio for aller første gang julaften 1951, bare to dager etter at den først sto på trykk i «Magasinet for alle». Melodien er laget av professor i matematisk statistikk Arnljot Høyland.

29. desember: «Juleregle» («Hva skal vi gjøre i juledagene»)

Ei vise med tips om hva du kan bruke juledagene til. Prøysen og et guttekor spilte inn visa i 1951.

30. desember: «Romjulsdrøm»

Alf Prøysen hadde mange frister og deadlines, så det nådde et punkt hvor han var nødt til å sende avgårde det han skrev. Og da var han kanskje ikke 100% fornøyd med resultatet. Men heldigvis ble en del av det han skrev publisert andre steder senere, eller trykt opp på nytt. Og da dukket det opp en sjanse til å gjøre om på ting. Derfor endrer mange av Prøysens tekster seg over tid. «Romjulsdrøm», om da Prøysen gikk julebukk på dagtid, er et eksempel på det. Innspilt på plate i november 1968 sammen med Willy Andresens orkester med Thoralf Borgs melodi.

31. desember: «Du ska få en dag i mårå» (original ett-vers utgave)

Alf Prøysen var i alle medier før «multimediell» var et ord man brukte. Han var i radio, i aviser og blader, i bøker, på plater, på teater- og konsertscenen, på film og på TV. Dette førte til at han raskt ble populær da han slo igjennom, i tillegg til at det han skrev hadde noe både for voksne og for barn. Et mangefasettert forfatterskap som tok de laveste og svakes parti og viste en stor kjennskap til menneskets natur. Han har blitt stående som etterkrigstidens fremste skaper av norske visetekster og er sentral i norsk barnelitteratur. Men i tillegg rangeres forfatterskapet hans blant de ypperste i norsk litteratur generelt. Her er en beskrivelse av Alf Prøysens liv og virke ved hjelp av arkivklipp:

«Du ska få en dag i mårå» fremført med kun ett vers slik Prøysen opprinnelig skrev den. Her fremført i 1964. Melodien i refrenget er ved Otto Nielsen, melodien på verset er det usikkert hvor kommer fra. (Se også 17. desember). Musikken ellers i innslaget var ved Karoline Amb.

Dagens Prøysen ble laget av Audun Kristiansen.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND