Gjermund Eggen døde på sjukehuset i Elverum 6. mai. Han ble 77 år gammel. I dag var familie, venner og folk i bygda samlet for å ta farvel.
– Engerdal er pyntet i sin fineste drakt. Sola skinner og det er blå himmel. En veldig fin dag for begravelsen til han Gjermund, sier ordføreren i Engerdal, Lars Erik Hyllvang.
Han sier Gjermund Eggen har betydd enormt mye for Engerdal.
– Vi vet vel ikke egentlig hvor stor han var. Han gjorde Engerdal kjent både i Norge og i flere land, og trakk mange folk til Engerdal, sier Hyllvang.
Ble superkjendis
Tømmerhoggeren og engerdølen Gjermund Eggen ble stjerne over natta da han tok tre gull i ett og samme VM i 1966.
Gjermund Eggen ble en superstjerne.
Folk valfartet til hjemstedet hans i Hylleråsen i Engerdal og postbudet hadde daglig med seg tusenvis av beundrerbrev. Senere ble Eggen også plateartist.
På storskjerm i samfunnshuset
Flere hundre personer var samlet til begravelsen i dag, både i kirka og i samfunnshuset ved siden av, der begravelsen ble overført på storskjerm, så alle som ønsket kunne delta.
I kirka var det både familie og idrettsvenner. Skipresident Erik Røste var blant dem som holdt tale i kirka.
– Gjermund Eggen er kanskje den største skihelten vi noen gang har hatt her i landet, sa Røste.
Barnabarna la ned røde roser på kista. Jørn Hoel og Hanne Krogh sang i kirka.
Sogneprest Svein Olav Angard Hovde sa at Gjermund Eggen hadde en stor bredde i seg.
– Han var både familiekjær og veldig glad i å pleie vennskapet med gamle skivenner, sa present.
– Vi kunne hamle opp med verdenseliten
Ole Ellefsæter (80) sier at Gjermund Eggen var limet i den gamle skigjengen og at det er vanskelig å ta farvel.
– Det er vanskelig. Det er en sørgelig dag. Vi har fulgt hverandre hele veien og vi skjønte nå på slutten at det gikk den gærne veien, sier han.
Han beskriver Eggen som en sosial, fornuftig og fin person.
For Ole Ellefsæter var skikollegaen også en døråpner med det han gjorde i VM i 1966. For da skjønte de at det kunne gå an å hamle opp med verdenseliten.
I det berømte VM-laget fra 1966 er det nå bare Ole Ellefsæter og Odd Martinsen igjen.
– Det er livets gang dette her, og da er det ikke mer å gjøre med det, sier Ellefsæter.