Bruker dukker og marsvin for å berolige demente

– Hun heter Mona, sier Gerd Ruth Borge. Hun sitter med en dukke på fanget, stryker den på kinnet og rugger forsiktig.

Gerd bor på Roverudhjemmet utenfor Kongsvinger fordi hun er dement. På sjukehjemmet har de valgt alternative metoder for å behandle demente som er urolige.

Kirsti Eikbråten er spesialsjukepleier og kan mye om denne sjukdommen. Hun merker at mange blir roligere når de demente får dukker eller bamser:

– Det handler om omsorg og trygghet. De behandler dukkene som de skulle vært levende, de kysser på dem, synger for dem, leker og prater med dem, sier Eikbråten.

• Les også: Ti tegn på demens
• Les også: Turid (58) ser mannen hun elsker gradvis forsvinne

Ulike metoder for å skape ro

På avdelingen er det mange som ikke vet hvor de er og når de får vite det forstår de ikke hvorfor. Det skaper stor frustrasjon å ikke huske de viktige tingene i livet.

– De husker ikke hvor de er, hvem de er eller om de har barn. Det er utgangspunktet vi ofte møter når de titter ut av døra. Det gjør at noen reagerer med å gråte, andre reagerer med sinne, sier Eikbråten.

For å berolige pasientene har sjukehjemmet funnet forskjellige metoder for å berolige pasientene. Dukker og bamser fungerer på noen, mens en tommestokk, en gåtur eller dyr kan skape ro for andre.

Marsvinet Anton Berg bor i buret sitt i et hjørne på en av stuene på demensavdelingen. Han er ofte ute av buret og får mye kos. Dyr kan også være med på å berolige demenspasienter.

Mindre medisinbruk

Det anslås at det er rundt 100.000 demente i Norge og målet er å bruke mindre medisiner.

– Nå er det mer at vi bruker miljøtiltak og andre type aktiviteter for unngå den medisinbruken, og skape en trygghet og at de blir bedre av den grunn, sier Aina Høstland, avdelingsleder ved sjukehjemmet.

For dem som har nære som er ramma av demenssjukdommen kan det være rart å se for eksempel foreldre leke med en dukke.

– Enkelte pårørende har synes det er litt rart at vi bruker dukker som de tror er barna sine, men når de ser hvordan det påvirker mor eller far synes de det er positivt, sier Høstland.

• Les også: Mener demente bør GPS-merkes