– Jeg tenkte at dette bare ble mos, så jeg løftet opp plogen og snudde meg til sida for at det skulle bli litt penere for dem som måtte ta det igjen etterpå.
Slik tenkte Fredrik Brun rett før det smalt. Han var på jobb for Arne Olsbakk Transport på Koppang da ulykken skjedde. Det hadde snødd tett og føret var dårlig. I Messeltsvingen på riksvei 3 i Stor-Elvdal kom vogntoget rett mot ham i stor fart. Han så etter muligheter til å svinge unna, men det var umulig.
– Jeg takket for meg. Det kunne ikke gå bra.
Lå skadet i vegen da et nytt vogntog kom
Brun ble kastet ut av brøytebilen og havnet under hengeren til vogntoget. Der skled både han og hengeren bortover vegbanen, mens deler falt ned rundt ham. Men han ble ikke truffet av noe. Da både han og hengeren stoppet, klarte han å dra seg fram på albuene.
Men det var ikke over ennå.
Sjåføren i det polske vogntoget han hadde krasjet med kom løpende og ropte sorry, sorry. Da hørte de begge et nytt vogntog som tutet. Det klarte ikke å bremse og hadde kursen rett mot dem.
Fredrik lå hardt skadet i vegen og kunne ikke gjøre noe. Men da tok den polske sjåføren tak i den ene armen hans og fikk dratt ham unna i siste sekund.
Sjåføren som var skyld i ulykken, reddet også livet hans.
Vogntog sperret for ambulansen
Den siste vogntogsjåføren vinket og kjørte videre. Flere biler kjørte forbi. Verken Brun eller vogntogsjåføren hadde telefonene sine.
– Til slutt ble den polske sjåføren helt desperat og løp ut i vegen og fikk stoppet en bil, slik at vi fikk en telefon. Jeg ringte 113 selv, for det var bare jeg som snakket norsk og jeg visste jo akkurat hvor vi var også, sier Fredrik Brun.
Men dramatikken fortsatte. Ambulansen fra Koppang kom ikke fram, fordi flere vogntog nå sperret vegen bak ulykkesstedet. I stedet sendte de en ambulanse fra Rena. Luftambulansen kunne ikke lande på grunn av dårlig vær. Fredrik blødde voldsomt og det hastet, så en ambulanse fra Elverum møtte dem med blod.
– Jeg hørte dem si at det ikke gikk fort nok, og at de måtte ha luftstøtte, forteller Fredrik.
Løsningen ble at luftambulansen landet lenger ned i Østerdalen og plukket ham opp. Deretter bar det innom Hamar sykehus før han ble fløyet videre til Ullevål.
– Jeg var klar hele tiden og skjønte nok ikke hvor alvorlig skadet jeg var. Jeg trodde jeg bare hadde brukket foten.
Det viste seg at bekkenet var sprukket, lårbeinet var brukket, og i tillegg hadde han en rekke andre brudd, sår og kutt.
Føler seg heldig
Det er snart åtte uker siden ulykken. Nå er han straks ferdig med opptreningen på Sykehuset Innlandets rehabiliteringsavdeling i Ottestad.
– Der har jeg fått god hjelp. Jeg har trent 2-3 timer hver dag, sier Fredrik. Målet er å bli arbeidsfør igjen. Så får en se da, om en blir som en var, sier han rolig.
Allerede i sommer håper han å komme seg ut i skogen og på fjellet igjen. Det tror han skal gå bra. Han føler seg tross alt veldig heldig, som overlevde.
– Jeg hadde englevakt. Det tenker jeg ofte på.
Vil ikke brøyte riksvei 3 lenger
Nå vil ikke transportfirmaet Arne Olsbakk ha jobben med å brøyte riksvei 3 lenger. De mener det både er for farlig og for dårlig betalt. Det siste året har brøytebilsjåførene vært utsatt for flere alvorlige ulykker.
– Jeg kan ikke lenger sitte på sjåførmøter og si at jobben ikke er farlig. Jeg går tom for argumenter, sier eier Arild Olsbakk.
– Det er jeg glad for. Det frister ikke å kjøre brøytebil på riksvei 3 igjen, sier Fredrik Brun.
Men han håper å komme tilbake og brøyte andre steder. Det er jo det som er jobben min, sier han.