Hopp til innhold

Enebarnet Vilma fikk ny «storesøster»

Ida Mari Kristensen (24) har startet et frivillig prosjekt i Kongsvinger der enebarn og barn med mye eldre søsken får en de kan bruke fritiden sammen med. Vilma Gundersen Tronbøl (5) er enebarn, men har nå fått en «storesøster».

Vilma Gundersen Tronbøl og Ida Mari Kristensen

GLEDER SEG: Vilma gleder seg til hver gang hun skal være sammen med «storesøster» Ida Mari. Nå er det pepperkaker som er under produksjon.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Vilma Gundersen Tronbøl og Ida Mari Kristensen

MENINGSFYLT: Ida Mari ville bruke fritiden sin på noe meningsfylt. Nå er hun «storesøster» for Vilma.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

– Jeg har gledet meg i hele dag. Det er så moro å være sammen med Ida, stråler Vilma.

Det hele begynte for bare noen uker siden. Ida Mari Kristensen (24) hadde i lengre tid tenkt på at hun ville bruke fritiden sin til noe meningsfylt.

– Jeg hadde hørt om en ordning fra Oslo hvor unge frivillige stilte opp og gjorde hyggelige ting sammen med barn og unge. Dette er som en litt voksen venn eller et storesøsken, sier Ida Marie Kristensen.

Stor respons på Facebook

Hun la meldingen ut på Facebook og responsen uteble ikke. Det var mange som savnet en storesøster og det første barnet dukket opp allerede etter 14 minutter.

– Det er helt tydelig at det er et behov for en slik ordning. Nå har jeg tre barn jeg jevnlig skal finne på aktiviteter med. I tillegg til Vilma, er det to jenter som begge er 11 år, sier Kristensen.

– Ikke støttekontakt eller barnevakt

Responsen ble større enn det hun kunne ta på seg alene, så hun måtte få hjelp.

– Jeg har full jobb som konduktør i NSB, og jeg synes ikke jeg har kapasitet til mer enn tre barn. Heldigvis har jeg fått med meg tre medhjelpere.

Ida får hjelp av tre unge kvinner i 20-årene som har kapasitet til å hjelpe andre. Til sammen har de nå sju "småsøsken".

– Prosjektet er kun basert på frivillighet og er ikke organisert. Det er ikke en støttekontaktfunksjon, gratis barnevakt eller et avlastningshjem. De som har tatt kontakt med meg er velfungerende familier som har barn som enten er enebarn eller som har eldre søsken som har flyttet ut og som de savner. Vilma er den yngste. De fleste andre er fra 11 år og oppover til 16, sier Ida.

Vilma Gundersen Tronbøl og Ida Mari Kristensen baker pepperkaker

PEPPERKAKEBAKING: De to «søstrene» er i gang med årets pepperkaker.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Når Vilma kommer til Ida, blir hun møtt av en hund og en katt som er velkomstkomiteen. I dag skal de spise middag sammen.

– Vi skal spise pannekaker. Det er jeg som har bestemt hva vi skal spise, sier Vilma.

For Ida er det midt i blinken med pannekaker til middag.

– Pannekaker er også min favoritt, sier Ida og ser på Vilma og ler.

Jeg er ganske barnslig av meg og ser for meg at vi skal ha det mye moro sammen. Jeg liker å leke og tulle. Jeg blir fort 10 år igjen, sier Ida.

– En mellomting mellom storesøster og venn

Thea Gundersen Tronbøl er mammaen til Vilma. Det var hun som så henvendelsen fra Ida som ønsket å være «storesøster».

– Vilma er og forblir enebarn. For henne er det fint å kunne ha noen andre enn mamma og pappa å gjøre ting sammen med. Nå kan hun gjøre ting som hun ville gjort hvis hun hadde hatt søsken.

Møtene med Ida fyller nå en viktig rolle i Vilmas liv.

– Hun stråler opp når vi snakker om Ida og tingene de skal gjøre sammen. Denne kontakten er viktig for henne og Ida er en mellomting mellom en storesøster og en venn, sier Thea.

– Kan bli større

Ida har selv en storesøster og hun har god kontakt med familien sin. Dette prøver hun nå å formidle til barna hun møter.

– Jeg husker fortsatt hvordan det var for meg å bli med de store søskenbarna mine til butikken for å kjøpe is eller å reise på badestranda. Ikke alle har en storesøster eller et søskenbarn, og jeg ville gjerne være denne personen for noen, sier Ida.

Vilma er den yngste av alle de som er med på ordningen, mens den eldste er 16 år.

Til nå er det sju barn og unge som er med på denne ordningen. De er fordelt mellom fire kvinner i 20-årene.

– Dette er ikke veldig organisert, men hvor lenge vi får noen til å henge med på dette både av frivillige og barn, er det mulig at dette blir enda større og mer organisert etter hvert, sier Ida.

Flere saker fra Innlandet