Det er 1944, Tyskland er på vikende front i krigen, men holder fortsatt Norge i et jerngrep. 10-årige Lyder Aastad bor i bureisningsgrenda Rysjølia i Trysil. I området er det til tider stor trafikk av nordmenn som vil ut av nazismens klør og flykter til Sverige. Grenseloser tar på seg det farefulle oppdraget, men tyskerne og NS er fullt klar over trafikken langs grensa. Faren for å bli oppdaget og få svært streng straff er stor.
Ingen voksne
Det var en mørk, tidlig høstkveld i 1944, i 23.00-tida at det banket på døra i bureisningsbruket i Rysjølia.
– Der sto det en mann i døra. Jeg hadde lagt meg, og det var mor som åpnet. Far var borte i tømmerskogen, forteller Lyder.
Mora tok avgjørelsen om at det var Lyder som skulle følge flyktningene.
– Jeg forstår det ikke i dag at hun kunne gjøre det. Jammen måtte hun være trygg på meg, sier Lyder.
Lyder ble med mannen, som ikke fortalte at han hadde flere med seg.
– Jeg fikk jo sjokk og ble ordentlig redd. For der spratt det fram tre til under ei gran, forteller han. Totalt var det to kvinner og to menn som ville til Sverige.
Det var mange som sympatiserte med Nasjonal Samling i bygda, og Lyder fryktet at det var folk med andre hensikter som var ute.
Russere til nabogarden
Noen russere gikk til nabogarden. De ble angitt og tatt.
– Det har gnaget meg siden, sier Lyder.
.De fire som kom den seine høstkvelden, sa aldri hvem de var og hvorfor de flyktet.
Lyder kjente ruta fra før. For han hadde gått sammen med faren som byttet brennevin mot mjøl, sukker og andre varer som ikke var å oppdrive i Norge. Turen gikk igjennom villmark og det var mørkt. Men Lyder var ikke redd.
– Turen er på to timer hver veg, men hjem igjen brukte jeg ikke to timer, humrer, Lyder.
Han husker ikke hva mora sa da han kom hjem.
– Men hun ble antageligvis glad, humrer Lyder.
Det var første og siste gang at Lyder var involvert i grenselosvirksomhet, og han hadde IKKE sendt sine egne barn med flyktninger over grensa.
– Da hadde de ikke kommet hjem, ler han.
Fredag fikk Lyder besøk av Fylkesmann Sigbjørn Johnsen. Minnemedaljen ble egentlig utdelt i 2015, 70 år etter frigjøringa, men ingen tenkte da på en krigshelt på 10 år. Det var først seinere at Lyders historie kom fram til Fylkesmannen.