– Jeg er veldig spent, og jeg håper dette blir sluttstreken for saken vår, sa Hilde Ågot Valleraune til NRK før hun og kjæresten Anders Gjestvang skulle inn og forklare seg for Helsepersonellnemnda i dag.
- Les også:
De møttes som omsorgsarbeider og bruker. Anders er funksjonshemmet, Hilde er omsorgsarbeider i Lillehammer kommune. For snart to år siden fant de kjærligheten, men da oppsto også problemene.
– Det verste er at du føler at du er en overgriper, og at Anders blir sett på som et offer. Et menneske som ikke trenger å bli forsvart, blir forsvart. Det har vært det verste, sier Hilde Ågot.
Mistet deler av autorisasjonen
Hilde valgte å være åpen om forholdet til sin arbeidsgiver, Lillehammer kommune, og fikk nye arbeidsoppgaver et annet sted i hjemmehjelpstjenesten.
Likevel valgte kommunen å rapportere forholdet til Fylkesmannen, som igjen sendte saken videre til Helsetilsynet.
Helsetilsynet mente det var grunnlag for å frata henne autorisasjonen som omsorgsarbeider, men kom likevel til at Hilde kunne fortsette i yrket på bestemte vilkår. Hun måtte:
Melde fra til nåværende og fremtidige arbeidsgivere at hun har fått en såkalt begrenset autorisasjon.
Få oppfølging av faglig veileder og jevnlig skrive egenrapporter til Helsetilsynet.
Gå til personlig veiledning hos psykolog. Tema for samtalene skulle være hvordan hun knytter seg til andre mennesker, slik at en tilsvarende situasjon ikke skulle oppstå senere.
Hilde Ågot klagde saken inn for Helsepersonellnemnda, for om mulig å få omgjort vedtaket. Møtet fant sted i dag, men nemnda ville ikke kommentere saken. Det ønsket heller ikke Helsetilsynet, som sier at de ikke vil kommentere fordi saken er under behandling i helsepersonellnemnda. Lillehammer kommune vil heller ikke kommentere saken ytterligere, utover det de har sagt tidligere.
Jurist: – Ikke dette som er meningen med loven
Jurist Anne Kjersti Befring var prosjektleder da Helsepersonelloven ble utformet på slutten av 1990-tallet. Hun sier at hun ikke kjenner saken til Hilde og Anders i detalj, men at hun kan si noe generelt om hvordan loven er regulert.
Hun forklarer at det er en adgang til å begrense autorisasjon, men at dette skal gjelde i tilfeller hvor sikkerheten for pasienten er truet.
– De sakene jeg kjenner til, er saker hvor helsepersonellet utnytter sitt styrkeforhold eller pasientens avhengighet, for eksempel i psykoterapi, for å innlede et seksuelt forhold. Det loven IKKE regulerer, er at kjærlighetsforhold kan oppstå, også i helsetjenesten.
Hun forklarer at det viktige da er at det er en åpenhet, slik at behandler-relasjonen avsluttes så raskt som mulig, men at dette kan la seg ordne på det lokale arbeidsstedet.
– Slik jeg har forstått denne aktuelle saken, hører den ikke hjemme i Helsetilsynet, sier Befring.
Det er ventet at Helsepersonellnemnda kommer til sin konklusjon i saken i løpet av neste uke.