Helsetilsynet er bekymret for psykiatrien i Hedmark

En av pasientene som velger å fortelle sin historie om hard medisinering ved sykehuset er en kvinne fra Løten. Kvinnen fikk epilepsilignende anfall, kramper, mistet taleevnen og kjente ikke igjen vennene sine. Hun la på seg mer enn 40 kilo.

– Det var som å stå i en mørk tunnel og ikke se noe lys. Det spilte ingen rolle om det var dag eller natt. Jeg nærmest bare eksisterte i et skall, forteller kvinnen til NRK.

HØR KVINNENS HISTORIE PÅ «SÅNN ER LIVET» FRA 09.12.2010

Døde av overdose

NRK har tidligere fortalt historien til en Hamar-kvinne som i sommer fikk Helsetilsynets støtte for at behandlingen ikke var forsvarlig. Også Hamar-ordfører Einar Busterud har fortalt historie til sin bror.

Busterud mener det er en farlig medisinkultur i norsk psykiatri. Broren døde av en overdose medisiner høsten 2007.

• Professor har aldri sett så lange medisinlister
• Busterud frykter farlig pillekultur
• Fikk problemer med hukommelsen etter elektrosjokkbehandling
• Flere enn 2000 mennesker fikk insulinsjokk

Fylkeslegen i Hedmark og Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland er er ikke fornøyd med situasjonen innen psykiatrien. Helsetilsynet har gitt klagerne medhold i sju av tolv klagesaker hittil i år.

– Det er slik at vi har ganske store bekymringer knyttet til ulike områder av psykiatritilbudet i fylket. Når det faktisk skjer noe som er uheldig innen behandlinga så er det viktig at sykehuset sjøl analyserer hendelsen og ser etter om det er noe de kunne gjort annerledes, sier fylkeslege Trond Lutnæs.

Et annet forhold som særlig bekymrer fylkeslegen er for dårlige rutiner ved utskriving av pasienter som er mulige selvmordskandidater. Fylkeslege Lutæs sier de har klagesaker der utskrevne pasienter har tatt livet sitt og at de vil følge med på rutinene.

– Det vil vi følge opp, til vi ser at vi har et forsvarlig opplegg rundt dette.

Skiftende diagnose

Pasient- og brukerombudet støtter fylkeslegen bekymringen.

– Vi kan kjenne igjen den bekymringen i forhold til henvendelsene vi får hit. De henvendelsene vi får er i tråd med bekymringene som fylkeslegen utrykker.

Det sier rådgiverne Ingrid Petronille Røe og Svein Hansen hos pasient- og brukerombudet for Hedmark og Oppland.

De ser flere fellestrekk i klagesaker som gjelder medisinering.

– Svært mange forteller om plagsomme bivirkninger og overmedisinering uten effekt. Noen har fått mange forskjellige medisiner samtidig, noen har fått skiftende diagnose og noen føler de ikke blir tatt på alvor når de forteller om bivirkninger.

Løten-kvinnen som nå forteller sin historie til NRK hadde en periode så mange tabletter at hun ikke hadde oversikt over antall tabletter. Hun forteller en periode hadde 11 forskjellige medisiner og at hun spiste 30 tabletter i døgnet.

– Jeg og han legen satt på et kontor og han stilte meg noen spørsmål han hadde på dataen og trykket inn svarene og etter hvert så kom diagnoser ut. På den tiden hadde jeg ganske mye medisiner. Jeg vet ikke hvor mange for det skiftet dag for dag.

Lange medisinlister

Helge Refsum er forsker og leder av Diakonhjemmets senter for farmakologi. Han forsker på medisinenes virkninger og bivirkninger. Han får se flere pasienters lister, og sterkes på Løten-kvinnens medisinering.

– Denne kvinnen var jo narkoman. Det slår meg at medisinlistene hennes er lange og at det er flere medisiner mot antagelig samme diagnose, sier Refsum.

Refsum mener vi har lite kunnskap om virkningene av flere medisiner mot samme tilstand. Virkningene kan fordobles - eller den kan nulles helt ut.

– Det ligger en form for risikospill her i hvert fall. For eksempel hvis man gir en pasient med psykose et antipsykosium og legger på ett til så dobler man risikoen for alvorlig bivirkninger. I verste fall død.

Et nytt liv uten medisiner

Løten-kvinnen i denne saken fikk stadig nye og alvorligere diagnoser. Det store vendepunktet kom etter at hun fikk en ny lege som gradvis trappet ned på medisinene. Samtidig fikk hun samtaleterapi, som for hennes del ble en god løsning.

Hun kom ut fra sykehuset og er i dag i ferd med å avslutte en mangeårig høyskoleutdanning.

– Så det er ett helt annet liv. Jeg går ikke og engster meg heller og alt uten medisiner, forteller kvinnen til NRK.

Pasientenes lege har flere ganger blitt oppfordret til å fortelle sin versjon av historiene, men han ønsker ikke å uttale seg