Bare bildet av sønnen er igjen

– Det er uvirkelig å komme tilbake her. Men det er godt å tenke på at det gikk bra med alle menneskene, sier Åge Pedersen.

Han bodde i bygården som ble totalt ødelagt i den dramatiske brannen søndag morgen. Brannen startet et stykke unna hans leilighet, men spredte seg fort.

– Røyken kom veltende innover, det var tjukk, forurensende røyk, så jeg hadde problemer med å komme meg ut, men jeg klarte det takket være god hjelp, forteller han.

• Branndrama i Storgata i Lillehammer

Ropte på hjelp

Han prøvde å ha minst mulig åpning på vinduet, samtidig som han måtte stikke hodet ut for å rope etter hjelp.

– Hjelpen kom ganske fort. Da fikk jeg revet med meg lommeboka, kortene mine og bilnøklene. Ikke noe annet. Også mobilen ligger igjen, sier han.

• Brannvesenet reddet Storgata

Nå er han innlosjert på Mølla hotell, sammen med de andre som mistet boligen sin.

Rammet enda en gang

Når han står og ser på branntomta i dag, ser han at den ene veggen i leiligheten hans står igjen. Og på den veggen henger et bilde.

– Det er et bilde av min avdøde, elskede sønn. Det er det eneste som henger igjen. Det er uvirkelig. Det er merkelige greier. Han døde for 13 år siden, sier han.

Han vil gjerne ha bildet som henger igjen på den enslige veggen.

Etter å ha fått summet seg litt, sier han at livet bare må gå videre. Det må bare det. Men det er ikke første gang han rammes hardt.

– Jeg hadde to hus og borte er begge de. Og begge mine mennesker er døde, min kone og sønnen. Jeg lever videre nå, så godt jeg kan, med hjelp av suverene søsken og svogere og svigerinnner.

Kommer aldri igjen

Etter brannen har han og de andre som bodde i gården samtaler med grupper i kommunen, med politiet og med psykatrisk personell på Mølla hotell, der de er innlosjert nå. Åge Pedersen prøver å ta en ting av gangen.

– Dagen i dag, den fortsetter. Og det som hendte i går er borte og kommer aldri igjen, sier han.

• Kvinne i 20-årene tilstår å ha forårsaket Lillehammer-brann