Asylsøkere som har fått avslag blir fortsatt boende i landet, viser en fersk evalueringsrapport. Myndighetene ønsket med innstrammingstiltakene å få utlendingene med avslag til å reise raskere ut av landet, men det har ikke skjedd, viser rapporten.
Et liv i fattigdom
Kidane Amseron gråter. Morgenens økt med å samle flasker er unnagjort. Det er hardt å fortelle om et liv i ingenmannsland, i fattigdom, fratatt rettigheter til arbeid, og med skrantende helse.
- Jeg er syk, men har ikke penger til å gå til lege, forteller hun.
I over tre år har hun og de andre eritreerne bodd på tomannsrom på ni kvadratmeter. For halvannet år siden bestemte myndighetene at de som ikke samarbeidet om å reise fra landet ville miste plassen på asylmottaket og få redusert støtten. Foreløpig lar Utlendingsdirektoratet denne gruppa bo gratis på nåde i asylmottakene. Men støtten er strammet inn til et minimum: 55 kroner dagen skal dekke alt de trenger til livsopphold; mat, drikke, klær, toalettartikler, lege. De får ingen annen støtte fra noen.
Vil ikke tilbake
Abdo Ali hadde arbeidstillatelse og arbeid. To endelige avslag om asyl satte en stopper for det. Men myndighetenes innstramming i rettigheter får ham aldri til å vende tilbake til Eritrea, sier han:
- Jeg kan ikke reise tilbake, fordi jeg støttet et opposisjonsparti, forteller han.
Historien til Abdo Alis familie i Eritrean som ble spredt for alle vinder for fire år siden, handler om flukt, fengsel, tortur, dype sår på kropp og sjel. Og en stadig tøffere kamp for å overleve i ingenmannsland i Norge.
Ingen forbedring
En fersk evalueringsrapport om hvordan ordningen av bortfall av botilbud i mottak for asylsøkere med endelig avslag på asylsøknad fungerer viser at Abdo og Kidans historie er allmenngyldig. Ordningen har ikke ført til flere eller raskere returer. For de som skal kastes ut har livsvilkårene blitt betydelig redusert både når det gjelder livsvilkår og helse. 100 asylsøkere i Hedmark og Oppland lever i velferdsstatens ingenmannsland.