Fulle legekontor i småkommuner med mange asylsøkere

Det er opprettet mer enn 100 akuttinnkvarteringer for asylsøkere de siste månedene. Mange av dem er i små distriktskommuner med små legekontor, og helsetjenestene er det vertskommunene som må stå for.

–Det er utfordrende for oss når vi plutselig får så mange personer som trenger helsehjelp, sier kommuneoverlege Therese Renaa i Sel i Gudbrandsdalen.

I oktober fikk Sel, med 5900 innbyggere, på kort varsel ansvaret for 230 asylsøkere som er midlertidig bosatt på Rondane høyfjellshotell.

Vil ha hjelp til å ansatte flere

Sel og 39 andre kommuner rundt i landet har nå søkt om ekstra bemanning gjennom en oversikt over tilgjengelig helsepersonell som Helsedirektoratet har opprettet i forbindelse med flyktningkrisen.

Direktoratet har en liste med 250 kvalifiserte personer som er villig til å jobbe en periode i små kommuner som ellers ville ha problemer med å skaffe vikarer.

– Utgangspunktet er veldig bra. Det er alle typer helsepersonell, både leger, sykepleier, helsesøstre og psykologer, sier Karin Straume, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Mange av kommunene som har behov for ekstra bemanning er i fylkene Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark og Oppland (se oversikt nederst i artikkelen).

– Flertallet er distriktskommuner med liten helsetjeneste og store asylmottak med mye behov, sier Straume.

• Les også: Erna Solberg: – Mottakssystemet er i krise

– Kaotisk og uoversiktlig

I Sel er det fullt på venterommet og de ansatte håper på snarlig bedring gjennom Helsedirektoratets nye ordning.

– Vi får det til, men det er en belastning for alle. Det er viktig at vi får inn flere folk, men det er ikke nødvendigvis lett å rekruttere de rette folka på kort tid, sier kommuneoverlege Therese Renaa.

De nyankomne asylsøkerne har behov for tolk, og bare det tar mye ressurser på et lite legekontor. Dessuten må de gjennom et vaksinasjonsprogram, og flere har helseproblemer etter lang tid på flukt.

– Mange av dem kommer dessuten fra land hvor det har vært lite helsetjenester. Mange har levd med dårlig ernæring over tid, og noen av dem har skader fra krig og tortur.

– Går det ut over andre pasienter slik det er nå?

– Vi prøver å unngå det og jeg tror ikke det er flere som er blitt avvist her enn ellers, sier kommuneoverlegen.

Ordfører Dag Erik Pryhn (Ap) sier de nå innser at det som sentrale myndigheter sa skulle være en kortvarig akuttinnkvartering for asylsøkerne vil vare minst til februar.

– Det har vi etter hvert tatt til etterretning og rigget oss for å løse dette på kommunenivå, sier Pryhn.