Nå kan hvem som helst bli deleier i et gårdsbruk

Andelsgårdbruk er i sterk økning her i landet. Bonden tjener penger å selge andeler, og den som kjøper seg inn i driften henter varene sine rett fra gården.

bonde Løten andelsgård eier mat

SAMARBEID: Bente Pünther, Gertjan de Snaijer og Per Thomas Nygaard er henholdsvis drivere og andelseier på Ommang Søndre i Løten.

Andelslandbruk har vært vanlig i mange land i flere tiår, men først de siste årene har det kommet til Norge. I 2008 var det to andelslandbruk her til lands, i år er antallet steget til 15. De 15 brukene ligger rundt om i hele landet, fra Larvik i sør til Bodø i nord.

Et andelslandbruk er en form for direkte omsetning fra produsent til forbruker, hvor ikke varene er innom et tredjeledd som grossist eller butikk. Dette faller i

smak hos mange kvalitetsbevisste forbrukere.

– Det innebærer også et samarbeid mellom produsenten og en gruppe forbrukere. Mellom 50 og 100 forbrukere per andelsgård er vanlig i Norge, forklarer forsker ved Telemarksforsking, Christine Hvitsand.

Ost, melk, grønnsaker, honning ...

På Ommang Søndre i Løten driver Bente Pünther og Gertjan de Snaijer det de selv kaller et moderat bruk. De har kuer og geiter som de får melk til ulike typer oster fra.

I tillegg har de høner som legger egg, og de produserer grønnsaker og honning. Ender har de også på gården, i tillegg til hunden Bella.

Bente Pünther

KOSETE: Bente Pünther koser de fire uker gamle kalvene på Ommang Søndre.

Foto: Vivian Stensrud / NRK

Ommang Søndre har vært andelslandbruk siden i 2008, og var den andre gården ut i Norge. Det å møte mennesker og å drive landbruket sammen i fellesskap er det viktigste for Bente.

– At man møter hverandre og at flere kan komme og oppleve naturen i landbruket igjen, det er det viktigste, sier Bente.

Det er tre ulike andeler på Ommang Søndre, den minste koster 1500 i året, den største 4000 kroner. Man velger selv de varene man vil ha, og får mer varer i løpet av en sesong jo større andel man har. På Ommang får andelshaverne blant annet honning, ost og grønnsaker.

På frammarsj

Christine Hvitsand har sett nærmere på utviklingen og betydningen av andelslandbruk i Norge. I rapporten hun har skrevet om prosjektet kommer det frem at andelslandbruk er på fremmarsj også i Norge etter at det lenge har vært vanlig i andre land, spesielt i USA og Japan.

– Det som er viktig i et andelsbruk er at man har en stor variasjon i det som produseres. Så selv om gulrøttene skulle gå dårlig et år, klarer i alle fall potetene seg, sier hun.

Hvor mye andelseierne skal arbeide på gården, varierer. På én av gårdene Hvitsand undersøkte sto det ikke i kontrakten at andelseierne skulle delta, mens det på en annen er krav om å arbeide ti timer.

Denne sesongen er det i hvert fall 15 gårder som har andelshavere.

– Antallet øker raskt, sier Hvitsand.

Hvitsand forteller at det er først og fremst den urbane befolkningen som har fått øynene opp for andelslandbruk.

Osteproduksjon på Ommang Søndre

YSTING: Både kuer og geiter gir melk til osteproduksjonen som foregår på gården.

Foto: Vivian Stensrud / NRK

Vil vite hvor maten kommer fra

– Her henter jeg grønnsaker, kjekjøtt og honning, sier Per Thomas Nygaard fra Hamar.

Han er en av de omtrent 50 medlemmene som har andel på Ommang Søndre i Løten. For han er det flere grunner som gjør at han ønsker å eie en andel, blant annet det å vite hvor maten kommer fra.

– Jeg er primært opptatt av landbruk, og synes det er en fin måte å knytte nærmere kontakt mellom oss forbrukere og bonden som produserer maten vi spiser. Jeg ønsker også å bidra til mindre enheter og mer økologisk landbruk, sier han, og forteller at kvaliteten på maten på Ommang Søndre er topp.

Bente Pünther og Gertjan de Snaijer

Bente Pünther og Gertjan de Snaijer driver andelsgårdbruk på Ommang Søndre i Løten.

Foto: Vivian Stensrud / NRK

I tillegg liker han at han som forbuker betaler for maten sin direkte til bonden.

– Da betaler vi direkte til den som dyrker maten uten noen fordyrende mellomledd. På den måten verdsetter man kanskje mer å produsere god mat.

De fleste av Ommangs andelshavere holder til i Oslo. Der kan de hente varene sine når Bente og Gertjan er der på ulike markeder. Ellers kan man hente varene sine på gården, og mange er også med på dugnader.

Bønder ser etter nye inntektsmuligheter

Gunnar Vittersø er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), og han tror andelslandbruket appellerer til forbrukerne fordi man selv kan være med å høste maten.

– Maten skal være sunn, frisk og fersk, og gi mye smak. Mange opplever bedre kvalitet når de handler rett fra produsenten, sier han.

Han tror også at grunnen til at andelslandbruket er på frammarsj, ligger i landbruket selv.

– Bønder ser etter nye inntektsmuligheter, og nye tilbud kommer. For eksempel er det mye direktesalg som Bondens Marked, sier han.

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND