Åsne Seierstad får gode kritikker for sin nye bok. (Foto: Scanpix/Terje Bendiksby)
Hundre og en dag, er en skildring av hennes egen, men også irakernes opplevelser, før, under og etter den amerikanske invasjonen i Irak og inntoget i Bagdad.
Måtte ha debatt
Da debatten om Bokhandleren i Kabul pågikk på sitt mest intense i august, måtte hun ta tre ukers pause, men nå er boka klar.
- Jeg følte at det var riktig å gi den ut, ikke minst på grunn av all debatten som oppsto rundt mine arbeidsmetoder, sier Seierstad.
Boka fra Bagdad er helt analysefri, legger hun til.
- Det er en reiseberetning om mine tre måneder i Bagdad. Det har vært to hektiske år, men nå er det slutt. Nå skal jeg lese og gjøre andre ting, og jeg har ingen andre umiddelbare bokplaner på lager, sier Seierstad.
Reporternes hverdag
101, Hundre og en dag, er en 335 sider lang skildring av reporternes egen hverdag under krigen i Irak. Uten vann, uten trøm og uten sikkerhet skulle Seierstad og hennes lille fargerike knippe av kolleger sende hjem sine rapporter. I forordet understreker hun at boka er hennes personlige oppsummering av de dramatiske ukene.
- Det finnes millioner av sanne beretninger, og sikkert like mange løgner, skriver hun.
Seierstad kunne ha klipt og limt sammen rapportene fra Bagdad, slik andre journalister har gjort når de er kommet hjem fra kortere og lengre opphold i fiendtlige omgivelser. Men etter hvert som hun kom i gang, la hun ambisjonene høyere og skrev en helt ny og helhetlig versjon av hvordan tilværelsen artet seg der og da før, under og etter anslaget mot Bagdad.
Historisk
Cappelens Forlag har tro på at skildringen fra Bagdad kan bli en salgssuksess, i likhet med Bokhandleren fra Kabul. Seierstad sier med krav på å bli trodd at hun ikke riktig vet hvor mange millioner hun får inn på kontoen etter den forrige boka.
- Jeg har ingen forventninger, men er veldig fornøyd. Jeg håper det er blitt en bok for alle som spør seg hvordan det egentlig var å være i Bagdad, sier Seierstad.
For 33-åringen fra Lillehammer har det vært vel så viktig å bearbeide de sterke inntrykkene fra Irak.
- Jeg fikk gjenopplevet det og ble ferdig med det. Alle som var med sitter igjen med et inntrykk av å ha vært med på noe historisk, sier Seierstad.
Var til stede
Hennes største fortrinn var nettopp tilstedeværelsen. Hun var midt i bomberegnet, med sine egne øyne og ører, på et sted som akkurat da sto midt i fokus for hele verdens oppmerksomhet. Enten hun satt i 7. etasje på Hotel Palestine midt i Bagdad, eller fikk kranglet seg ut sammen med ledsagerne i Saddam Husseins informasjonsdepartement, var hun midt i begivenhetenes sentrum.
Direktør Uday al-Taiy i informasjonsdepartementet var mannen som hersket over de utenlandske journalistene og bestemte om de skulle få bli eller kastes ut av landet. Seierstad kom ut som en av vinnerne i dette lotteriet, og det hjalp godt med en neve dollar i bestikkelser.
Velskrevet
101, Hundre og en dag, er velskrevet krigsreportasje, iblandet historikk og storpolitikk, men det er framfor alt en levende skildring av reporternes egne små og store utfordringer bak kulissene.
Boka kunne ha passert som en sosialantropologisk studie av krigsjournalister som art. De beste historiene er ofte journalistenes egne, de som aldri kommer på trykk.
- Min oppgave som journalist i krigskaoset var ikke å dømme, spå eller lage analyser. Det var å se, spørre og fortelle, skriver Seierstad.