Hopp til innhold

Ammehjelpen: – Vi gjør jobben myndighetene skulle gjort

BIRI (NRK): Den frivillige organisasjonen som hjelper nybakte mødre, har fått doblet antall henvendelser på tre år.

amming

FULL PUPP: Ammehjelpen forklarer at de får henvendelser om alt mulig, som såre brystvorter, for lite melk, for mye melk og mye mer.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Når det kommer sprikende informasjon fra fagpersoner du skal forholde deg til etter fødsel, skaper det usikkerhet hos nybakte mødre, sier daglig leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad.

Ammehjelpen har eksistert siden 1968, og arbeider for å hjelpe ammende mødre. Organisasjonen består av mødre som selv har ammet, og de tilbyr døgnåpen, gratis hjelp til ammende med problemer.

Ifølge hjemmesiden til organisasjonen er de et «supplement til det offentlige tilbudet på helsestasjoner og ammepoliklinikker». Men, med en dobling av antall henvendelser de siste årene, mener organisasjonen de fyller et tilbud som myndighetene selv burde tatt større ansvar for.

Anne Sigstad, leder i ammehjelpen

LEDER: Anne Sigstad er daglig leder i Ammehjelpen, mener at sprikende informasjon fra helsemyndighetene gir nybakte mødre et problem.

Foto: NRK

Gap mellom sykehus og helsestasjon

– Det er kort liggetid på barsel, og det følges ikke nødvendigvis opp fra kommunens side med hjemmebesøk av jordmor. Det oppstår et gap mellom sykehuset og helsestasjonen, som vi merker veldig godt, forklarer Sigstad.

Hun sier at det er et stort behov for en organisasjon som Ammehjelpen, og håper at myndighetene kan komme med bevilgninger.

– Vi håper at kommunene får pålegg om å skaffe bedre tilbud i kommunene, gjennom bedre helsestasjonstjenester, sier ammehjelperen.

Marte Aannerud, mamma og ammehjelper på Biri.

HJELPER: Marte Aanerud ammer fortsatt og er med i Ammehjelpen. Derfor har hun gode råd å gi andre mødre. Her med datteren Dorte (11 mnd).

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

Helsepersonell ikke oppdatert

Helsepersonell har ulike forklaringer på hvorfor myndighetene ikke gir god nok hjelp, blant annet at mange ikke er oppdatert på fagfeltet.

– Som helsesøster jobber man med svært mange ulike felt, og jeg har inntrykk av at psykisk helse har blitt høyt prioritert de siste årene, sier Anita Schrøder, helsesøster i Larvik kommune.

Hun legger vekt på at hun ikke kan snakke for alle, og at kommuner prioriterer oppgaver ulikt.

– Men det er nok mange helsesøstre som ikke har fått økt sin kompetanse på amming i løpet av de siste ti årene, tror hun.

Cecilie Revhaug, barnelege ved Oslo Universitetssykehus (OUS)

BEKYMRET: Cecilie Revhaug, barnelege ved Oslo universitetssykehus, mener amming ikke er prioritert i helsevesenet. – Mange kan veilede et stykke, men oppstår det andre problemer mangler mange kunnskap, sier hun.

Foto: Knut Røsrud / NRK

– En «greie» damer skal ordne opp med

Cecilie Revhaug, barnelege ved Oslo universitetssykehus, tror årsaken til den manglende kompetansen er en kombinasjon av to ting:

– Det er manglende ressurser i helsevesenet, samtidig som amming tradisjonelt har blitt sett på som en «greie» som damer ordner opp i selv, sier hun.

Hun tror også at manglende kompetanse hos helsepersonell skyldes at mange bruker personlige erfaringer som grunnlag i sin kunnskapsbase.

– Mange har en del kunnskap, og kan veilede mange mødre. Men det blir brukt få ressurser på videreutdanning, så når det kommer mødre med andre problemer enn de mest vanlige, så mangler de kunnskapen til å veilede videre. Dermed er det bare Ammehjelpen som kan hjelpe, sier hun.

Flere saker fra Innlandet