Alle generasjoner har sine "MÅ HA"

– Merkeklær, det er litt sånn at jeg har blitt veldig opptatt av noen klesplagg og merker som Marc Jacobs eller Louis Vuitton etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

Det forteller Silje Marlen Øien, som er 15 år og går på Tråstad ungdomsskole i Kongsvinger. Hun og mange av vennene hennes ble veldig opptatt av klær og sko og merkevarer etter at de begynte på ungdomsskolen.

Michael Kors, Svea, Uggs og Daniel Wellington; det er kjente merkevarer for ungdommer i dag. Og dyre varer.

Vesker i stedet for sekk

– Veldig dyrt. Det er derfor mamma og pappa var i utlandet og kjøpte kopi i steden.

• Skolesekken taper mot designervesker
• Vesketrend kan gi helsetrøbbel

Jentene er spesielt opptatt av vesker. Det er vesker eller bag, og ikke sekk, som gjelder på skolen.

– Bag, bag, lyder det unisont fra jentene på Tråstad ungdomsskole. Det må være Helly Hansen. Nei, Northface. Eller Bjørn Borg sekk da, sier jentene.

Når det gjelder jakker, er ungdommene klare på at det bør være enten Helly Hansen eller Jean Paul.

«Alle ser like ut»

Jentene på ungdomsskolen har trange jeans, korte topper med halvlang cardigan og gjerne en stor dunjakke med pels på. De har langt hår og de fleste har brukt rettetanga før de gikk på skolen.

Også gutta er opptatt av hva de har på seg og hvilket merke klærne har.

– Jeg har spurt om å få noen merkeklær da. Men da blir det som oftest til bursdag eller til jul. Moods of Norway, som jeg har på meg nå, og så Gant da.

Det sier 14 år gamle Tim Nicholas Sollien.

Eldre generasjoner sukker og akker seg, og sier at alle er like og at alle er bortskjemte. Men var det så mye annerledes før? Har ikke alle generasjoner hatt sine kleskoder?

Hotpants, Levis og langt hår

– Det var sånne krepp strekkbukser og grønne Jackstøvler med snøring på. Det husker jeg at vi hadde på ungdomsskolen, sier Gjertrud Aamodt.

– Det var hotpants og hvite skaistøvletter. Men det fikk jeg egentlig aldri da. Men hotpants hadde jeg, Berit Johnsrud.

– Det var viktig å ha riktige olabukser. Det skulle være Levis ja.

– Det var langt hår da. Og det var jo en kamp hjemme. For da skulle man jo ikke ha hår over øra. Men Rolling Stones var det store for meg, så da kan du jo tenke deg sjøl hvordan håret skulle være, sier Knut Lien.

Ikke noe ungdomsopprør

Ofte har kleskoden og MÅ HA-stilen til ungdommene signalisert et opprør og markert enkløft mellom de voksne og de unge. Men nå er det ikke mange som gjør opprør.

– Ungdom i dag har blitt mye mere skikkelige enn de var. De bruker mindre rusmidler, de er mindre kriminelle, de lager mindre bråk på skolen. Det er ganske mange ting man kunne ramse opp som viser at de har blitt mye mer skikkelige.

Det sier Viggo Vestel, som er ungdomsforsker ved Institutt for oppvekst, velferd og aldring.

Kalde moter

Både før og nå er mange av trendene lite praktiske. Ungdom fryser heller enn å kle seg praktisk, og slik har det vært i alle generasjoner. Nå er det kortsokker og joggesko eller tøysko som gjelder.

– Det blir litt kaldt og jeg får litt kjeft om morran om at; nå må jeg kle på meg. Jeg sier ja, ja, ja, men jeg stapper likevel foten ned i joggeskoene og går til skolen, sier en av jentene på Tråstad ungdomsskole.