NRK Meny
Normal

Aleksander døde av medisinen sin

Reidun Gravdahl mistet sitt eldste barnebarn, Aleksander Gravdahl Brzyski, da han bare var 22 år gammel. Medisinen som skulle holde Aleksander frisk, tok livet hans.

Reidun Gravdahl og Aleksander Gravdahl Brzyski

– Det er sjokkerende at man dør av medisinen sin. Slik skal det jo ikke være, sier Reidun Gravdahl. Hennes eldste barnebarn, Aleksander Gravdahl Brzyski døde da han bare var 22 år gammel.

Foto: Geir Røed / NRK

Reidun Gravdahl og Aleksander Gravdahl Brzyski

Reidun Gravdahl med sitt eldste barnebarn, Aleksander, som døde bare 22 år gammel. Hun mener vi må kunne gjøre mer for å løse diabetesgåten.

Foto: Privat

Medisin skal redde liv. Men noen ganger tar medisin liv. For bestemor Reidun Gravdahl (66) er det helt uforståelig. Like før jul i fjor døde Aleksander Gravdahl Brzyski fra Raufoss. Han hadde fått for altfor mye insulin. Aleksander var hennes eldste barnebarn, og ble bare 22 år gammel.

– Det er sjokkerende at man dør av medisinen sin. Slik skal det jo ikke være, sier Reidun.

NRK møter henne hjemme i stua på Raufoss. Det er sol og flott vårvær ute, og Reidun er tilsynelatende i perlehumør før den forestående helgeturen. Men inni henne er det smerter, og på stuebordet ligger minnene; album og bilder fra et liv som sluttet så altfor tidlig, og så altfor brått.

Stor utfordring

Aleksander hadde diabetes type 1, det som gjerne kalles insulinavhengig diabetes. Aleksander var ni år da den alvorlige sykdommen ble påvist.

Aleksander Gravdahl Brzyski

Her er Aleksander som konfirmant. Han fikk påvist diabetes-1 noen år før, da han var ni år gammel.

Foto: Privat

– Han var veldig tynn. Moren tok han med til legen. Jeg var redd for bulimi. Men så var det diabetes, forteller Reidun.

Fra den dagen ble livet til både Aleksander og familien endret. Plutselig må man passe på alt man spiser, sette insulin, og leve et liv hvor nivået på blodsukkeret er og blir det viktigste. Det må ikke bli for høyt, ikke for lavt.

Bestemor Reidun legger ikke skjul på at diabetesen i alle år var en stor utfordring. Ofte var blodsukkeret altfor høyt, noen ganger ble det for lavt. Aleksander hadde det man gjerne kaller en ustabil diabetes. Og en førjulsnatt i fjor skulle det ta livet av ham.

– Vi håpet han ville våkne

– Det var en mandag det startet. Jeg var på Mjøsmuseet for å se etter noen papirer da min datter, Aleksanders mor, ringte, forteller Reidun om de dramatiske dagene i slutten av november.

Aleksanders mamma fikk en bekymringsmelding fra en av hans venner. Hun ringte ham uten å få svar, og kontaktet politiet som fikk med ambulansepersonell og gikk inn til ham på hybelen. Samtidig reiste hun selv innover, og kom dit samtidig med dem.

– Aleksander var bevisstløs og veldig forkommen. Han ble kjørt til sykehuset i all hast.

På sykehuset fikk ingen kontakt med Aleksander. Han lå i koma.

– Vi håpet jo han kunne våkne. Men meldingene var entydige. Det gikk stadig nedover, vi fikk bare negative beskjeder, forteller Reidun.

Natt til torsdag, knapt tre døgn etter at Aleksander ble syk, fikk familien vite at gutten trolig kom til å dø.

– Og torsdag døde han da vi satt der, forteller Reidun.

Lavt blodsukker

Den endelige obduksjonsrapporten er ikke klar. Men Aleksander døde trolig av at han fikk altfor lavt blodsukker.

Aleksander Gravdahl Brzyski

Aleksander døde bare 22 år gammel. Årsaken var trolig for lavt blodsukker.

Foto: Privat

Årsaken til det er at Aleksander, som mange andre diabetikere, brukte ei insulinpumpe. Den pumpa pumper jevnlig inn små mengder insulin i kroppen til brukeren, slik at blodsukkeret skal være mest mulig stabilt.

Men når man tar insulin, må man også spise. Insulinmengden er avhengig av hvilken og hvor mye mat man spiser og planlegger å spise. Aleksander var syk, kastet opp og fikk trolig ikke i seg noe næring.

– Blodsukkeret var på under én da han ble funnet på hybelen, forteller Reidun.

Skjer svært sjelden

Når blodsukkeret blir så lavt, får hjernen mangel på oksygen, og trykket i hodet blir for stort.

– Dette er den sannsynlige dødsårsaken. Men det kan også være en annen årsak, forklarer Bjørnar Allgot, som er generalsekretær i Diabetesforbundet.

Hos diabetes 1-pasienter kan blodsukkernivåene ofte bli uforutsigbare og plutselig gå både opp og ned.

– Derfor kan dødsårsaken også være at Aleksander av en eller annen grunn har fått altfor høyt blodsukker, fordi han har fått for lite insulin, sier Allgot.

Uansett, det er svært sjelden at unge diabetespasienter dør av diabetes.

– Dødsfallet er svært tragisk, men også svært sjeldent. Det skjer ikke oftere enn hvert fjerde-femte år, hevder Allgot.

Ikke noe galt med pumpa

Bjørnar Allgot, Diabetesforbundet

Bjørnar Allgot er generalsekretær i Diabetesforbundet. Han sier et slikt dødsfall er svært sjeldent.

Foto: Fredrik Solbu Jullumstrø

Allgot har selv hatt diabetes siden han var tenåring. Det vil si i rundt 40 år, og han føler han kan identifisere seg med Aleksander.

– Å ha insulinavhengig diabetes som tenåring byr på svært mange utfordringer. Spesielt i helger og ferier når det ikke er hverdager med de faste rutinene. Diabetes gjør at man må leve et regulert liv, sier Allgot.

De fleste diabetes 1-pasientene bruker sprøytepenner for å tilføre insulin kroppen. Aleksander valgte å gå fra sprøyter til pumpe, som festes på kroppen.

– Men ingenting tyder på at det var noe galt med hverken pumpa eller slangen fra pumpa og inn i kroppen til Aleksander, forteller Allgot.

– Må løse diabetesgåten

På Raufoss sitter en bestemor som ikke bebreider noen for at barnebarnet døde. Etter all sannynlighet skjedde dødsfallet fordi Aleksander bodde alene uten noen som kunne reagere da han ble bevisstløs og falt i koma.

Men Reidun Gravdahl stiller spørsmål ved om det kan gjøres mer for diabetespasienter.

Hun er selv fulltidspolitiker. I flere år satt hun på Stortinget for Arbeiderpartiet. Hun har vært fylkesvaraordfører i Oppland, og nå er hun heltidspolitiker som leder av samferdselskomiteen i Oppland fylkeskommune.

Hun kjenner godt de politiske prioriteringene, og nikker når vi antyder at diabetes er en lavstatussykdom.

Kranser i begravelsen til Aleksander Gravdahl Brzyski

Blomsterkranser i begravelsen til Aleksander.

Foto: Privat

– Men diabetes har vært kjent i 2000 år. Likevel får mange senskader av diabetes, og noen dør. Hvorfor kan vi ikke gjøre noe som kan løse diabetesgåten, spør bestemor Reidun, som mener det må satses mer på forskning.

Minnefond

I forbindelse med Aleksanders bortgang, har familien og Diabetesforbundet opprettet et minnefond; «Aleksander Gravdahl Brzyskis minne», hvor det samles inn penger som går til diabetesforskning.

Ønsker du å gi en gave, er kontonummeret 7114.09.50631.
Merk gaven med «Aleksander Gravdahl Brzyskis minne».

Se TV-reportasjen her:

Aleksander Gravdahl Brzyski døde av diabetes, bare 22 år gammel.

Reporter: Geir Røed. Foto: Fredrik Solbu Jullumstrø. Redigering: Kristina Skamsar.


SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Ministeren legger ikke føringer

    Kommunalminister Jan Tore Sanner ønsker ikke å legge føringer for hvordan arbeidsplasser og funksjoner fordeles i Hedmark og Oppland når de to fylkene slås sammen. Forhandlingsutvalgene var i dag i møte med ministeren. – Ingen tvil om at vi har mange vanskelige oppgaver foran oss. Det vanskeligste er å fordele arbeidsplasser, sier fylkesråd i Hedmark, Aasa Gjestvang.

    En delegasjon fra Hedmark og Oppland på besøk hos kommunalminister Jan Tore Sanne
    Foto: Stein S. Schinstad / NRK
  • Palestinere mot Trump i Gjøvik

    Omlag 50 personer deltok i en markering i Gjøvik torsdag kveld mot Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Palestinakomiteen i Oppland sto bak demonstrasjonen. De mener den norske regjeringa må gripe inn i fredsprosessen i området.

    Palestinademonstrasjon Gjøvik
    Foto: Mohammad Alkordi
  • Tre til sjekk etter trafikkulykke

    Tre personer er sendt til legevakt for en sjekk etter et trafikkuhell Moelv sentrum i ettermiddag. To biler var involvert i uhellet og trafikken dirigeres forbi stedet.