Aktor: - Han må ha visst om lånene

Mannen nektet straffskyld da rettssaken startet i går. Hans samboer, tidligere bankansatt i Sparebank1 Hedmark, ble i fjor dømt for å ha lurt banker og låneinstitusjoner til å utbetale lån for til sammen cirka 17 millioner kroner.

Dette ble gjort ved å forfalske dokumenter som lønnsutskrifter og selvangivelser, og ved å bruke et lavere gjeldsbeløp enn det som var reelt. Hennes samboer er nå tiltalt for medvirkning siden mange av lånene har hans underskrift.

Aktor la ned påstand om fengsel i et år og åtte måneder, der fire måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år.

• Les også: Tiltalt mann: - Visste ikke hva jeg signerte på

– Henger ikke på greip

Både han og kvinnen nekter for at han visste hva han skrev under på. Dette er en forklaring aktor Richard Røed ikke tror på. Han sa i sin prosedyre at han er helt overbevist om at det ikke er mulig at tiltalte ikke visste om lånene, og hva han signerte på.

Det er flere grunner til dette, mener aktor:

• Ifølge den tiltalte skjulte samboeren papirene han skulle skrive under slik at bare ruta han skulle signere i syntes. Aktor mener det er umulig å ikke se at det står kausjonist eller låntaker rett ved siden av der signaturen skal være.
• Den tiltalte har minst tre ganger hentet rekommandert brev fra banker ang. lån.
• Tolv ganger har lånene gått rett inn på hans konto, og noen ganger videre til hans sparekonto.
• Alle lånene genererer mange brev, men samboeren forklarte at det var hun som alltid hentet posten og gjemte lånebrev for tiltalte.
• 23 lån har tiltaltes underskrifter. Enten som låntaker, kausjonist eller på gjeldsbrev.

– Han sier at han er uvitende om disse lånene, men det henger ikke på greip. Det er umulig å ikke ha fått dette med seg. Hvis disse lånene skulle holdes hemmelig for ham hvorfor brukes da hans navn, sa Røed i sin prosedyre.

– Bør frifinnes

Forsvarer Øyvind Borg sa i sin prosedyre at det er flere punkter som peker i retning av at den tiltalte ikke visste om lånene.

• Den tiltalte og samboeren forklarer seg likt. Begge sier den tiltalte ikke visste noe, men at samboeren var den førende part.
• Det er oppgitt feil telefonnummer og opplysninger i korrespondanse mellom banken og samboeren i lån der tiltalte som sto låntaker.
• Det er stor forskjell på håndskriften på signaturene til den tiltalte, noe som viser at flere av signaturene ikke er hans.
• Oppdagelsesrisikoen har vært stor, men samboer har forklart at hun var desperat, og tok derfor opp lån i tiltaltes navn.
• Hvis han visste om lånene vil ikke det si at han visste om at opplysningene i lånesøknadene var falske.

Forsvarer la ned påstand om frifinnelse for den tiltalte, subsidiært at han dømmes på mildes mulig måte.

Dom i saken faller 13. mars.