NRK Meny
Normal

Aksjonerer for å sikre flomvern

– Vi kan ikke bare finne oss i at jorda vår skal bli oversvømt år etter år, sier Lars Kleven, gårdbruker i Ringebu.

Lars Kleven

Gårdbruker Lars Kleven fikk store skader på avlingen etter flommen i mai og i 2011. Nå krever han og flere innbyggere i Ringebu full flomsikring i regionen.

Foto: Arvid Torsgard / NRK

Det er bare to år siden sist vannmassene gjorde skader på åkre, veier og hjem i Gudbrandsdalen. Allikevel kom det ingen fullverdig flomsikring innen storflommen rammet regionen på nytt i år.

Men nå har innbyggerne i Ringebu sett seg lei på at både lokalsamfunn og næringsliv blir truet av flom, eller direkte rasert av vannmassene år etter år.

Krever flomvern

Bare i Ringebu er flere tusen mål dyrket mark skadet etter flommen. Lars Kleven er gårdbruker, og fortalte i Østnytt torsdag om ødeleggelsene på avlingen hans, og om de psykiske belastningene flomskadene fører med seg.

Du kan se TV-reportasjen her:

Mattilsynet advarer mot flomskader i avlinger som kan føre til alvorlig sykdom hos sauer og geiter.

Flomskader i avlinger som kan føre til alvorlig sykdom hos sauer og geiter

Gårdbrukeren er en av beboerne i Ringebu som nå krever at alle jordbruksarealer, næringseiendommer og kommunale installasjoner blir fullverdi sikra mot nye flommer

– Vi har bodd her i generasjoner og skal fortsette å bo her. Det er naturen som herjer med oss, og det har store ringvirkninger for hele samfunnet her, sier gårdbrukeren, sier Kleven.

Han er en av initiativtakerne til en grasrotaksjon, som krever fullverdig sikring av regionen.

– Må dimensjonere for 200-års flom

Noen av kravene aksjonsgruppa stiller er full flomsikring av Gudbrandsdalslågen, dimensjonert for 200-års flom. De krever også at Gudbrandsdalslågen og dens sideelver kanaliseres og at det skal tas ut masse fra elvene.

Regninga for flomsikringa skal fordeles lokalt og sentralt

– Vi ønsker at det er kommunen som skal betale 20 prosent av kostnadene, mens staten, via departementene og NVE betaler de resterende 80 prosentene, sier Kleven.

Flom Gudbrandsdalen

Flomskadene på dyrket mark etter flommen i Gudbrandsdalen er betydelige.

Foto: Karianne Stordal / NRK

Miljøvern hindrer tiltak

Tidligere ordfører i Ringebu, Erik S Winther, er også initiativtaker til aksjonen. Han mener at hensynet til miljøvern har fått altfor stor plass, og at marginale miljøhensyn tidligere har hindret viktige tiltak mot flom.

– Gudbrandsdalslågen og sideelvene har fått tilført flere millioner kubikkmeter masse de siste 30 årene, men vi får ikke lenger kanalisere elvene og ta ut massen, sier Winther.

Han forklarer at massen gjør at elvene blir grunnere, og derfor lettere flommer over. Miljøhensynene har også stått i veien for å få på plass et godt nok flomvern, ifølge den tidligere ordføreren.

– Når vi hører at noen få planter eller en oreskog er til hinder for flomvern for store arealer inkludert infrastruktur, tettbebyggelse og dyrka mark, da blir vi litt fortvilet, sier Winther.