Denne påska må man ta hensyn til mer enn rasfare i fjellet

En mild og snøfattig vinter har satt sitt preg på skiføret høyt til fjells, og guider advarer nå mot skjulte farer under snødekket.

Storebjørn - høst og vår.

HØST VS VÅR: Storebjørn (2222 moh) er en svært vanlig topp for skiturer i Jotunheimen. Men fjellet har bre helt til topps, og sprekkene er både dype og brede. Til venstre er toppen avbilda på høsten, til høyre om våren. Legg merke til alle skisporene på bildet, og bresprekken som er synlig nederst.

Foto: Sindre Sundhaugen/Live Andrea Sulheim

Med en usedvanlig mild februar, med varmegrader helt opp på de høyeste toppene, er det mindre snø enn normalt i Jotunheimen. Det har ført til at snødekket på de mange breene i området, er tynnere enn det bruker å være.

I Jotunheimen er det flust av breer, tilsammen 370 stykker. Svært mange av de vanlige skiturene i området går over bre. Breene ser gjerne ut som harmløse snøflater vinterstid, og kan innby til flott skikjøring. Men under snødekket lurer dype sprekker i isen.

Knut Erik Tessnes

ADVARER: Knut-Erik Tessnes mener det er lurt å gå med klatresele dersom man skal krysse bre i påska. Da vil det være lettere å få reddet vedkommende opp igjen.

Foto: Kristoffer Mæle Thuestad

Stort fokus på skred - lite på bre

Normalt fylles de fleste sprekkene med snø, slik at det ikke er noe problem å krysse dem med ski. Men i år kan det være annerledes.

– Den dårlige starten på vinteren gjorde at sprekkene ikke ble fylt skikkelig, forklarer guide i Jotunheimen, Knut-Erik Tessnes.

Han sier at rasfare har fått mye oppmerksomhet de siste årene, men at mange glemmer å tenke på at også breer kan utgjøre en fare når man er på tur.

Storbreen 12.9.2016

ISDEKKE: Storbrean er en av breene i Jotunheimen det er vanlig å krysse med ski, og via denne kan man nå topper som Sokse (2189 moh) og Kniven (2133 moh). Her er breen fotografert sommerstid.

Foto: Liss Andreassen / NVE

Denne påska åpner i tillegg Sognefjellsveien til påske. Det gir mulighet for å komme lenger til fjells med bil enn normalt, og enklere tilgang på mange av totusenmeterstoppene i området. De fleste må man krysse bre for å nå.

Tessnes er ofte på tur med gjester i Jotunheimen, sist nå i helga. Han forklarer at snøen som har kommet de siste ukene har bidratt positivt til skiføret på breene.

Spørsmålet er om det har kommet nok.

Alle gjestene han tar med seg på bre, får beskjed om å bruke klatresele.

– Det anbefaler jeg at alle andre gjør også. Skulle du falle i en sprekk vil det lette redningen betydelig, sier han.

Han legger til å at det også kan være et større problem med glipper mellom fjellet og isen enn normalt.

Skredekspert Albert Lunde fortel at det er stor snøskredfare fleire stader i fjellet.

OBSERVATØR: Albert Lunde er observatør for Varsom, og er ofte og ute og sjekker forholdene i fjellet. Bildet er fra 2018.

Foto: Even Lusæter / NRK

20-30 meter dype sprekker

Albert Lunde er observatør for Varsom.no i Jotunheimen, og han bekrefter at det er mindre snø på breene i år. Han sier at det er viktig at folk trener på redning på bre og at man har med seg nødvendig utstyr, blant annet tau og klatresele.

– Breesprekkene kan være 20-30 meter dype, og flere meter brede, forklarer han.

Lunde har målt snødybde på enkelte steder på breene. Generelt sier han at det rundt en halvmeter mindre snø enn normalt.

Han sier at selv om det er noe mindre snø, vil snøbruene holde seg godt mens det fortsatt er nattefrost. Når det blir mildere, og særlig etter netter uten frost, må man være særlig forsiktig.

– Det er lurt å snakke med folk som arbeider i fjellet før man legger ut på tur. Generelt er det størst fare for sprekker over kul-formasjoner og der breen svinger, forklarer han.