Live Lien i 10.klasse på Elverum ungdomsskole holder frem mobilen med bilde av kjolen hun skal ha på seg. Valget falt til slutt på en hvit, kort kjole - men det tok litt tid å bestemme seg.
– Først bestilte jeg en annen kjole, men så likte jeg den ikke helt. Kjolen jeg bestemte meg for har jeg bestilt på nelly.com, men den har ikke kommet enda. Jeg håper den kommer før ballet, forklarer hun.
Tirsdag øver 10. klasse seg på en forestilling de skal ha for resten av skolen - men det er juleballet på fredag de er mest opptatt av.
– Jeg gleder meg til ballet, fordi det er god stemning og fin musikk. Det er årets happening, sier Live.
Hun synes det er verdt å bruke penger på å se fin ut på ballet, men sier hun har kjøpt klær og sko hun vet hun kommer til å bruke flere ganger.
Elevene arrangerer festen
Det er tradisjon at 8., 9. og 10. klasse i Elverum har skoleball ved juletider. Det er elevene selv som arrangerer festen. Lokalene er klare og komiteen har sendt ut invitasjoner.
– Det står ingenting om dresscode i invtasjonen, men alle vet at de skal kle seg pent, sier Lene Svindland og Bjarne Granerud i komiteen.
De forteller at man skal se bra ut, og kle seg fint, når det er ball. Men, det koster å kle seg opp til juleballet.
Presset er større blant jenter
Flere av jentene har kjøpt nye antrekk - og presset er større blant jentene enn blant gutta om å se bra ut.
– Guttene tenker ikke så mye på det, tror jeg. Jentene er nok mer ekstreme på det med utseende enn gutter, sier hun.
For noen kan presset oppleves så stort at de rett og slett velger å bli hjemme.
– Det er nok noen som føler det sånn. De vet kanskje ikke hvem de skal være med, eller at de ikke har noe å ha på seg, tror Bjarne Granerud.
– Har dere gjort noe for å motvirke det, og for å få alle til å føle seg velkomne?
– Vi har ikke gjort noe spesielt, sier Lene Svindland og Kamilla Westjordet Endal.
– Men vi håper de fleste vil komme. Vi kan jo si at det viktigste er ikke hva du har på deg, men at du har det gøy.
– Går det an å ikke ha fokus på klær og kjoler i det hele tatt?
– Jeg tror det blir vanskelig. Vi er jo ekstremt opptatt av hva vi har på oss og hvordan vi ser ut til vanlig også, så det blir vanskelig med et juleball uten fokus på utseende, sier Kamilla Westjordet Endal.
Selv tenker hun nøkternt, og har valgt å bruke samme kjole som den hun hadde i fjor.
– Jeg er mer opptatt av å ha det moro enn hva jeg har på meg, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tiendeklassingene Live Lien og Kristin Hakensmoen ser på kjolen Live har bestilt til juleballet.
Foto: Anne Næsheim / NRK– Ukultur blant elevene
Rune Johannessen er sosiallærer ved Hammartun skole på Lillehammer. Han tok initiativet til å sende ut et skriv til foreldrene før juleballet ved skolen, der foreldrene oppfordres til nøkternhet.
Han forklarer at han ved å skrive dette brevet har forsøkt å ta tak i den uskrevne klesjustisen på skoleballene.
– Hammartun var en av skolene som var først ute med å arrangere skoleball for elevene. Intensjonen var å lage en hyggelig fest, der alle trinn møtes og kan ha en fin kveld sammen. Men det var aldri intensjonen å se finest ut, sier Johannesen.
Uskreven klesjustis
Læreren forklarer at han snappet opp dette med den uskrevne klesjustisen da han overhørte en samtale mellom noen jenter i gangen.
– De sa at det er en uskreven regel at tiendeklassejentene skal ha lange, flotte kjoler, mens åttende- og niendeklassingene skulle ha på seg noe annet. Det syntes jeg var feil, det er ikke bra at det finnes koder for hva man skal ha på seg og hvordan man skal se ut, forklarer han.
Johannesen mener klesjustisen på ballene skaper økt kjøpepress og bidrar til at ballet blir mer viktig enn det egentlig er.
– Jeg mener ikke at man ikke skal være fint kledd, men det er ikke det viktigste. Målet er å ha det hyggelig sammen, vi øver på å danse, og vi har levende musikk. I tillegg er det underholdning. Ballet skal ikke være et moteshow, sier han.
Etter at avisa GD skrev om brevet skolen sendte til foreldrene ved Hammartun, sier Johannesen at han har fått mange henvendelser fra foreldrene.
– Mange stopper meg på gata og sier at det var bra at vi tok tak i dette. Men ingen ungdommer har snakket med meg. Jentene ved skolen er nok litt irriterte på meg for at jeg har rippet opp i noe som de trodde ikke så mange brydde seg så mye om. Men forhåpentligvis er noen av elevene litt glade også, for dette har ikke vært en ålreit tradisjon, avslutter han.
