NRK Meny
Normal

«Straffes» for bruk av morsmjølkerstatning

For stor bruk av morsmjølkerstatning er en av årsakene til at sju føde- og barselavdelinger har mistet status som mor-barn-vennlig. – Det er bare å jobbe på for å få den tilbake, sier avdelingsjordmor Torill Hjerpaasen ved Gjøvik sjukehus.

Torill Hjerpaasen og Elham Mahjoob

Avdelingsjordmor Torill Hjerpaasen og fagjordmor Elham Mahjoob ved sjukehuset på Gjøvik er fast bestemte på å få tilbake statusen som mor-barn-vennlig sjukehus.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

– For min del går det veldig bra, det har nesten vært lett. Jeg tror mye skyldes ungen og også at vi får god hjelp. Jeg er blitt vist hvordan hun skal legges til riktig, for å unngå å bli sår.

Nathalie Barstad

Nathalie Barstad med tre dager gamle Linda Nathalie.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

Nathalie Barstad er en av pasientene ved føde- og barselavdelinga på sjukehuset i Gjøvik. Hun bærer tre dager gamle Linda Nathalie i armene mens hun triller den gjennomsiktige babysenga foran seg. Hun er snart på veg hjem, og gleder seg til å starte det nye livet for alvor. For hennes del har amminga gått ganske knirkefritt.

– Jeg har tenkt at jeg vil amme så lenge jeg kan, det er jo blant annet mange næringsstoffer som ungen trenger og det er lett å ha med seg overalt.

Sju mistet statusen

Lille Linda Nathalie er et av mellom 750 og 800 barn som hvert år kommer til verden ved fødeavdelingen ved sykehuset på Gjøvik.

Den var en av de første i landet til å få status som mor-barn-vennlig sykehus, men nå har de mistet denne statusen. Oppland Arbeiderblad omtalte først saken. En av grunnene er at 45 prosent av de 44 nyfødte barna på avdelingen i oktober i fjor fikk morsmjølkerstatning en eller flere ganger.

Vi har mange tiltak vi kan gjøre for å hjelpe mor i en slik situasjon, men dilemmaet er hvor grensa går for hvor mye vi skal presse på og hvor mye mor kan bestemme.

Torill Hjerpaasen

I tillegg til Gjøvik oppfylte heller ikke fødeavdelingene ved Haukeland i Bergen, Tønsberg, Stavanger, Stord, Levanger og Hammerfest kravene som er fastsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) og Unicef for å sikre vellykket amming, skriver Dagens Medisin.

Verdens helseorganisasjon krever en ny evaluering av avdelingene hvert 3.- 5. år. I Norge ble det fra og med 2012 slik at det gjennomføres en årlig vurdering, hvor mødrene bes svare på hvordan de har opplevd ammeveiledninga og hvor personalet bes registrere amming og bruk av ernæringstillegg.

– Veldig ugunstig

Nasjonalt kompetansetjeneste for amming har ansvaret for å følge opp sjukehusene som får tildelt denne statusen. Jordmor Mette Ness Hansen er en av flere som jobber med å informere om hvorfor amming er viktig.

– For stor bruk av tilleggsnæring til friske barn på barsel og for få svar fra mødre på undersøkelsen er to av grunnene til at disse avdelingene mister statusen.

Hun er klar på at det er viktig å jobbe med å holde bruken av morsmjølkerstatning på et minimumsnivå.

– Når det gjelder bruk av morsmelkerstatning er kriteriene klare – avdelinga bør ha en medisinsk grunn for bruk. Gjennomsnittlig får nesten en tredjedel av barna tilleggsnæring på sjukehuset. Det er veldig ugunstig å gi næringstillegg på barsel om mor og barn er friske og alt ellers er i orden.

Mor-barn-vennlig sjukehus

Beviset på at sjukehuset på Gjøvik ble utnevnt som mor-barn-vennlig i 1996.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

– Jobber for ny godkjennelse

På Gjøvik reagerte de ansatte ved avdelinga med sjokk da de i forrige uke fikk beskjed om at de mister statusen som mor-barn-vennlig sjukehus.

– Vi liker ikke dette og vi er lei oss for det, men velger å se mulighetene framover. Vi skal fokusere på amming og hvordan vi skal kunne jobbe fram bedre systemer, slik at vi kan være sikre på at vi får re-godkjent avdelingen i høst, sier avdelingsjordmor Torill Hjerpaasen.

Ifølge Hjerpaasen er dag to etter fødsel ofte en utfordring for den nybakte moren og det er også på dette tidspunktet de fleste av barna har fått morsmjølkerstatning.

– Vi ser at dette med urolige barn og gråt er utfordrende for en sliten mor. Vi har mange tiltak vi kan gjøre for å hjelpe mor i en slik situasjon, men dilemmaet er hvor grensa går for hvor mye vi skal presse på og hvor mye mor kan bestemme.

– Stort dilemma

Fagjordmor Elham Mahjoob er en av seks sertifiserte ammehjelpere på avdelingen. Hun har flere ganger følt på dilemmaet knyttet til å «promotere» amming for utslitte og stressede mødre.

– Det viktigste er at vi legger til rette for at mor vet hvilke signaler barnet sender for sult og forbereder dem på forhånd hva det innebærer å amme. Men når man når det stadiet at barnet gråter og mor er utslitt, er det vanskelig. Det er vanskelig å informere om ulempene ved morsmjølktillegg når mor er sliten og da er det også vanskelig å nekte dem det.

Når det gjelder bruk av morsmelkerstatning er kriteriene klare – avdelinga bør ha en medisinsk grunn for bruk.

Mette Ness Hansen

Tidligere erfaringer kan bli utslagsgivende for hvordan den nybakte moren forholder seg til ammingen.

– Noen vil ikke amme, de har hatt dårlige erfaringer fra før som gjør at de ikke ønsker å gjøre det, mens andre har medisinske årsaker til at de ikke ammer, sier Mahjoob.

Sen informasjon

På Gjøvik kom informasjonen om endringen i rutinene og selve undersøkelsen ikke fram før en uke i forvegen. Det beklager Hansen i kompetansetjenesten.

– Det handler om personer som har skiftet jobb og feil med e-poster. Det er uheldig at informasjonen i forkant ikke ble mottatt, og det må vi bare beklage. Det er greit å få forberede seg for å få flest mulige svar fra mødrene, men når det gjelder bruken av tilleggsnæring bør det jobbes mye med, uavhengig av undersøkelsen.

Hun er glad for at føde- og barselavdelinga på Gjøvik nå går inn for å få tilbake statusen som mor-barn-vennlig sjukehus i oktober.

Avdelingsjordmor Torill Hjerpaasen

Torill Hjerpaasen viser fram tavla over fødslene ved avdelinga.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Behov for mer flom- og rassikring

    Det er behov for 2,5 milliarder kroner til flom- og rassikring i til sammen 70 norske kommuner, fastslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), melder TV 2.

    Helikopterbilde flom
    Foto: Vibecke Wold Haagensen / NRK
  • Kongsvinger snudde og vant

    Storhamars ishockeygutter slo Stjernen 5-2 i kveld. Mens Kongsvinger tok seieren på sudden death i oppgjøret mot Manglerud Star, etter at de lå under 3-0 etter andre periode.

  • Storhamar leder før siste periode

    Storhamar leder 3-1 før siste periode i hockeyoppgjøret mot Stjernen. Kongsvinger derimot ligger under 3-0 hjemme mot Manglerud Star på hjemmebane. Siste periode i kampene begynner straks.