I 1957 var det Leif Juster, Unni Bernhoft, Frank Robert og Liv Ullmann som hadde rollene i den elleville påskekomedien.
Med 25 millioner kroner i budsjett, er det denne gangen blant andre Nils Vogt, Anette Hoff, Herbert Nordrum, Hedda Stiernstedt og Christian Skolmen som skal få folk til å gapskratte i kinosetene.
– Dette er helt fantastisk, jeg fikk alle de skuespillerne jeg ønsket meg. De som lå på toppen av lista mi har takket ja, det er jo rene A-laget, sier regissør Petter Holmsen.
Forviklinger på et hotell
Originalfilmen fra 1957 handler om hotellbestyrer Poppe (Leif Juster) og pikkoloen Rudolf (Unni Bernhoft) som forsøker å hjelpe gjestene ved Hurumhei Høyfjellshotell.
Dette fører til problemer og forviklinger for gjestene. Og ikke minst komiske scener for publikum.
Den nye filmen skal vise hvordan påskeferien har utviklet seg på 60 år. De som får gjennomgå nå er hyttefruen, skifamilien, festglade ungdommer, afterski, tråkkemannskapet og politiet på ski. Typiske karakterer man finner på en moderne, norsk skidestinasjon.
– Vi håper å lage en oppfølger som folk vil elske, sier den rutinerte skuespilleren Anette Hoff.
Med seg på laget har hun en annen ringrev i norsk TV-underholdning, nemlig Nils Vogt.
– Det er 60 år siden jeg så originalen, men dette blir gøy. Jeg har fått en rolle som en fyr med et usedvanlig høyt blotrykk, og sånne typer har jeg spilt før, sier Vogt med glimt i øyet.
– Føler på ærefrykt
Herbert Nordrum, som har hovedrollen i filmen som Poppe sitt barnebarn, hadde faktisk ikke sett originalfilmen før han fikk rollen.
– Jeg løp rett hjem og så filmen etter at jeg beskjed om at rollen var min, sier han.
Nå har «Poppes barnebarn» sett den mange ganger, og føler på ansvaret av å følge opp de legendariske skuespillerne.
– Skoene etter Leif Juster kommer jeg aldri til å fylle, men heldigvis skal jeg spille barnebarnet, så det blir ingen parodi, sier Nordrum.
Han påpeker at han er lang og hengslete, akkurat som Juster. Faktisk er de nøyaktig like høye, 194 cm.
– Det er jo derfor jeg fikk rollen, ler han.
Ansiktet blir mer alvorlig på spørsmål om han kjenner på ærefrykt under innspillingen.
– Ja, det gjør jeg. Veldig. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan, og dette blir også veldig gøy. Det er så nydelig her i Trysil!