– Ytringsfriheten for helsepersonell er truet

– Helsearbeidere må kunne få lov til å prioritere god medisin. Men ofte møter man et system som ikke setter dette først, og da må man få lov til å si ifra, sier leder i Yngre legers forening Christer Mjåseth.

I går skrev han en kronikk på NRK Ytring, der han mener konflikten mellom den tidligere avdelingsoverlegen ved sykehuset i Gjøvik og ledelsen i Sykehuset Innlandet er et av flere eksempler på at ytringsfriheten til helsearbeidere er under press.

– Hva som faktisk har skjedd på sykehuset i Gjøvik denne våren har blitt ganske godt dokumentert. Vi har fått rapporter fra ansattrepresentanter og tillitsvalgte på sykehuset, som viser at dette er en form for knebling av tidligere avdelingsoverlege Eivind Reinertsen, dette er noe som bør bekymre pasientene som kommer inn på Gjøvik sykehus, sier Mjåseth.

• Les også: NRK Ytring: «Straffes for å fortelle sannheten»

– Grense for kutt

Even Reinertsen fikk beskjed om å kutte 3,2 millioner kroner på medisinsk avdeling ved sykehuset i Gjøvik. Det ville ikke være forsvarlig for pasientsikkerheten mente avdelingsoverlegen og varslet ledelsen.

– Det går en grense for hvor mye kutt man kan få til, sier Even Reinertsen, tidligere avdelingsoverlege i Gjøvik til NRK.

Sykehuset Innlandet reiste disiplinærsak mot legen, og han hevder han følte seg presset til å si opp stillingen sin, som den tredje overlegen i Sykehuset Innlandet på få år.

– Ledelsen begrenser fagfolks mulighet til å si ifra om vesentlig risiko ved budsjettkutt og det er skremmende, jeg mener at slik kan vi ikke ha det, sier Reinertsen.

• Les også: Sykehusansatte: –Dette er skremmende
• Les også: Mener avdelingsledere må tåle tøffe budsjettrunder

Varslere er viktig

Anne Kjersti Befring har i flere år jobbet med helserett og ga nylig ut bok om helsepolitikk og ledelse.

– Vi har mange eksempler på ledere som føler seg presset og velger å slutte slik som Reinertsen, sier Befring.

Hun mener varslerne er viktig for at politikerne som bevilgende myndighet skal få beskjed om hvordan det egentlig står til.

– Ledere i dette systemet har altfor stor lojalitet til budsjett og for lite lojalitet til det de skal produsere av helsetjenester til befolkningen, sier Befring.

Angrer ikke

Helsearbeidere er pålagt gjennom lovverket å varsle om forhold de mener truer pasientsikkerheten. Reinertsen angrer ikke på at han reagerte som han gjorde på budsjettkutt.

– Jeg hadde ikke noe valg, det var helt nødvendig og flere bør si ifra tydelig, sier Reinertsen.

Han går nå tilbake i stilling som infeksjonsmedisiner ved Gjøvik sykehus.

– Jeg er glad i å jobbe med faget mitt, jeg er glad i avdelingen jeg jobber i og sykehuset mitt, men jeg har et tillitsproblem til toppledelsen, sier Reinertsen.

Svar fra sykehusledelsen

Ledelsen i Sykehuset Innlandet opplyser at de ikke ønsker å kommentere saken nå, men de svarer følgende i en e-post til NRK:

«Ledelsen ønsker ikke å kommentere saken ytterligere i dag og viser til tidligere kommentarer fra divisjonsdirektør og administrerende direktør, som avviser at bekymringsmeldingen fra Reinertsen er direkte knyttet til den omtalte disiplinærsaken. Styret i Sykehuset Innlandet vil på sitt første møte etter sommeren få en grundig orientering om håndteringen av bekymringsmeldingen, samt om forholdene rundt den omtalte personalsaken.»

Ledelsen sier videre: «Det er ikke ledelsen i Sykehuset Innlandet som avgjør at medisinsk avdeling ved sykehuset i Gjøvik må kutte fire sengeplasser. Avdelingen må kutte 3,2 millioner kroner. Hvordan dette skal gjøres er det avdelingsledelsen som må avgjøre. Hvordan dette skal gjennomføres er fremdeles en pågående prosess.»