NRK Hedmark og Oppland og Glåmdalen arrangerte onsdag i fellesskap en direktesendt debatt om tatere og diskriminering fra Kongssenteret i Kongsvinger. Debatten begynte klokka 14.
Med i debatten var blant annet 20 år gamle Maria Karlsen, som er medlem i ungdomsgruppa i Romanifolkets Riksforbund. Programlederne kunne fortelle at det ikke var lett å finne noen unge som ville stille. Det forstår Karlsen.
– Det er ikke alle som tørr å si høyt at de er av romanifolket. Jeg vet det er vanlig. Jeg tenker jo på det selv. Jeg var nervøs for det før jeg kom hit i dag. Om kanskje noen vil kjenne meg igjen, eller at det skal gjøre slik at jeg ikke får jobb i framtida, forklarer hun.
Karlsen forteller at de har kommet langt, men at romanifolket fortsatt opplever diskriminering. Hun og familien har reist mye rundt i hele Skandinavia, men det har ikke vært uten problemer.
– Vi har møtt mye rasisme. Faren min hadde en taktikk for å få komme inn på campingplasser. Søsteren min er lysere enn meg, så da tok han med seg henne, mens mamma og jeg måtte vente i bilen. Vi er mørkere. Men det hendte jo vi først fikk ja, men så fikk nei etterpå, når de skjønte at vi var romani, sier hun.
Se hele debatten fra Kongssenteret her!
– Vi må legge det bak oss
Tidligere ble tatere fratatt barna sine, lobotomert og tvangssterilisert. Selv om den systematiske diskrimineringen ikke lenger er en del av norsk politikk, er folks holdninger vanskeligere å endre.
– Det kan være kommentarer eller skepsis fra folk. Fordommer blir arvet fra foreldre til barn, så det finnes fortsatt. Jeg mener vi må prøve å legge alt som har skjedd bak oss, og ha respekt for hverandre. Det er det jeg ønsker for folket mitt, sier hun.
Karlsen mener at det har blitt bedre, men at det ennå gjenstår en holdningsendring blant folket. For Karlsen er det vanskelig å glemme det som har skjedd gjennom generasjoner.
– Det blir bedre. Men jeg har jo en innebygd redsel for myndighetene. Jeg har ikke så mye med dem å gjøre, og vet jo at ting ikke er som de var. Men likevel blir jeg litt redd hvis jeg kjører forbi politiet, for eksempel. Da vil jeg holde meg unna, sier hun.
Fikk ikke jobb på grunn av at hun er tater
Også Holger Gustavsen (leder av Taternes landsforening), Mari Møystad (konservator ved Glomdalsmuseet) og Ingvill Thorson Plesner (medlem i det regjeringsoppnevnte tater- og romaniutvalget) var med i debatten.
Bakgrunnen for debatten er historien til Mona Gustavsen, som ikke fikk jobb som drosjesjåfør i Kongsvinger fordi hun er av taterslekt. Historien hennes har gått landet rundt og skapt stort engasjement.
MER KUNNSKAP: Mari Møystad tror at det er kunnskap som skal til for å få bukt med fordommer mot tatere.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK- Les også: Ble nektet taxi-jobb fordi hun er tater – får jobbtilbud etter medieoppslag
- Les også: Krever politikeroppgjør etter tatersaken
Mari Møystad er konservator på Glomdalsmuseet. Hun tror kunnskap er løsningen på hvordan man kan få bukt med fordommene.
– Det merker vi at utstillingen på museet bidrar til. Særlig en del eldre kommer til museet med holdninger som at «tatere stjeler som ravner» eller liknende. Så kommer de til museet og får lære om kulturen her. Når de drar igjen hender det de ikke sier at det kanskje ikke var taterne som stjal, men at det kanskje var folk i bygda som brukte de som syndebukk, forklarer hun.
Skal legge fram rapport
– Men var det slik at det fulgte en del trøbbel med taterne, spør programlederen i debatten.
– Det blir en sirkelargumentasjon. Noen laget kanskje trøbbel, men mange gjorde ikke det. Det er vanskelig å si hva som kom først. Det er ikke alltid man blir snillere av å bli dårlig behandlet. Man måtte kanskje være litt tøff for å overleve, og kanskje man fikk skylda for mange ting man ikke gjorde, sier hun.
At kunnskap er løsningen er Ingvill Thorson Plesner enig i. Hun er medlem i det regjeringsoppnevnte tater- og romaniutvalget.
Deres oppgave er å se på hvordan folkegruppen har blitt behandlet tidligere, og hvordan de blir behandlet i dag.
– Myndighetene har tatt problematikken på alvor. I juni blir rapporten vi lager framlagt for statsråd Jan Tore Sanner. Vi ser på både historien og på hvordan det er i dag. Vi skal komme med forslag til hva som kan gjøres for å skape endring og forsoning. Og jeg tror en av våre konklusjoner vil være at det trengs mer kunnskap, sier hun.
