NRK Meny
Normal

– Skillingsvisene fikk meg til å gråte

Opprørende sanger om urett mot tatere og triste skillingsviser fikk fram tårene hos forfatter Magnhild Bruheim da hun var jente.

Magnhild Bruheim

FAVORITTSANGER: I radioserien ' Fra skillingsviser til protestsanger', har forfatter Magnhild Bruheim plukket fram flere av sine favorittsanger fra barndommen. Serier kan du høre i NRK Hedmark og Opplands radiosendinger eller lenger nede i denne nettsaken.

Foto: Magnhild Bruheim / privat

– Skillingsvisene har gitt meg mange gode og triste stunder. Det var jo så tragisk at en bare kunne la tårene renne fritt. Et eksempel er "I en sal på hospitalet", om den lille brystsvake piken som ønsker å komme hjem til jul, forteller Bruheim.

Nå har Magnhild Bruheim plukket fram flere av sine favorittsanger i radioserien " Fra skillingsviser til protestsanger", som du kan spille av lenger nede på denne siden. Historiene i skillingsvisene sammenfatter en hel dramatisk roman i noen få vers, og så har de en herlig, tydelig moral, sier Magnhild.

I serien kan du blant andre høre to typiske taterviser: Fant-Sonja og Burobengen.

Imponert når hun husker alle versene

Burobengen er ei vise fra rundt 1900. Den handler om en bondesønn som forelsker seg i ei taterjente. Han blir ikke akseptert av taterfølget, og det ender med at han dreper en mann på Gjøvikmarken.

– Denne sangen prøver jeg å huske alle versene på, jeg synger den ofte når jeg kjører bil. Da blir jeg imponert over meg sjøl når jeg husker alle versene, ler hun.

Planla ikke revolusjon, men sang om den

– Når jeg tenker tilbake på syttitallet blir jeg imponert over hvor mye vi sang, sier Magnhild.

Sangene fikk nå en ny mening. De ble en del av en kamp mot noe som var større. De var innlegg i en samfunnsdebatt om hva slags liv folk ville ha og om hva som var viktige verdier. Det handla om utvikling, undertrykking og andre tema som kom på dagsorden i denne tida.

Det var slutt på hjerte og smerte i sangene, nå brant hjertet for et folk, ei bygd og norsk sjølstendighet.

– Protestvisene hadde tydelige budskap, og fiendene var kapitalismen, storkapitalen og imprealismen. Historiene lå langt fra de dramatiske skillingsvisene og de ga mening å synge om, særlig på fester, forteller hun.

I stedet for å planlegge revolusjon bak nedtrekte gardiner slik mange trodde, satt vi og sang med mer eller mindre klare røster vår protest mot den skeive samfunnsutviklinga.

– Det er jo rørende å tenke på i dag, sier hun.

Hør Magnhilds " Fra skillingsviser til protestsanger" her:

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • To til legevakt etter brann

    Det bodde to voksen og to barn i huset som brenner på Dokka. De to voksne er sendt til legevakt for sjekk. Brannen har trolig startet i et fyrrom i kjelleren.