Anna Gustavsen og hennes folk lever fortsatt med diskriminering fordi de er tatere.
Bakgrunnen er historien til Mona Gustavsen, som ikke fikk jobb som drosjesjåfør i Kongsvinger fordi hun er av taterslekt. Historien hennes har gått landet rundt og skapt stort engasjement.
Kjenner fortsatt angsten
For Anna Gustavsen fra Magnor, og mange andre tatere, kom ikke Monas historie som noen stor overraskelse. Anna Gustavsen er en sentral person i arbeidet for å opplyse om taternes kultur, og motarbeide diskriminering.
Hun har selv vært reisende i mange år og kjenner fortsatt på angsten.
– Angsten har forfulgt oss helt fram til nå. Og den har jeg videreført til mine barn. Misjonen blant hjemløse har gjort ubotelig skade, sier Anna Gustavsen.
«Norsk misjon blant hjemløse» drev blant annet barnehjem hvor de omplasserte reisende barn, internerte og skilte dem fra foreldrene deres.
Måtte rømme fra misjonen
– Det var en periode vi måtte reise til Sverige, da misjonen blant hjemløse var på sitt mest ivrige etter å ta barna, sier Anna Gustavsen.
Ellers bodde Anna noen ganger på en gård hos et barnløst par når foreldrene var ute og reiste. Men hun ville heller hatt ei tørr brødskorpe med fleskefett sammen med foreldrene på reise, enn kjøttkaker og eget rom på gården.
Anna Gustavsen minnes med glede den tiden hun reiste rundt med foreldene og solgte varer på små gårder.
Foto: Vera Wold– Oppveksten min har jo bestått i å reise rundt med foreldrene mine. Jeg var med mamma rundt og solgte varer. Det var veldig trivelig om sommeren husker jeg, da vi kom til små gårder som det var den gangen. Det var en stemning i det som jeg husker den dag i dag, blant annet lukten av nyslått høy, minnes hun.
Tvangssterililserte tatere
Men Anna opplevde også overgrep på nært hold. Hun opplevde at barna ble tatt fra foreldrene i nær familie. Hun kjenner også flere som har vært utsatt for tvangssterilisering og lobotomering.
– Joda, det var andre overgrep og ikke bare at de fjernet ungene. De måtte rykke det vonde opp med rota, sa de, og da måtte de fjerne ungene. Men det var heller ikke nok. Da måtte de tvangssterilisere, sier Anne Gustavsen.
Regjeringen og kirken har beklaget overgrepene. I dag arbeider et eget granskningsutvalg med det som har skjedd. I det utvalget sitter også Anna Gustavsen.
– Vi gransker myndigheter. Hva var det de gjorde mot ei lita folkegruppe som til slutt ble en minoritet i Norge? Men da vi ble det kunne vi begynne å kreve vår rett og legge fram vår egen sak, for vi turte ikke det før. Vi har vært rettsløse, sier Anna Gustavsen.
Skammer seg den dag i dag
Den dag i dag er det mange som ikke vil innrømme at de er tatere eller av taterslekt.
Anna Gustavsen har veggen full av bilder av slektningene sine.
Foto: Vera Wold– Nei, det er nettopp det. Misjonen blant hjemløse har jo gjort en jobb så folk er redde. De har innprentet mange at det er en skam å være tater. Og den skammen sitter fortsatt djupt hos mange, sier Anna.
Nå holder hun blant annet foredrag og da er hun klar på at det ikke er de, taterne, som skal skjemmes.
– Det er heller noe vi skal være stolt av å være. Det er storsamfunnet som bør skjemmes over måten de har behandlet taterne på, sier hun. Vi skal være stolte av at, tross forfølgelsen gjennom generasjoner, vi har klart å beholde noe av særpreget vår.
