Hopp til innhold

– Pengene fra Norge er gull verdt når jeg skal reise tilbake til Afghanistan

LENA (NRK): Farid fra Afghanistan har søkt om frivillig retur til hjemlandet. Han mener pengene han får for det er livsviktige.

Farid Abdulghafar

REISER HJEM: Farid får 20.000 kroner av UDI fordi han søker om frivillig retur før endelig utreisefrist fra Norge. De som søker etter endelig utreisefrist får 7000 kroner.

Foto: Thor Henning Lerstad / NRK

– Jeg vil jo helst bli i Norge. Men jeg har fått avslag. De kaster meg ut, sier 24 år gamle Farid Abdulghafar.

Derfor har han selv søkt om frivillig retur til hjemlandet. Det får han 20.000 kroner for. Han går imidlertid glipp av ordningen som starta i går der de 500 første asylsøkerne som søker om assistert hjemreise får 10.000 kroner ekstra når de forlater landet.

Målet er å få fortgang i returene.

Flyktet fra Taliban

Farid er vokst opp i Ghazni sør for Kabul i Afghanistan.

– Jeg reiste fordi jeg ikke ville dø. Taliban nektet oss å gå på skole, og mente alle måtte gå i moske. Jeg dro til Russland som 14-åring for å ta utdanning, forteller Farid.

For seks måneder siden kom han til Norge, og nå er han ved Toten Statlige Mottak.

– Mor og far vil ikke at jeg skal komme tilbake til Afghanistan. De er redd jeg skal bli drept eller tatt til fange. De sier det er bedre for meg å bo her. Det gjør vondt å tenke på, sier Farid.

Han har likevel bestemt seg for å dra hjem.

– Og jeg er helt avhengig av pengene jeg får for det. De må jeg bruke på bolig og til å skaffe meg jobb.

Sylvi Listhaug

FRISTER MED PENGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug håper mer penger frister flere til å reise ut av landet.

Foto: Montgomery, Henrik / NTB scanpix

Flere har søkt om hjemreise

Britt Scharffenberg er mottaksleder på Toten. Hun sier flere asylsøkere har vurdert hjemreise de siste månedene.

Ved alle asylmottak holdes det retursamtaler med asylsøkerne. Noen steder er det også egne returrådgivere. Allerede ved første stund understrekes muligheten for å få nei på søknaden om opphold.

– Det er viktig at beboerne innser muligheten for et avslag og for at de må returnere til hjemlandet, sier Scharffenberg.

Hun forteller at de bruker en samtalemetode som kalles motiverende intervjuteknikk (MI) i slike samtaler.

Britt Scharffenberg, mottaksleder på Toten Statlige Mottak

MOTIVERER: Britt Scharffenberg, mottaksleder på Toten Statlige Mottak, sier retursamtalene med asylsøkerne er viktige. De bruker en samtalemetode som kalles motiverende intervjuteknikk (MI).

Foto: Arvid Torsgard / NRK

– Jeg prøver å få beboerne til å komme med egne tanker om situasjonen, og jeg forklarer hva det innebærer å være en ulovlig innvandrer. Noen ganger kan hjemreisen bli snudd til noe positivt. Men det er selvfølgelig i situasjoner der asylsøkeren ikke opplever det som farlig å dra tilbake.

Det er svært forskjellig hvordan asylsøkerne tar dette.

– Det er både landavhengig og personavhengig. Det er rett og slett veldig individuelt.

For Farid tok det ikke lang tid å bestemme seg for hjemreisen.

– Hvis jeg ikke reiser frivillig så blir jeg sendt ut av politiet. Da er det kanskje bedre å reise selv. Men jeg vet ikke hvordan det blir. Kanskje jeg blir satt i fengsel eller blir drept, sier Farid.

Flere saker fra Innlandet