For barnevernet får flere bekymringsmeldinger fra naboen enn helsevesenet og skoler. Det viser en ny undersøkelse som er gjort av Helsetilsynet i Oppland.
– Jeg tror Helsetilsynet har helt rett. Vi har sendt altfor få anmeldelser, sier Jørgen Hurum, barnelege ved Lillehammer sykehus.
Nina Hjelmstad er enhetsleder for barn og familie i Gausdal. Hun mener det ofte ikke er vanskelig å se om et barn ikke har det bra.
– Du kan nesten plukke ut ungen på lekeplassen, sier hun.
– Lett å unnskylde
Målet for konferansen i dag er å få helsepersonell og andre til å tørre å si ifra.
– Det er lett å identifisere seg med foreldrene, å kjenne på hvor vanskelig det er å ikke strekke til. Da unnskylder vi foreldrene og tenker at det er ikke lett å oppdra unger, sier Hjelmstad.
For vi tror for godt om hverandre. Problemene er større enn vi tror, sier Jens Grøgård, dr.med. ved Ullevål Universitetssykehus. Han har lang erfaring med disse sakene.
– Det viktigste er å forstå at overgrep mot barn skjer også i Norge. Og at man våger å tenke værstefalls-tanken når en ikke helt forstår hva som kan være feil, sier Grøgård.
Nei, nei, nei, nei!
Barnevernet advarer mot å ta kontakt med foreldre som mistenkes for å mishandle barn.
Hjelmstad sier det er en dødssynd å snakke med foreldre om bekymringen, fordi de kan instruere barna til å endre historien, eller true barnet med straff.