Det skulle bli Karsten Grönås sin siste opptreden under Femundløpet 2011.
Under åpningen tok han farvel og la ut på sine 600 siste kilometer som aktiv langdistanse hundekjører. Men så ble det ikke riktig slik allikevel.
– Det var flere årsaker til at jeg måtte bryte, men den største grunnen var rett og slett at flere av hundene fikk diaré. De mistet appetitten, og da syntes jeg ikke det var noe vits i å fortsette, sier veteranen.
(Saken fortsetter under bildet.)
Mange samlet seg på malmplassen i Røros for å få med seg åpningen av Femundløpet 2012.
Foto: Helle Therese Kongsrud / NRKDen da 73 år gamle Grönås dro hjem uten anger for at han hadde brutt løpet, selv om det føltes litt trasig etter de mange og lange forberedelsene. Men så kom sommeren.
– Da var det noen som sa til meg at jeg kunne jo ikke avslutte karrieren på det viset. Jeg måtte da bli med en gang til. Og siden alt føles mye lettere om sommeren, så bestemte jeg meg for å bli med da, sier han.
«The grand old man»
På Starten av 70-tallet var Grönås en av de som bygde opp det norske og nordiske hundekjørermiljøet. Han blir sett på som «the grand old man» i hundekjørermiljøet, og det er nok mange som mener det er litt vemodig at han nå har tenkt å gjøre alvor av planene om å legge opp.
– Ja, det er jo litt vemodig. Men det har jo hatt sine negative sider også. Man blir jo veldig bundet siden man må ta seg av dyra hele tiden, sier Grönås.
Men de gode minnene sitter ikke langt inne.
– De gode minnene er jo det som holder deg i gang. De varer for livet, sier han.
– Er det noe du husker spesielt godt da?
– Det var en tur i Gausdal Vestfjell. Snøen lå tungt på trærne og det var fullmåne. Så kjørte jeg av sted med 18 hunder som buktet seg framover. Da glemte jeg alt slitet det året. Alle regnfulle treninger og alt slit. Det var en premie i seg selv.
Var på utkikk etter turvenn
Det var helt tilfeldig at han begynte med hundekjøring. Han var på utkikk etter en turkamerat midt på 60-tallet og endte opp med en Siberian husky, en av de første som var født i Norge.
Brakt til liv av en av Helge Ingstads hunder. Til den dag i dag er det kun renrasede Siberian huskyer i spannet hans.
– Jeg ble fascinert av rasen, og jeg synes det er fint å ta vare på en original sledehund. I dag er det ingen som er avhengig av sledehunder, så det er bare på grunn av lyst, men hvis tiden for noe er over vil det bli borte hvis ingen tar vare på det. Det er en av tingene som gjør det artig å holde på, sier Grönås.
Nå som han gir seg, håper han det er yngre krefter som har lyst til å fortsette som ham. De aller fleste hundekjørere i dag kjører med Alaska huskyer – blandingshunder som er avlet fram for å få en optimal løpshund.
– Det er jo mer genmateriale å ta av når man har blandingsraser, så det er jo enklere, men jeg håper det er noen som har kjærlighet for Siberian huskyer og som vil fortsette å holde på med den, sier han.
(Saken fortsetter under bildet.)
Femundløpet starter torsdag ettermiddag i Røros. Så går turen mot Hedmark.
Foto: Rune Kjær Valberg / NRKHoldt åpningstalen
Under den offisielle åpningen av Femundløpet 2012 var det Karsten Grönås som fikk æren av å holde løpernes appell. Et ønske om at alle skal ta vare på hundene sine underveis og at det beste hundespannet må vinne.
– Det var jo en ære, men det kom litt brått på meg, sier 74-åringen.
Selv har han følgende mål for Femundløpet 2012, hans siste Femundløp:
– Jeg skal fullføre 60-mila, komme i mål med friske og glade hunder og være glad selv.
