– Mangel på småbruk hemmer tilflytting til bygda

De er som en gavepakke for en liten kommune som jobber iherdig for å øke innbyggertallet, paret i tredveåra som har flyttet fra Bergen til Vang i Valdres.

– Frihet, ro og glede, sier Ragnhild Birkeland på spørsmål om hva som er det beste med å bo på bygda. Hun og samboer Lennart Krohn-Hansen tok i høst med seg jobb, studier og to hester på flyttelasset for å prøve livet i Valdres.

De to stortrives i Vang og vil gjerne bli, men skal det skje er muligheten for å kjøpe seg en gård eller et småbruk avgjørende.

– Vi har lyst til å skape vårt sted, og vi har noen ideer om hvordan vi ønsker å ha det, sier Krohn-Hansen som håper at noen av de 90 tomme gårdsbruka i Vang og nabokommunen Vestre Slidre blir lagt ut for salg.

Ønsker flere innbyggere

Småbruk var det mest brukte søkeordet på Finn.no i 2016, samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at hele 16 prosent av landbrukseiendommene i landet har boligbygg uten fast bosetting.

I Vang og Vestre Slidre har de startet et samarbeidsprosjekt for å få flere av gårdeierne til selge de ubebodde gårdene sine.

Bare siden nyttår har ti personer tatt kontakt for å få tak i småbruk, det er mye med tanke på at det bor under 1600 personer i Vang. I en bostedsundersøkelse gjort i samme kommune ønsker 35 prosent av alle som vurderer å flytte dit å kjøpe et småbruk.

– Jeg er overbevist om at mangel på småbruk generelt i Norge hemmer tallet på innbyggere i bygdekommuner, det bremser utviklinga i bygdekommuner, sier Hallgrim Rogn, som jobber med tilflytting i foretaket Innovangsjon.

Mange årsaker

Anne Live Garvik som i en treårsperiode skal lede prosjektarbeidet i Valdres forteller at lignende prosjekt er gjennomført andre steder, og der oppnådde de en økning i antall gårder til salgs med 20 prosent.

• Les også: Lyste ut 100 jobber, fikk flere folk til bygda
• Les også: Å «finne opp» meninga med livet
• Les også: Bare ti prosent av bøndene er under 40 år

Hun sier at det flere grunner til at folk ikke selger gårdene sine. Noen venter for å finne ut av om yngre generasjoner ønsker å ta over gården. Andre eier kanskje flere gårder og er derfor avhengig av jorda til drifta si.

Noen vil bruke gården som fritidseiendom, og mange av gårdene har tilhørende støler som man mister dersom gården selges.

Tar tid

– Det som går igjen i mange prosjekter er tålmodighet og tid, sier Garvik, da mange har behov for å tenke seg om lenge før de tar valget om å selge gården sin.

Så gjenstår det å se om Ragnhild og Lennart har tid til å vente på en ledig gård.

– Vi klarer oss nå og trives godt, med det er avgjørende for å bosette seg her og bli over tid, avslutter Lennart.