For syk for kommunen - for frisk for sykehuset

– Det blir vanskeligere å få hjelp av en spesialist når man er psykisk syk, konstaterer en ektemann fra Hedmark.

Han ønsker å være anonym av hensyn til kona, som vært psykisk syk i om lag ti år.

I løpet av den tiden har hun fått behandling både på sykehus og av den kommunale helsetjenesten.

Ektemannen understreker at kona får god oppfølging fra kommunen. Han sier problemene oppstår når hun blir så syk at hun trenger hjelp utenom kommunen.

Avvises av spesialhelsetjenesten

For kort tid siden ble kona så dårlig at kommunen mente hun var for syk for at det kommunale helsevesenet kunne gi god nok behandling. Fastlegen sendte en henvisning til Sykehuset Innlandet om at hun var så syk at hun trengte innleggelse.

Men henvisningen ble avvist. Sykehuset Innlandet mente hun var frisk nok til å fortsette behandlingen i kommunen, uten at den som vurderte henvisningen kalte kona inn til en samtale for å vurdere tilstanden hennes.

– Hvor skal man få hjelp da, når kommunen mener man er for syk og sykehuset mener man er for frisk? spør ektemannen.

Kommunehelsetjenesten ga kona den oppfølgingen de kunne. Men hun ble stadig sykere.

– Til slutt ble hun så dårlig at vi måtte reise på legevakten på Elverum for å få en lege til å konstatere at hun faktisk var så syk at hun måtte legges inn, forklarer ektemannen.

• Les mer: 423 pasienter i psykiatrien har tatt sitt eget liv på fire år
• Les mer: Barn venter for lenge på diagnose

Psykisk helsevern skulle oppgraderes

På midten av 1990-tallet ble det avdekket store feil og mangler innenfor det psykiske helsevernet i Norge. En stortingsmelding som regjeringen Jagland la frem i 1997 avdekket «full brist» i systemet.

Det ble slått fast at kapasiteten både i spesialhelsetjenesten og hos kommunene var for liten, tjenestene var ikke godt nok utbygd og terskelen for å få behandling var for høy.

Dermed ble reformen «Opptrappingsplan for psykisk helsevern» utformet av den første Bondevik-regjeringen og vedtatt i 1999. Kommuner og spesialhelsetjenesten skulle få tilført flere stillinger, og få tilført øremerkede midler. Fylkesmannen skulle føre kontroll med at sykehus og kommuner brukte de øremerkede midlene slik de var tenkt.

I 2001 ble en ny helsereform iverksatt etter at den første Stoltenberg-regjeringen la fram en stortingsproposisjon som omhandlet forslag til en ny lov om helseforetak. Helseforetaksreformen skulle sette pasientene i fokus og korte ned ventetider, øke kapasiteten på behandlinger og sikre en bedre økonomisk styring.

Reformen bar preg av flere New Public Management-prinsipper om effektivisering og markedsstyring. Ledelsen skulle profesjonaliseres etter konsernmodellen og fritt sykehusvalg og stykkprisfinansiering ble innført.

De nye helseforetakene skulle spare penger der det var mulig. Så selv om Opptrappingsplanen for psykisk helsevern fremdeles pågikk, ble antallet døgnplasser innenfor psykiatrien redusert fra 6000 til 4000 i løpet av få år.

Slutt på øremerkede midler

Professor på Høgskolen i Molde, Hans Petter Iversen, har skrevet en doktoravhandling om disse to ulike helsereformene, som han mener nesten har kollidert med hverandre.

Opptrappingsplanen ble avrundet i 2008. Nå skulle helseforetak og kommuner selv stå fritt til å disponere midler til psykisk helsevern.

Året etter la daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fram en tredje helsereform frem for Stortinget – samhandlingsreformen.

Tanken var at pasienter skulle ligge på sykehus kortest mulig, og heller behandles ute i kommunene. Kommunene skulle også motiveres til å satse på forebygging, slik at man på den måten også kunne spare penger ved å slippe kostbare innleggelser på sykehus.

Gjennom kommunal medfinansiering skulle kommunene også betale en del av regninga for innbyggere på døgnopphold på sykehus. Men det ble bestemt at medfinansieringen ikke skulle omfatte pasienter innenfor psykiatrien.

I tråd med samhandlingsreformen vedtok Sykehuset Innlandet å omorganisere psykiatrien i 2010. Flere sengeposter ble kuttet etter flyttet ut til DPS-ene. Pasienter skulle overføres raskere ut i kommunene for å korte ned liggetiden. Dette ville føre til at flere pasienter kunne få tilbud om behandling hos spesialist.

• Les mer: Kompetanse på flukt
• Les mer: Nær halvparten av psykiatrisengene er borte

Tror mange dør i køen

Men interesseorganisasjonen for pasienter innenfor mental helse mener samhandlingsreformen har virket mot sin hensikt for mange pasienter som har behov for psykisk helsevern.

Leder i Mental Helse Hedmark, Gry Nørstenget, sier hun ikke i tvil om at det har blitt vanskeligere å få hjelp både på DPS og på sykehusene.

– De fleste som kommer inn på for eksempel Sanderud nå har enten forsøkt å ta livet sitt eller fortalt til helsepersonell at de vil forsøke å ta livet sitt, fordi de vet at det de må si for å bli innlagt, sier Nørstenget

Hun legger til at hun har hørt pasienter fortelle om fastleger som omtrent har gitt opp å sende henvisninger til spesialister, fordi fastlegene vet at det ikke nytter.

– Og den køen bare vokser og vokser, mens pasientene blir sykere og sykere. Jeg er redd for at mange kommer til å dø i den køen, sier Nørstenget.

– Pasientene tas ikke på alvor

Karin Frydenberg er en av fastlegene som stadfester at hun har opplevd problemer med å få henviste pasienter videre til spesialhelsetjenesten Karin Frydenberg.

Hun har jobbet som allmennlege på Skreia i Østre Toten i 25 år, og har lang erfaring med å behandle pasienter som har en eller annen form for psykisk sykdom. Frydenberg sier hun henviser pasienter videre til spesialist hvis de er veldig syke eller hvis hun selv er usikker på hvilken diagnose hun skal sette.

– Når jeg da opplever at henvisningen blir avvist uten at pasienten i det hele tatt har blitt kalt inn til en vurderingssamtale, så sender det et signal om at man ikke tar pasienten på alvor. Når jeg sender en henvisning så er det fordi jeg ber om hjelp av noen som kan feltet bedre enn meg, sier fastlegen.

Hun mener andre deler av helsevesenet ikke hadde avvist en henvisning på samme måte.

– Hvis jeg hadde sendt en henvisning om en pasient med et mulig hjerteproblem, så hadde ikke den pasienten blitt avvist uansett hvor tynn henvisningen måtte være. Det hadde man ikke turt uten at jeg hadde blitt kontaktet først for å innhente grundigere opplysninger, sier Frydenberg.

Hun etterlyser den samme oppfølgingen fra spesialhelsetjenesten innenfor psykiatrien. Enten ved å gi fastlegene veiledning for å sette riktig diagnose og behandlingstilbud, eller ved å kalle pasientene inn til en vurderingssamtale.

– Vi behandler flere pasienter

Men Divisjonsdirektør for psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet, Gunn Gotland Bakke, er ikke enig i at det har blitt vanskeligere å få tilbud om behandling innenfor spesialisthelsetjenesten.

– Pasientene vurderes etter om de har rett på hjelp i henhold til lovverket. Jeg har sett på tallene for vår divisjon, og det er ikke flere som for avslag nå enn det har vært tidligere år, sier Bakke

Bakke sier at formålet med omleggingen av psykiatrien var å gi færre pasienter tilbud om innleggelse, og erstatte det med at flere får tilbud om behandling på de ulike distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Men, hun sier antallet innleggelser likevel har gått opp.

– Etter omleggingen så har vi økt antallet behandlinger og vi har ikke ventelister lenger, sier Bakke.

Divisjonsdirektøren sier derfor at hun ikke kan forstå hvorfor fastleger opplever det som vanskelig å henvise til spesialist. Hun tror det kan skyldes direktekommunikasjonen mellom noen av spesialistene og fastlegene.

– Men dette skal ikke skje, og hvis det er lang ventetid ved et behandlingssted så skal man få tilbud om behandling et annet sted innenfor Sykehuset Innlandet hvor ventetiden er kortere, sier Bakke.

– Måler alt i kroner og øre

Men selv om tallene og statistikkene fra helseforetakene ikke taler for at det har blitt vanskeligere for psykisk syke å få hjelp innenfor spesialhelsetjenesten, står Mental Helse i tillegg til pasienter og pårørende på sitt.

– Jeg vet at ekspertene sier noe annet, og tallene i seg selv ser sikkert fine ut. Men de måler alt i kroner og øre. Her er det snakk om mennesker, sier ektemannen til den psykisk syke kvinnen fra Hedmark.

Han skulle ønske fagmiljøene fikk øynene opp for at systemet slik det fungerer i dag gjør personer sykere i stedet for friskere.

– Folk må få hjelp når de ber om hjelp. Det er da de er mest mottagelige for å få hjelp. Da kan de ikke være en kasteball mellom kommunen og spesialhelsetjenesten, sier han.