NRK Meny
Normal

– Må slutte å si jævla homo!

Homo, ofte i forlengelsen av «din jævla», sies å være et av de mest utbredte skjellsordene blant norske skoleelever. Slike slengbemerkninger kan faktisk sette folk i livsfare, mener lærer som vil homohetsen til livs. Hun får støtte av Sebastian Okshovd fra Valdres.

Sebastian Okshovd
Foto: Elin Fossum / NRK

Det er veldig trist at dette skal bli brukt som skjellsord. For da tror ungdommen at det er noe unormalt med å være homofil. Og det er det jo ikke.

Sebastian Okshovd

Sebastian Okshovd (22) fra Øystre Slidre i Valdres er homofil. Han flyttet til Oslo fordi han trengte å komme til et større sted og dermed bli mer usynlig.

– Jeg er veldig glad i Valdres, men det er ikke lett å skille seg ut på noen måte i ei lita bygd, sier Sebastian.

Han synes det var godt å komme til et større sted, slik som Oslo.

– Vil tråkke opp stier for andre

– Jeg er mer trygg på meg sjøl nå. Derfor overdriver jeg litt med klær og sminke når jeg er tilbake i Valdres. For jeg vil vise andre, som er redde for å skille seg ut, at jeg nå tør å være den jeg er. Jeg vil prøve og bringe noe de synes er unormalt, til det normale, og dermed tråkke opp stier for andre, sier Sebastian.

Sebastian hadde det bra på skolen. Men han hørte ofte at betegnelsen homo ble brukt som skjellsord.

– Tror ikke de mener det slik

Kamilla Vornes Hauger, Petter Østeraas Løkken, Cato Johansen og Espen Smelien

Kamilla Vornes Hauger, Petter Østeraas Løkken, Cato Johansen og Espen Smelien synes det er dumt at homo blir brukt som skjellsord.

Foto: Elin Fossum / NRK

Ved Fjerdum skole i Gausdal har de snakket mye om diskriminering og mobbing. Det er bra, synes 7.-klassingene Kamilla, Espen, Cato og Petter.

– Å kalle noen homo er dumt. Men jeg tror ikke at den som sier det mener at det er dumt å være homofil. De tenker seg ikke helt om, mener Kamilla.

Hun sier at det er en del bruk av ordet homo som skjellsord. Cato mener at det ikke er noe å bry seg med dersom noen er homo.

– Dersom du ikke vil være venn med kameraten din lenger dersom han sier han er homo, da er du ikke en god venn i det hele tatt, mener Cato.

– Tenk, før var det kriminelt å være homo. Vi skjønner ikke at noen skal bry seg med det. Alle er like mye verdt, sier Petter, Cato, Kamilla og Espen.

Åse Røthing

Forsker Åse Røthing

Foto: Synne Hall Arnøy
– «Jævla hetero» fungerer jo ikke

Åse Røthing er forsker ved Universitetet i Oslo og har blant annet forsket på undervisning om seksualitet i skolen.

For tiden er hun engasjert som foreleser i et prosjekt kalt «Rosa kompetanse», som er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Dette skal bidra til økt kompetanse blant lærere og lærerstudenter på temaer knyttet til seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

Røthing mener at bruken av homo som skjellsord illustrerer oppfatningen om at heteroseksualitet er noe positivt og selvsagt og homoseksualitet noe som krever begrunnelse og som det klebes noe negativt ved.

– Spørsmålet «hva sa foreldrene dine da du kom ut som hetero?» gir liksom ikke mening på samme måte som «hva sa foreldrene dine da du kom ut som homo?», sier Åse Røthing.

Selv om mange barn og unge bruker «homo» som skjellsord uten at de kanskje vet hva det betyr og uten egentlig å være spesielt negativt innstilt til homofile, så fungerer «homo» som et skjellsord fordi det gir negative assosiasjoner. «Jævla hetero» fungerer jo rett og slett ikke særlig godt som skjellsord.

Åse Røthing, forsker på mangfold og inkludering i skolen

– Slengbemerkninger kan sette folk i livsfare

Åse Johanne Gilleberg, lærer Fjerdum skole

Åse Johanne Gilleberg, lærer Fjerdum skole, vil homohetsen til livs.

Foto: Elin Fossum / NRK

Åse Johanne Gilleberg er lærer ved Fjerdum skole i Gausdal. Hun tar ofte opp temaer rundt seksuell orientering. Ungdommer har fortalt henne at de er redde for at de skal oppdage at de er homofile.

– Jeg husker en sa at hvis han oppdaget det så ville han ta sitt eget liv. Jeg ønsker å fortelle dem at dette handler om forelskelse, følelser og kjærlighet, om fine ting, sier Gilleberg.

Gilleberg og hennes kolleger ble nylig kurset av Åse Røthing. For at elevene skal få kunnskap, må lærerne tørre å snakke om det, mener hun.

– Jeg har for eksempel snakket om lesbiske og homofile som «de andre» når jeg har tatt opp temaet homofili. Både hvithet og heteroseksualitet tas ofte for gitt når man snakker i «vi-språk». Som lærere må vi øve oss i å bruke et inkluderende og ikke-diskriminerende språk, sier Gilleberg.

Vi vet at veldig mange som står fram som homofile på skolen blir hetset. Forskning indikerer at homofile gutter er spesielt overrepresentert blant de som tar selvmord eller prøver å ta selvmord. Derfor synes jeg det er viktig å informere og minne elevene på at slengbemerkninger kan føre til store ubehageligheter, og faktisk livsfare for andre. Og da håper jeg at de tenker seg veldig godt om før de bruker uttrykket «jævla homo.

Åse Johanne Gilleberg, lærer Fjerdum skole, Gausdal

Gilleberg mener det er viktig å gi elevene kunnskap. Men at det er vanskelig for lærerne å gjøre dette på en riktig måte. Derfor etterlyser hun mer kunnskap og opplæring.

Se TV-innslag i Østnytt 29.11.11. fra Fjerdrum skole i Gausdal:

Video Lærer vil homohetsen til livs

Lærer vil homohetsen til livs

– Gode intensjoner men lite kunnskap

Sebastian Okshovd mener også det er veldig viktig at dette blir tatt tak i på skolen. Og at når en snakker om seksuell orientering så er det viktig å forklare at alt er like normalt.


– Det er viktig at lærerne har et åpent sinn og lærer elevene at man er like mye verdt, uansett, sier Sebastian.

– Mitt inntrykk er at lærere har gode intensjoner når de underviser om seksualitet, men på grunn av lite fagkunnskap er undervisningen dessverre ofte ikke så god som den kunne vært, forteller forsker Åse Røthing.

Heteroseksualiteten tas for gitt i skolehverdagen og som ramme for undervisning om seksualitet. På den måten oppstår et antatt heteroseksuelt «vi» mens «de homofile» blir «de andre» som finnes andre steder. Heteroseksualitet framstilles dessuten som noe alle gleder seg over eller gleder seg til, noe som er forbundet med lykke og framtid. Homoseksualitet, derimot, framstår som noe problemfylt og skremmende. «Homotoleranse» har lenge vært et mål i skolen, som i samfunnet ellers. Nå er det på tide å komme videre. Jeg ønsker meg skoler som utfordrer heteroseksualitetens monopol på lykkelige framtidsbilder.

Åse Røthing, forsker på mangfold og inkludering i skolen

– Vi lærere er ikke flinke nok

– Vi er alle litt bevisstløse når vi slenger ut noe som kan få store konsekvenser for noen. Og enkelte gjør jo dette for å utøve makt. Derfor er det viktig å ta opp rasisme og fordommer med elevene og bevisstgjøre dem på dette. Men enda viktigere er at vi lærere vet hvordan vi skal takle dette. For mange lærere slår ikke ned på dette, mener Gilleberg.

– Bygdeungdom trenger forbilder

Sebastian Okshovd

– Jeg er stolt av den jeg er, sier Sebastian Okshovd.

Foto: Elin Fossum / NRK

Sebastian sier han kanskje en dag flytter tilbake til Valdres.

– Jeg elsker Valdres og vil gjerne tilbake om noen år. Da skal jeg skal prøve og ikke bry meg om hva folk sier, det er kanskje lettere når en er litt eldre, sier Sebastian.

– Jeg er stolt av den jeg er og er mer trygg nå. Og jeg vil gjerne hjelpe andre som har er i min situasjon. Derfor ble jeg med i en konkurranse kalt Mr. Gay.

Jeg ønsker å være et forbilde for homofile og bifile i bygde-Norge og være med å spre åpenhet og toleranse. Jeg vil vise at det er helt greit å være skeiv uansett hvor man kommer fra.

Sebastian Okshovd om Mr. Gay-konkurransen

– De som bor på bygda har et dilemma. De vil gjerne være seg selv fullt ut, men så vet de ikke hvordan familien vil reagere. Og de er redde for at for eksempel søsken kan bli ertet. Så det er ikke så lett, man trenger støtte, sier Sebastian.

Stephen Grindhaug

Sebastian Okshov fra Valdres ble nummer to i konkurransen 'Mr. Gay'. Her sammen vinner Stephen Grindhaug fra Karmøy (i midten) og Robin Johansen (20) fra Ulsteinvik som ble nummer tre.

Foto: Mr Gay Norway

SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND

  • Leter etter dement 88-åring

    Politiet leter etter en dement dame på 88 år. Hun ble sist sett i resepsjonen kl. 15. 88-åringen er ikledd blå dunjakke, grønn bukse og bruker briller. Politiet ber om tips på telefon 02800.

  • Brann i vogntog

    Det brenner i et vogntog på E6 ca. fem kilometer nord for Dombås. Nødetatene er på vei til stedet.

  • Ulykke E6 Sjoa

    Nødetatene er på vei til en ulykke på E6 ved Sjoa. Ifølge politiet har det vært en påkjørsel bakfra. Ulykkesomfang uklart.