Over en halv milliard kroner er investert for å ta imot unge idrettsutøvere fra hele verden under Ungdoms-OL om 100 dager: En ny deltagerlandsby er bygget for 315 millioner kroner, en ny curlinghall til 25 millioner står også klar. Det samme gjøre ny hockeyhall til 40 millioner. I tillegg er de fleste idrettsanleggene fra 1994 rustet opp.
Det betyr at Lillehammer bør søke om vinter-OL 2026, mener ordføreren.
OL I 2026: Ordfører Espen Granberg Johnsen mener at Oslos nei til OL i 2022 er et argument FOR en ny søknad fra Lillehammer.
Foto: Arne Sørenes / NRK– Nå kommer vi nok en gang til å bevise for IOC at vi kan arrangere store mesterskap, derfor mener jeg at vi ligger godt an til en ny søknad, sier Espen Granberg Johnsen.
– Bør satse på gjenbruk
Ordføreren mener at Oslos nei til OL i 2022 er et argument for en ny søknad fra Lillehammer.
– Jeg tror det er lettere å få en politisk tilslutning til at vi velger gjenbruk, og at vi benytter oss av de investeringene som er gjort, sier Granberg Johnsen.
Lillehammer-ordføreren mener også det er lettere å få oppslutning om Lillehammer fordi dette er en tydelig del av utviklinga av denne delen av landet.
– Det bør også være i Stortinget og regjeringas interesse, mener Granberg Johnsen.
Investeringer, Ungdoms-OL i Lillehammer 2016:
- Deltakerlandsby 315 millioner
- Vikingskipet (matter o.l.) 1,5 millioner
- Hafjell (vinterpark, vanntilførsel, tidtaking) 70 millioner
- Hoppbakken (profil, plast, diverse lillebakken) 20 millioner
- OL-museet (nytt på Maihaugen) 30 millioner
- Ungdomshall hockey 40 millioner
- Curlinghall 25 millioner
- Kristins Hall (fasade, garderobe, ventilasjon) 11,5 millioner
- Hunderfossen (start, tidtaking) 2,0 millioner
- Birken langrenn 42,5 millioner
- Birken skiskyting, 3,5 millioner
- Gjøvik fjellhall (matter) 0,5 million
Til sammen er det gjort investeringer for rundt regnet 561 millioner kroner i forbindelse med Ungdoms-OL.
360 studenthybler skal først brukes som deltagerlandsby under Ungdoms-OL.
Foto: Arne Sørenes / NRK
